Et skrikende behov for kunnskap om barn – til hvilken pris?

Camilla Stoltenberg, Martin Flatø, Fartein Ask Torvik og Karin Monstad skriver i Altinget at vi har et skrikende behov for kunnskap om barn og at dette legitimerer opprettelsen av et nasjonalt individregister. 

Det er viktig at vi som forsker på og om barn og unge, tar personvern på det aller største alvor.

Anne Greve
Professor i barnehagepedagogikk, OsloMet

De forsøker å imøtekomme min kritikk om at et slikt register vil være et totalt brudd på barns og unges personvern, og slår helt enkelt fast at «det har aldri vært lekkasjer fra nasjonale registre». Stoltenberg med flere neglisjerer dermed beviselige data om at slike lekkasjer forekommer. 

NRK meldte i 2024 om alvorlige personvernbrudd i NAV, der 17.200 ansatte en årrekke feilaktig har hatt tilgang til sensitive notater om 1.377 leger. 

I 2023 kunne NRK melde om at NAV har opprettet lister med personlig, sensitiv informasjon som ved en feil har ligget tilgjengelig for de fleste NAV-ansatte. 

Lukrativ vare

Ja, man kan toe sine hender og si at lekkasjer ikke skal forekomme, men det forekommer altså likevel. I Kunnskapsdepartementets forslag står det at data om barna skal kobles til andre nasjonale registre, det vil blant annet si at det kan kobles til registre fra Nav. 

Sensitive persondata er en lukrativ vare i et internasjonalt marked, ikke minst i kriminelle miljøer. Forslaget om opprettelsen av et nasjonalt individregister innebærer at svært sensitive personopplysninger om alle norske barn skal registreres, og dette skal skje uten at foreldre har rett til å reservere seg, be om sletting eller rette opp egne personopplysninger.

Retten til personvern er nedfelt i Grunnloven, i Barnekonvensjonen og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 8). Det er viktig at vi som forsker på og om barn og unge, tar personvern på det aller største alvor.