Enda et skritt i feil retning for menneskerettsvernet i Europa

Den nye erklæringen om migrasjon fra Europarådets ministermøte 15. mai ble ikke det frontalangrepet på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mange fryktet. Likevel peker den mot en utvikling der menneskerettighetene i økende grad behandles som et hinder for strengere migrasjonspolitikk. Norge er ikke bare tilskuer til denne utviklingen, men har selv bidratt til å drive den fram. Det bør vekke bekymring.
I fjor sluttet Norge seg til initiativet fra blant andre Danmark og Italia om å legge press på EMD for å gi statene større handlingsrom i migrasjonspolitikken. Det ble omtalt som et «historisk gjennombrudd» for en strengere europeisk innvandringspolitikk. Kritikken handlet særlig om at domstolen i for stor grad begrenser staters mulighet til å utvise utlendinger, kontrollere grenser og føre en strengere migrasjonspolitikk.
Bak dette ligger en mer grunnleggende diskusjon om forholdet mellom statlig suverenitet og internasjonale menneskerettigheter. Når europeiske regjeringer ber om større handlingsrom i saker som i dag begrenses av menneskerettighetene, handler det også om hvor sterke begrensninger de fortsatt er villige til å akseptere på egen maktutøvelse.
Flytter grensene
Erklæringen som nå ble vedtatt i Chișinău, understreker fortsatt støtte til domstolens uavhengighet, menneskerettighetssystemet og at forbudet mot tortur og umenneskelig behandling er absolutt. Det er viktig. Samtidig er det vanskelig å overse retningen dokumentet peker i, og hva det i praksis innebærer.
Erklæringen legger betydelig vekt på staters skjønnsmargin, grensekontroll, nasjonal sikkerhet og behovet for større fleksibilitet i migrasjonssaker. Det åpnes også for videre arbeid med tredjelandsløsninger og «return hubs». Selv om formuleringene er mer balanserte enn mange fryktet, flyttes tyngdepunktet likevel gradvis i retning av større statlig handlingsrom og svakere internasjonal kontroll.
Når rettigheter i økende grad omtales som praktiske eller politiske hindringer, svekkes også respekten for selve menneskerettighetsvernet.
Maria Wasvik og Garima Singh
Antirasistisk Senter
Det er nettopp slike små forskyvninger det er grunn til å være oppmerksom på. Internasjonale domstoler må selvsagt tåle debatt og kritikk. Men når europeiske stater, med Norge i front, begynner å omtale menneskerettslige begrensninger som et problem som må håndteres, flyttes også grensene for hva slags politikk som framstår legitim.
Svekker respekten for menneskerettighetsvernet
EMD eksisterer for å kontrollere staters maktutøvelse opp mot grunnleggende rettigheter. Domstolen håndhever ikke regler den selv har funnet på, men forpliktelser statene selv har sluttet seg til gjennom menneskerettighetskonvensjoner. Derfor handler dette heller ikke bare om EMD som institusjon, men om den bredere viljen til å la menneskerettighetene sette reelle grenser for staters maktutøvelse. Når rettigheter i økende grad omtales som praktiske eller politiske hindringer, svekkes også respekten for selve menneskerettighetsvernet.
Norge burde i en slik situasjon bidra til å styrke tilliten til menneskerettighetene og de internasjonale institusjonene som skal håndheve dem – ikke gå foran i en utvikling der de gradvis framstilles som upraktiske og til hinder for effektiv migrasjonskontroll.
Emner i denne artikkelen
Innsikt

Joel Ystebø spør Espen Barth EideHva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere»?Besvart
Alf Erik Bergstøl Andersen spør Kjersti StensengVil statsråden ta initiativ til å vurdere om de som har VTA-plass kan levere sykemelding digitalt fremfor i papir format?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengRegnes en familie med to voksne og fem barn, med netto utbetaling inkludert bostøtte på 796 920 kroner i året, som vedvarende lavinntektsfamilie?Besvart
- Har boksamarbeid med Erna – skrev negativt om Sylvi i Dagblad-kommentar
- Økt barnetrygd har doblet statens utgifter. Syv av ni partier vil fortsette opptrappingen
- Flere norske datasentre har fått statlige lån. Ett av dem fikk over 700 millioner
- En terskel her og en plattform der – det blir fort bråk av slikt
- 35 kommuner kan være på «økonomisk svarteliste» til nyttår

















