EU-støtten øker i befolkningen

Norsk Medborgerpanel (NMP) gjennomførte nylig en undersøkelse om innbyggere i Norges holdning til EU-medlemskap og tilstedeværelsen av NATO-allierte styrker i Øst Europa. I et kort Medborgernotat sammenligner Endre Tvinnereim ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen tall som tydelig viser et skifte i norske holdninger.
Dataene kommer fra spørsmål stilt i Norsk Medborgerpanel (NMP). NMP er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE, og er et non-profit prosjekt utelukkende benyttet til forskningsformål. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen, som noen ganger i året inviteres til å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk.
Siden 1963 har Norge søkt tre ganger om å bli med i EU. Den franske presidenten Charles de Gaulle la ned en ensidig veto mot britisk medlemskap, som igjen stoppet de norske, danske og irske søknadene. Samme skjebne ble gjentatt i 1967 før de Gaulle gikk av i 1969. Siden den gang har Norge hatt to folkeavstemninger der begge avstemningene ga seier til nei-siden. Siden forrige avstemning i 1994, har 16 nasjoner sluttet seg til EU, Storbritannia har gått ut og vi har vært vitne til to økonomiske kriser, en pandemi og nylig en invasjon av Ukraina.
Da NMP først gjennomførte undersøkelsen i 2016, anslo resultatene at ca. 26 prosent av folk bosatt i Norge var positive til Norsk EU-medlemskap. Den samme studien ble gjennomført igjen i 2022 som viser en betydelig forskjell der hele 40 prosent av befolkningen nå er positive til medlemskapet.
Mens studien utført i 2016 indikerte at omtrent 40 prosent av innbyggerne anså NATOs tilstedeværelse i Øst-Europa som enten svært eller litt negativt, anslår de siste resultatene at dette tallet har sunket til rundt 17 prosent. På motsatt side har andelen deltakere som sa at de enten var veldig eller litt positive til denne tilstedeværelsen økt fra 27 til 40 prosent. Mens det estimerte antallet av positive til tilstedeværelsen i Øst-Europa fortsatt er under halvparten, indikerer tallene en holdningsendring i favør av økt åpenhet for internasjonalt samarbeid.
Forhold knyttet til utvalg, vekting av data og spørsmålsformuleringer vil alltid innebære en viss usikkerhet. Ikke desto mindre er vi overbevist om at våre data er tegn på betydelige endringer i holdninger til utenrikspolitiske spørsmål.
Endre Tvinnereim
Les hele Medborgernotat her.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart

















