Er digital suverenitet i det hele tatt mulig?

18.november i år brøt deler av internett sammen. I flere timer var det umulig å bruke tjenester som ChatGPT, Spotify eller X. Om lag en femtedel av alle nettsteder skal ha blitt påvirket. Dette var ikke et dataangrep fra russere eller kriminelle hackere, men skyldtes interne feil hos det amerikanske teknologiselskapet Cloudflare.
De fleste av oss benytter sikkerhets og nettverkstjenester fra dette selskapet daglig, uten at vi nødvendigvis er klar over det.
Cloudflare er ikke skurken i denne historien, de leverer gode og viktige tjenester. Problemet er konsentrasjonen av digitale funksjoner som gjør internett så sårbart for feil, denne gangen hos dette ene selskapet. At eierskapet ligger hos noen få store teknologiselskaper gir en særlig sårbarhet.
Fra desentralisering til monopol
Det er ikke bare selskapenes størrelse og tilnærmede monopolmakt som er problemet, men også teknisk robusthet og konsentrasjon i leverandørkjeder.
Da internett ble bygget på 1970-, 80- og 90-tallet, var ideen nettopp det motsatte: ved å desentralisere alle funksjoner, og ikke ha noen sentrale eiere, ville internett fortsette å fungere godt for de fleste selv når lokale feil oppsto.
Denne gangen måtte alle vente på at feilen rettes opp av Cloudflare, det var altså ett privat selskaper som hadde all kontroll og styring.
Sårbar hvis Microsoft går ned
Sosiale medier reagerte instinktivt med påstander om at «internett er ødelagt», sammen med nye memes som viste hvor sårbart internett er blitt. Bilde av et vaklevorent tårn dukket opp, der fundamentet var nettopp Cloudflare og de andre store private selskapene vi er avhengig av for at nettet skal fungere. Inn fra høyre var det tegnet inn en liten rød fugl som en kule mot det skjøre byggverket, med tittelen «Whatever Microsoft is doing».
Arbeidsdagen ville gått i stå for veldig mange nordmenn hvis Microsoft hadde tatt seg en pause. Microsoft 365 er nærmest enerådende på kontorene i det ganske land, og nå gir Co-pilot KI-tjenester på toppen. Co-pilot skal etter sigende rulles ut i hele offentlig sektor.
Da den internasjonale straffedomstolen nylig valgte å bytte ut Microsoft Office med et tysk system med åpen kildekode, var det først og fremst et ønske om uavhengighet skriver Nandor Knust og Michael Alexander Riegler i Dagens Næringsliv 23.november- et konkret forsøk på å ta tilbake kontroll og makt.
Trygge norske data
Det er ikke et enkeltstående tilfelle. Konsentrasjonen av makt og kontroll er tydeligst i sosiale medie-appene, men minst like sterk i det som er mindre synlig, som datalagring. De største som Azure, Amazon Web Services, Google Cloud har en strukturell makt som gjør at veldig mange rammes når deres tjenester ikke fungerer.
Det er stor usikkerhet forbundet med å gjøre seg så avhengig av en enkelt leverandør som på kort varsel kan slukke lyset eller endre betingelsene. Vi må ha en plan B, var derfor budskapet til Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung da hun nylig innledet på Attack-konferansen.
Digital suverenitet
18.november, samme dagen som Cloudflare-feilene viste internetts sårbarhet, signerte EU-medlemslandene en «Declaration for European Digital Sovereignty» i Berlin.
Kontroll over data, trygghet for den digitale infrastrukturen, autonomi til å bestemme hvordan kritisk teknologi skal utvikles og styres. Alt dette og mer til kan man pakke inn i begrepet «digital suverenitet».
I EU har ambisjonene vært der lenge, og allerede i sin state of the union-tale i 2020 beskrev Europakommisjonens president Ursula von der Leyen digital suverenitet som Europas mulighet til å forme sin digitale fremtid selv, i stedet for å få den diktert av andre makter, og knyttet dette til kontroll over data, teknologi og infrastruktur.
Siden den gang har EU vist betydelige muskler når det gjelder regulering av teknologiselskapene, men andre deler av «digital suverenitet» har det vist seg vanskeligere å levere på.
Erfaringene med å lage egne statlige skytjenester, som det store prosjektet Gaia-X har vært temmelig nedslående. Kostnadene med utvikling har vært store, og resultatene har langt på vei uteblitt. Politico går langt i å konkludere med at det hele var mislykket.
På EU-møtet i november tok Frankrike og Tyskland en lederrolle og nedsatte en felles arbeidsgruppe skal arbeide med digital suverenitet på områder som skytjenester, kunstig intelligens og cybersikkerhet. Målet er å utvikle konkrete tiltak, og resultatene av arbeidet skal legges frem for det fransk-tyske ministerrådet i 2026.
Om Norge virkelig har ambisjoner om å øke sin digitale suverenitet, er det arbeidet i EU man burde følge nøye med på.
Imens i USA…
EU har til nå lagt mest vekt på regulering, mens USA og Kina konkurrerer om teknologisk overlegenhet og kontroll over forsyningskjeder. Nå møter USA Kinas statlig støttede utvikling med en kraftfull satsing på kunstig intelligens.
President Trump lanserte «the genesis mission» i en presidentordre 24. november. Dette er et gigantisk forskningsprogram som skal gi tilgang til offentlige datasett, sikre skylagring og koble sammen forskningsmiljøer med superdatamaskiner. Det overordnede målet skal være å styrke amerikansk forskning og innovasjon, økonomisk konkurransekraft- og nasjonal sikkerhet. Prosjektet samarbeider med de store selskapene, som OpenAI, AWS, Microsoft, IBM og Google.
Det pågår et rustningskappløp om kunstig intelligens, og nasjonal sikkerhet kobles stadig oftere til spørsmål om teknologisk sårbarhet. Det må alle land ta inn over seg, også Norge. Derfor er budskapet fra digitaliseringsminister Tung om en plan B viktig. Det store spørsmålet gjenstår imidlertid: Hvordan?
Artikkelen er skrevet av
- Nå koster staten over 2000 milliarder kroner
- Stort helseskille i befolkningen knyttes til økonomi og bakgrunn: – Blir litt lei meg, sier Vestre
- Jeg skulle ønske Marhaug turte å være litt nysgjerrig
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- Salget av Altinget og Mandag Morgen til JP/Politikens Hus er godkjent



















