Altinget logo
Bli abonnent
Annonse

Epstein-høring: Dette er de 30 første spørsmålene Stortinget vil ha svar på

De norske Epstein-kontaktene og UDs rolle skal granskes. Men først blir det høringer i kontroll- og konstitusjonskomiteens regi. Torsdag startet brevvekslingen. 

En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite har besluttet at det skal åpnes høringer i Epstein-saken, i tillegg til granskingskommisjonen som Stortinget skal nedsette. 
En enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite har besluttet at det skal åpnes høringer i Epstein-saken, i tillegg til granskingskommisjonen som Stortinget skal nedsette. Foto: Thomas Fure / NTB
12. februar 2026 kl. 22:38

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør, Altinget.no

– En ekstraordinær sak kan kreve ekstraordinære løsninger. 

Det sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen Per-Willy Amundsen (Frp) torsdag etter at det ble enighet om å gå inn for åpne høringer i Epstein-saken.

Stortinget skal også sette ned en granskingskommisjon, men det blir et mer langsiktig arbeid. Allerede nå vil Stortinget ha mulighet til å innkalle både regjeringsmedlemmer og andre for å få svar. 

Det første som skjer, er at komiteen har sendt over 29 spørsmål til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som han får 12 dager på å svare på. 

Også Jonas Gahr Støre har fått et brev fra komiteen, men han får kun ett spørsmål: «Hvilke granskinger, tiltak og handlinger har regjeringen iverksatt i lys av avsløringene i de såkalte Epstein-filene?». 

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til de kritikkverdige forholdene som er avdekket i utenrikstjenesten i sitt brev. Det var fredag for to uker siden at over tre millioner dokumenter med Jeffrey Epsteins kommunikasjon ble offentliggjort. I dokumentene var en rekke fremtredende norske maktpersoner og -profiler: Thorbjørn Jagland, Mona Juul, Terje Rød-Larsen, Børge Brende, kronprinsesse Mette-Marit.

Siden da har Økokrim startet etterforskning, ransaket og siktet de tre førstnevnte. Parallelt med dette ønsker Stortinget mer informasjon. 

