Enighet i frontfagsoppgjøret etter mekling på overtid

Fellesforbundet og Norsk Industri kom søndag til enighet om en avtale, etter å ha meglet 13 timer på overtid. Rammen de landet på er beregnet til 4,4 prosent. Fellesforbundet fikk også gjennomslag for sitt krav om tariffesting av forskuttering av syke-, pleie- og foreldrepenger.
Rammen er dermed på samme nivå som i fjorårets mellomoppgjør.
– Det er en høy lønnsvekst etter vår vurdering. Særlig tatt i betraktning den urolige situasjonen i verden rundt oss, sa administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, da partene møtte pressen søndag ettermiddag.
– Men tatt i betraktning alternativet, som vil være å gå til en stor konflikt, så har vi valgt å akseptere skissen, legger han til.
Riksmekler Mats Ruland omtaler meklingene i årets frontfagsoppgjør som krevende, og rett før meklingsfristen gikk ut ved midnatt natt til søndag, sa han at partene sto lenger fra hverandre enn han hadde ønsket på det tidspunktet i meklingene.
– Det har vært ei tøff mekling, og jeg er glad vi har kommet i mål og har unngått en stor konflikt, sa han i etterkant av enigheten.
Rekordstort sentral tillegg
Det ble i år gitt et kronetillegg til alle på overenskomsten på kr 6,50. Rammevurderingen, som gjøres av NHO i forståelse med LO, beregner dette tarifftillegget til å utgjør en lønnsøkning på 1,9 prosent. Overhenget for industriarbeidere er i år på 1,3 prosent, og lønnsglidningen blir da på 1,2 prosent.
Det gis også et ekstra tillegg på kr 4,00 til ansatte på TEKO-delen (tekstil- og konfeksjonsindustrien) av industrioverenskomsten, som er de lavest lønnede på overenskomsten. Dette omfatter imidlertid bare i underkant av 2000 ansatte, så dette ekstratillegget har begrenset betydning for den totale rammen.
Av pengene som skal fordeles i år, kommer da 61 prosent i form av sentrale tarifftillegg, og bare 39 prosent er igjen å fordele lokalt.
Dette er en historisk høy sentral pott for oppgjørene i privat sektor. Før pandemioppgjøret i 2020, har det vanlige vært at minst to-tredjedeler av pengene er blitt fordelt lokalt. I årene etter dette, har tendensen gått mot noe større sentrale potter.
NHO slo fast i sin forhandlingsposisjon i forkant av årets oppgjør at de sentrale tilleggene ikke må utgjøre en «for stor del av rammen».
Det hører også til å ta med at man de siste tre årene har endt med en faktisk lønnsglidningen som har vært høyere, tildels betydelig høyere, enn det som ble lagt til grunn i rammevurderingene.
Fikk hjelp fra Stenseng
I løpet av den siste meklingsnatten henvendte riksmekler Ruland seg til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i brevs form, med en anmodning om hjelp fra regjeringen til å løse det betente spørsmålet om forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver.
Ruland skriver i brevet at partene mener at saksbehandlingstiden i Nav er for lang, og at dette må løses i trepartssamarbeidet. Regjeringen, som den tredje parten i samarbeidet, blir derfor anmodet om å «ta initativ til tiltak som kan sikre vesentlig kortere ventetid for bedrifter som forskutterer sykepenger til ansatte».
Stenseng kvitterer ut dette med en lovnad om at regjeringen er «innstilt på å iverksette nødvendige tiltak». Regjeringen vil i tillegg legge frem et lovforslag i Stortinget for å utvide arbeidsgivers frist for refusjon av sykepenger.
– Svarene vi fikk fra arbeidsminister Kjersti Stenseng var helt avgjørende for at vi kom til et enighet, uttaler Solberg til Frifagbevegelse.
I enigheten som er inngått, får Fellesforbundet i all hovedsak gjennomslag for sitt krav, men det er lagt inn en begrensning om at arbeidsgiver bare pålegges å forskuttere Nav-penger i inntil 4 måneder pr kalenderår. Den nye bestemmelsen gjøres gjeldende fra 1. januar neste år.
Fellesforbundet fikk ikke gjennomslag for sitt krav om rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år
til lege, helsestasjon eller tannlege.
Høyere enn anslag
I statsbudsjettet for 2026 anslo regjeringen en lønnsvekst på 4,0 prosent. Ettersom rammen i frontfaget også gjelder for oppgjørene i offentlig sektor, vil resultatet frontfagspartene endte på, også medføre en betydelig økning i lønnsutgiftene til stat og kommuner. Dette kommer i tillegg til at også den generelle prisveksten ligger an til å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettarbeidet.
Da regjeringen bommet kraftig med sitt prisvekstanslag i 2023, rykket daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, ut allerede i februar og lovte kommunene kompensasjon for de økte utgiftene. Jens Stoltenberg har ikke kommet med en slik forhåndslovnad i år. Det ligger likevel nå an til at han vil bli møtt med et krav om ekstra midler i årets reviderte budsjett, som regjeringen skal legge frem i midten av mai.
Rammen på 4,4 prosent ligger også høyere enn de fleste tidligere anslag fra andre prognosemiljø. SSB anslo så sent som i mars i år en årslønnsvekst på 4,0 prosent for 2026. Norges Bank hadde imidlertid oppjustert sin lønnsvekstprognose til 4,5 prosent i sin siste pengepolitiske rapport, så det noe høyere lønnsvekstnivået enn tidligere forventet var allerde regnet inn i sentralbankens seneste rentebeslutning.
Innsikt

Tom Staahle spør Jens StoltenbergKan statsråden redegjøre for hvorfor Tsjad er en god parallell til Norge i diskusjonen om redusert matmoms?Besvart
Morten Stordalen spør Terje AaslandMener statsråden energikartleggingsforskriften er treffsikker når den påfører SMBer høye kostnader for kjent energibruk?Besvart
Kathy Lie spør Jan Christian VestreHva mener helseministeren om beslutningen om å legge ned ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU?Besvart























