Er hvileputene i ferd med å ta over norsk energipolitikk?

Mindre strøm til overs om kort tid

Både NVE og Statnetts analyser viser at Norge trolig går mot en knappere kraftbalanse allerede om få år.

Det betyr at det vil være et lavere overskudd av produksjon av strøm sammenlignet med forbruket. Mer strøm kan sikres gjennom frigjøring av eksisterende strømforbruk gjennom energieffektivisering samt ved å bygge ut mer fornybar energi.

Det bygges ut svært lite ny fornybar energi i Norge for tiden. Dette står i sterk kontrast til landene rundt oss. Ifølge NVE ble det i fjor kun bygget ut 0,6TWh ny kraft i Norge. Satsing på vindkraft møter motvind både på land og til havs.

CICEROs klimaundersøkelse viser økende skepsis over tid til utbygging av vindkraft blant velgere i alle stortingspartiene.

Kjernekraft er for noen en god fremtidsvy, men fremstår som luftslott for andre

Tross flere grep de siste årene – vetorett og produksjonsavgift til kommunene – er det fortsatt rom for politikkutvikling for å sikre tilgang til mer strøm i Norge de neste 5-10 årene.

Akkurat hvor mye strøm som trengs framover, er det ulike synspunkter på. Det er også mye usikkerhet rundt hvordan forbruket av strøm vil utvikle seg. Økt forbruk skyldes blant annet elektrifisering og ny industribygging. Etablerte bedrifter innenfor kraftkrevende industri vektlegger også behovet for tilgang til mer strøm for å godtgjøre videre investeringer.

Alle partiene på Stortinget erkjenner behovet for mer strøm, noe som også fremgår av partiprogrammene. Politisk er det imidlertid lite enighet å spore om hvilke grep som bør tas for hvordan vi i Norge kan sikre oss tilgang til mer strøm de neste årene.

Vi trenger at politikerne diskuterer dette og bryner seg på hverandre med sikte på å finne løsninger for dette som ligger nærmere i tid enn kjernekraft.

Kjernekraftforskning kan gi energipolitisk handlingsrom på sikt

Utvalget anbefalte myndighetene å igangsette grunnleggende kompetanseheving og forskning for å danne grunnlag for å faktisk kunne satse på kjernekraft – om det skulle være politisk ønskelig, også i lys av hvordan kjernekraftteknologi og kostnadsnivå faktisk utvikler seg de neste årene.

Forskning på kjernekraft bør også bringe mer kunnskap om samspillet med andre energibærere – teknologisk, markedsmessig, regulatorisk og politisk. Dette vil være relevant enten vi satser på kjernekraft her til lands eller handler strøm med våre naboland som har kjernekraft.

En slik forskningssatsning kan gi energipolitisk handlefrihet til å velge kjernekraft når tiden er moden. Det er imidlertid tvilsomt om kjernekraftforkjempere slår seg til ro med dette.

Politisk oppmerksomhet er en knapp ressurs

Knapphet på politisk oppmerksomhet gjør at hvileputepolitikk kan stå i veien for å ta tak i presserende problemer på kort sikt. Sagt på en annen måte: Dersom alt søkelys settes på løsninger som kanskje kan tas i bruk på lang sikt, kan det bli vanskeligere å få på plass tiltak som monner på kortere sikt – og som trengs for å nå klimamålene.

Et klassisk motargument mot en slik hvileputekritikk er at det er mulig å satse på flere ting parallelt. Dette er både åpenbart og feil på samme tid.

Interessen for kjernekraft fjerner momentum for utbygging av fornybar energi

Åpenbart fordi det selvfølgelig er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø målbærer dette når han i Aftenposten nylig argumenterte for at satsing på kjernekraft ikke er til hinder for satsing på fornybar energi.

Det er likevel feil fordi politisk oppmerksomhet er en knapp ressurs.

Dette understøttes også av statsvitenskapelig forskning. Blant annet vet vi at det til enhver tid kun er et mindre antall saker som får politisk oppmerksomhet på høyeste nivå. Det er også ganske åpenbart at tid er den knappeste ressursen for travle mennesker, som politikerne gjerne er.

Nok utfordringer å ta tak i

Det er heller ikke manko på spørsmål som norske energipolitikere står overfor og må bryne seg på for å finne gode løsninger.

For å nevne noe: Energisektoren står midt i omfattende endringer og svært krevende utfordringer – energiomstilling og endringer i produksjons- og forbruksmønstre, energikrise, geopolitiske spenninger rundt energiforsyning og nye sikkerhetstrusler (for å nevne noe!).

Det norske kraftsystemet er koblet til et europeisk kraftsystem i stor endring, vi har en petroleumssektor som ligger an til lavere produksjonsnivå i årene som kommer, vi trenger å redusere klimautslipp og ta vare på naturen og prioritere hvor og når den kan bygges ned, og vi må sikre at industrien har gode rammebetingelser.

Dersom alt søkelys settes på løsninger som kanskje kan tas i bruk på lang sikt, kan det bli vanskeligere å få på plass tiltak som monner på kortere sikt – og som trengs for å nå klimamålene

Ikke minst er det avgjørende at politikken i en tid med store endringer har legitimitet i befolkningen.

Dermed er det ikke bare strøm som er et knapphetsgode: Også energipolitisk oppmerksomhet blir en meget knapp ressurs i årene som kommer.

Oppmerksomhet er heller ikke noe som bør spres for tynt hvis man skal jobbe for store endringer som står seg i et langsiktig perspektiv.

Skal krevende problemer med store kontroverser løses trengs mye oppmerksomhet fra våre folkevalgte. Å gi kjernekraft noe politisk oppmerksomhet er ikke til hinder for satsing på fornybar energi eller andre energipolitiske spørsmål. Å gi kjernekraft mye politisk oppmerksomhet går på bekostning av tid til å ta tak i presserende energipolitiske utfordringer.

La oss slippe energipolitisk pute-tv 

Hvileputepolitikk betyr politiske debatter som i praksis blir lite mer enn pute-tv. Selv om temperaturen kan bli høy, er slike debatter preget av enkle argumenter med lite rom for komplekse eller modige politiske avveininger og valg. Pute-tv er kjedelig i sin forutsigbarhet, men også frustrerende i mangel på nye innganger til velkjente utfordringer.

Hvis det blir for mange hvileputer og all tid går med på å diskutere disse tingene, blir det mindre tid til alt annet. Det er gøy med putekrig, men det løser ikke problemene vi står i i dag.