EU-ministre fritar banker og pensjonsfond fra krav om åpenhet – norske regler er allerede strengere

Når et selskap importerer metaller til solceller, bomull til klesproduksjon eller kakao til sjokoladeplater, må det sørge for at produktet er opprettet under riktige forhold.

Det vil si uten for eksempel slave- eller barnearbeid, uten å sette arbeidere i fare eller på bekostning av lokalmiljøet.

Dette er kjernen i loven om virksomhetsansvar – den lovfestete aktsomhetsvurdering av menneskerettigheter og bærekraft – som EUs konkurranseministre fikk videre gjennom systemet på torsdag.

Dette skjedde imidlertid ikke uten at direktivet ble svekket, slik menneskerettighetsorganisasjoner hadde fryktet. EU-landenes kompromiss innebærer blant annet at medlemslandene må unnta finanssektoren, som banker og pensjonskasser, fra reglene.

Europeiske investorer kan fortsette å investere i prosjekter som skader mennesker og planeten.

Mark Dummett
Direktør for næringsliv og menneskerettigheter i Amnesty International

– Europeiske investorer kan fortsette å investere i prosjekter som skader mennesker og planeten, sier Mark Dummett, direktør for næringsliv og menneskerettigheter i Amnesty International.

Ifølge EU selv er direktivet avgjørende for å skape en grønn økonomi i tråd med European Green Deal og FNs bærekraftsmål. Konkret krever det at selskaper foretar en risikovurdering av verdikjeden og iverksetter tiltak

Dansk minister: Det er bare begynnelsen

Næringsminister i Danmark Simon Kollerup (Socialdemokratiet) deltok på ministerrådsmøtet. Til tross for kompromisset er han en «fornøyd minister» når Alltinget møter ham i Brussel torsdag.

– Jeg skulle gjerne sett at finanssektoren hadde blitt en mye mer direkte del av denne løsningen. Det er de som låner ut pengene. Det er de som har sitter med ansvaret for pengestrømmene. Og det er de som har en stor del av dialogen med både store og små selskaper, sier Simon Kollerup.

– Men det er et viktig og positivt skritt fremover, sier han.

Den tsjekkiske industri- og handelsminister Jozef Sikela kalte direktivet et «skjørt kompromiss» med den «fellesnevneren at alle er like misfornøyde».

Forslaget skal nå videre i lovgivningsprosessen sammen med Europaparlamentet. Flere håper at sterkere forpliktelser for finanssektoren da kan komme tilbake igjen i direktivet.

Gjelder kun store selskaper – strengere i Norge

I Norge er det allerede strengere regler om åpenhet for selskaper. 

Men Kim Gabrielli, leder for UN Global Compact sier til Altinget Norge at dette er et skritt i riktig retning fra EUs side. 

– Vi i UN Global Compact Norge ønsker direktivet velkommen, men hadde ønsket det ville gå lengre. Selvom direktivet er mindre ambisiøst enn den norske lovgivingen, så er det likevel et stort skritt i riktig retning fordi den pålegger de største bedriftene å ha orden i egen verdikjede når det gjelder menneskerettigheter, sier Gabrielli til Altinget. 

I motsetning til FNs og OECDs retningslinjer gjelder altså EU-direktivet bare for selskaper med mer enn 500 ansatte og en årlig omsetning som tilsvarer mer enn 1,5 milliarder norske kroner. I høyrisikosektorer som tekstil og gruvedrift er grensen 250 ansatte og 420 millioner norske kroner.

Altså dekker loven bare om lag en prosent av EUs virksomheter. 

Norge er rett og slett verdensledende når det gjelder å stille krav til bedrifter innen menneskerettigheter.

Kim Gabrielli
Leder for UN Global Compact Norge

– Den norske Åpenhetsloven omfatter til sammenligning rundt 8000 selskaper fra 50 ansatte. EU legger lista lavere. Dermed gjelder loven kun direkte for et sted mellom 13.000 og 17.000 selskaper i hele EU. Den norske lovgivingen er derfor langt mer ambisiøs og stiller allerede høyere krav enn det som kommer fra EU her. Norge er rett og slett verdensledende når det gjelder å stille krav til bedrifter innen menneskerettigheter, sier Gabrielli.

Komplisert fødsel

Direktivet har vært underveis i flere år og har to ganger blitt dumpet av EU-kommisjonens eget kvalitetssikringsorgan før det ble lagt frem av Kommisjonen i februar.

Den danske næringsministeren vil ikke spekulere i prosessen. 

– Jeg tror man kan si mye om prosessen bak dette forslaget. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg er helt overbevist om at vi med lovpålagt due diligence nå har fått ballen i mål rundt en viktig dansk prioritering, nemlig at det blir en naturlig del for en konsernledelse å ta ansvar for klima, miljø, samfunn og menneskerettigheter, sier han.

Statsråden mener også at direktivet er et skritt videre i forhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECD.

– Dette blir et konkret lovverk man må leve opp til, i stedet for de mer ulne føringer som har eksistert internasjonalt til nå, sier Kollerup.

Innfasing

EUs ministre har gått inn for at direktivet skal fases gradvis inn og i første omgang bare gjelde selskaper med mer enn 1000 ansatte og en årlig omsetning på 3 milliarder norske kroner.

– Burde små og mellomstore bedrifter vært omfattet av direktivet?

– Det er fornuftig å starte med de aller største selskapene, som faktisk utgjør en stor del av den europeiske økonomien. Når man stiller helt konkrete krav til dem, vil mange av deres underleverandører automatisk måtte leve opp til de samme forpliktelsene, sier Simon Kollerup.

Direktivet er fortsatt ikke endelig vedtatt. I mars skal Europaparlamentets juridiske komité stemme over forslaget. 

---

Artikkelen ble først publisert hos danske Altinget.