Dette er spørsmålene til Espen Barth Eide
  1. Hvilke kontrollmekanismer finnes i UD, for å sikre at embetspersoner overholder etiske retningslinjer og reglementer i tjeneste for Utenriksdepartementet, og hva skjer ved brudd på disse?
  2. Etter en tildelt sikkerhetsklarering, som embetspersoner i utenrikstjenesten må ha, føres det kontroll med bindinger eller personlige relasjoner som er relevante for sikkerhetsklareringen etter at den er tildelt, eller gjøres dette kun ved egenrapportering?
  3. Har det blitt ført løpende kontroll med eksterne miljøer som utenrikstjenesten samarbeider med og benytter seg av, i arbeidet utenfor landets grenser?
  4. Hvordan sikrer UD at mottakere av norske bistandsmidler er frie for bindinger til personer, nettverk eller institusjoner som kan undergrave menneskerettigheter, likestilling og rettsstat?
  5. Hvilke rutiner har UD for bakgrunnssjekk av organisasjoner, tenketanker og institutter som UD samarbeider med, eller som mottar støtte, særlig når det gjelder ledelse, styre og sentrale donorer?
  6. Er alle avtaler, tilskudd og samarbeidsformer med slike institusjoner offentlig tilgjengelige på en måte som gjør reell demokratisk kontroll mulig?
  7. Hvordan håndterer UD potensielle interessekonflikter når norske politikere eller tidligere statsråder sitter i styre eller råd i institusjoner som får tilskudd fra Norge eller politisk støtte?
  8. Finnes det klare retningslinjer for å unngå rolleblanding mellom offentlige verv, tidligere ministeransvar og private/internasjonale verv?
  9. Hvilken kanal har tilsatte, diplomater eller samarbeidspartnere for å varsle dersom de opplever at relasjoner, nettverk eller styreverv skaper risiko for eller uheldig påvirker tildeling av midler eller politiske prioriteringer?
  10. Hvordan sikrer UD at organisasjoner som mottar norske bistandsmidler ikke har bindinger til personer eller nettverk som kan undergrave menneskerettigheter, likestilling eller rettsstat?
  11. Hva lærte UD av Riksrevisjonens funn om mangelfull kontroll med IPI, og hvordan er denne lærdommen fulgt opp i dagens tilskuddsforvaltning?
  12. Har UD gjennomført en intern revisjon av tilskuddsforvaltningen etter Riksrevisjonens rapport om IPI?
  13. Hvilke konkrete endringer er gjort i UD sine retningslinjer for tilskuddsforvaltning de siste fem årene?
  14. Hvordan sikrer UD at alle vurderinger knyttet til tildeling av midler blir dokumenterte og sporbare, slik Riksrevisjonen tidligere har etterlyst?
  15. Kan UD gi en oversikt over samtlige institusjoner, stiftelser m.v. som mottar midler over UD sitt budsjettområde der nåværende eller tidligere norske politikere er involvert gjennom f.eks. styre, daglig ledelse m.m.
  16. Hvilke organisasjoner, stiftelser og NGO-er har mottatt støtte over flere år uten åpen konkurranse?
  17. Finnes det tilfeller der personer har gått direkte mellom UD og mottakerorganisasjoner (karriereovergang begge veier)?
  18. Hvor mange habilitetserklæringer er levert av toppledere i UD siden 1990, hvem har foretatt habilitetsvurderinger, og hvem har hatt beslutningsmyndighet? Komiteen ber om å få innsyn i disse vurderingene.
  19. The Times skriver at polsk, fransk og britisk etterretningstjeneste forsøker å finne ut om dette kan være «historiens største honningfelle-operasjon». Har UD hatt noen interne bekymringer om tematikken, ref. varselet som UD mottok i 2019?
  20. Er UD kjent med at det kan ha vært alvorlige sikkerhetslekkasjer mot våre naboer i øst, i forbindelse med virket til de norske samfunnstoppene som er nevnt i Epstein-filene?
  21. Hva gjør UD for å granske de norske samfunnstoppene som er nevnt i Epstein-filene sine eventuelle bindinger til Russland?
  22. Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan varselet mot IPI som UD mottok i 2019 ble håndtert, og gjorde UD noen egne undersøkelser om IPI og tilskuddene som var gitt i perioden varselet gjaldt?
  23. Hvorfor delte ikke UD varselet med Riksrevisjonen, i forkant av at Riksrevisjonen skulle sette rammene for sine undersøkelser av tilskudd til IPI?
  24. Fikk UD en tilbakemelding fra Riksadvokaten om oppfølgingen av varselet om IPI?
  25. Riksrevisjonen og UD kontaktet på midten av 2000-tallet Terje Rød-Larsen for å få utlevert et privat arkiv han sitter på etter Oslo-prosessen, noe Rød-Larsen motsatte seg. Ifølge Klassekampen skal saken så ha blitt lukket av UD via daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre.
    a. Hva lå til grunn for at Støre valgte å lukke saken?
    b. Hva konkret gjør UD for å få arkivet utlevert, og vil regjeringen sørge for at det blir åpnet for offentligheten?
  26. Kan utenriksministeren redegjøre for UDs involvering i prosessen som ledet til at Thorbjørn Jagland ble valgt til leder for Europarådet i 2009, deriblant hvor mye penger som eventuelt ble brukt og hvilke kontakter eller nettverk som ble benyttet?
  27. Kan utenriksministeren redegjøre for UDs rolle i kampanjen for at Norge skulle velges til FNs sikkerhetsråd i 2021, deriblant hvor mye penger som ble brukt og hvilke kontakter eller nettverk som ble benyttet?
  28. Kan UD redegjøre for omfanget av pengeoverføringer fra staten til IPI og WEF, og betalte verv eller stillinger til nordmenn med bakgrunn som politikere eller diplomater i disse organisasjonene, og redegjøre for om lignende forhold gjelder mellom Norge og andre internasjonale organisasjoner?
  29. Komiteen ber utenriksministeren oversende departementets egne gjennomganger av håndteringen av IPI-varselet i 2019, og all dokumentasjon som kan bidra til å belyse UDs håndtering av IPI-varselet. Komiteen ber også utenriksministeren oversende dokumenter som viser kontakten mellom UD og Terje Rød-Larsen om Rød-Larsens private arkiv etter Oslo-prosessen. 

Artikkelen er skrevet av

Veslemøy Hedvig Østrem

Sjefredaktør, Altinget.no

ves@altinget.no

Omtalte personer

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)

Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap)

Per-Willy Amundsen

Stortingsrepresentant (Frp), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen

Tags
Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse

Siste

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026