Flere rettigheter hjelper lite når få får behandling

Ved å la pengene følge pasienten gjennom Helfo-ordningen, kan grupper som i dag har rett til gratis behandling i offentlig sektor få behandling hos private aktører. Det samme gjelder dersom nye grupper innlemmes eller rettighetene utvides i årene fremover. Det kan være løsningen på regjeringens tannhelse-floke.

Regjeringen arbeider nå med en lovproposisjon for en tannhelsereform som etter planen skal sendes på høring til høsten. Høringsnotatet skal presentere tre ulike modeller for fremtidens tannhelsetjeneste, hvor minst én av modellene skal være en frikortordning.

Pasienter som i dag har rett til gratis eller subsidiert tannhelsehjelp i det offentlige, opplever lange ventetider for nødvendig behandling. Et press som har økt ytterligere etter at retten til nødvendig tannhelsehjelp ble utvidet til og med 28 år. Konsekvensen er at tilstander som kunne vært behandlet tidlig, utvikler seg til større og mer kompliserte problemer. De som har råd, betaler seg ut av ventelistene, mens resten må gå unødvendig lenge med smerter og ubehag.

Kapasiteten må brukes bedre

Helsedirektoratet anslår at gratis tannundersøkelse annet hvert år for alle mellom 29 og 80 år alene vil koste over 3,5 milliarder kroner årlig, før noen form for videre behandling er gitt. I en situasjon med stramme helsebudsjetter må ressursene prioriteres der behovet og den samlede helsegevinsten er størst. En universell frikortordning er ikke løsningen. 

De som har råd, betaler seg ut av ventelistene, mens resten må gå unødvendig lenge med smerter og ubehag.

Martin Langaas
Fagdirektør, NHO Geneo Helse og velferd

Norge har i dag en velfungerende tannhelsetjeneste der private aktører står for om lag 70 prosent av den samlede behandlingen. Fremfor å bruke store ressurser på å bygge opp nye strukturer og offentlig byråkrati, bør myndighetene videreutvikle ordninger som allerede fungerer. Ved å la pengene følge pasienten gjennom Helfo-ordningen kan også grupper som i dag har rett til gratis behandling i offentlig sektor få behandling hos private aktører.

Det samme gjelder dersom nye grupper innlemmes eller rettighetene utvides i årene fremover. Samtidig er det viktig å erkjenne at enkelte pasienter har reelle økonomiske utfordringer knyttet til tannbehandling. For disse pasientene er økonomisk sosialhjelp gjennom Nav en viktig sikkerhetsmekanisme.

På den måten kan man utnytte den samlede kapasiteten i tannhelsetjenesten, samtidig som pasientene får kortere ventetid og større valgfrihet. Det vil også gi bedre ressursbruk. Norge har allerede høy kompetanse, moderne klinikker og betydelige private investeringer i teknologi og fagutvikling. Da bør målet være å bruke og videreutvikle den kapasiteten som allerede finnes.

Uansett hvilken tannhelse-modell man lander på, er det vanskelig å komme utenom at den samlede kapasiteten i tannhelsetjenesten må brukes bedre enn i dag. Hvis ikke risikerer vi flere rettigheter på papiret, men lengre ventelister i praksis.