For hver krone som går til Forsvaret, bør minst 10 øre gå til fredsbygging

Med nok et rekordår for antall konflikter i verden og barn som blir utsatt for grove forbrytelser, haster det å få på plass løsninger som kan snu den skremmende trenden. Skremmende er det også for nordmenn, som kjenner på at krigen kryper nærmere og nærmere egen dørstokk. Den urolige tiden vi lever, i vil kreve mye av en regjering som har gått til valg på «trygghet for morgendagen og tro på framtida».
Å skille mellom fred hjemme og fred ute er i beste fall ønsketenkning.
Henriette Westhrin
Generalsekretær, Redd Barna
Da er det spesielt bekymringsverdig at man velger en ensidig satsing på eget forsvarsbudsjett og beredskap for å møte en konfliktfylt verden. Siden 2020 har Norges forsvarsutgifter økt med 132 prosent. Fredsinnsatsen har stått stille. I revidert budsjett for 2025 utgjør investeringer i fred bare 3,8 prosent av forsvarsbudsjettet – en halvering fra forrige langtidsplanperiode.
Som forklaring på dette paradokset sier statssekretær Eivind Vad Petterson (Ap) i Utenriksdepartementet at den viktigste oppgaven nå er å ivareta fred, frihet og trygghet her hjemme – og at det gjøres best gjennom investering i Forsvaret. Å skille mellom fred hjemme og fred ute er i beste fall ønsketenkning for en liten demokratisk stat i nord med åpen økonomi i en stadig krympende verden. Dette slår Regjeringen selv fast i den nasjonale sikkerhetsstrategien som kom ut i mai.
Fredsarbeid er strategisk sikkerhetspolitikk
At en ensidig satsing på opprustning er den klokeste måten å bygge en framtid man kan ha tro på, er også heller tvilsomt. Det erkjenner Regjeringen i Stortingsmeldingen om «Norges innsats for fred og konfliktløsning i en urolig verden» som kom i juni. Her fremheves det at både diplomati for fred og konfliktløsning, bistand som retter seg mot å bekjempe årsakene til konflikter og multilaterale nedrustningsforpliktelser, er blant Norges viktigste innsatslinjer for en tryggere verden. Det er videre «sammenvevd med resten av Norges utenrikspolitiske innsats for å trygge vår egen sikkerhet og velferd og finne felles løsninger på globale utfordringer.»
Det er ikke en radikal omlegging, men et ansvarlig første skritt for å gjenopprette balansen.
Henriette Westhrin
Generalsekretær, Redd Barna
Fredsarbeid er ikke idealisme – det er strategisk sikkerhetspolitikk. For å underbygge dette poenget kan det trekkes frem at militære ledere selv sier at diplomati og forebygging er billigere og mer effektivt enn militære virkemidler. For ikke å snakke om alle de menneskelige lidelsene som spares ved å forebygge konflikt. Vår egen forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa senest i et intervju i fjor at «det er helt opplagt» at militære virkemidler ikke kan løse alle de utfordringene verden står overfor nå – man må bruke hele verktøykassa, inkludert dialog, bistand og globalt samarbeid.
Balansen må gjenopprettes
Redd Barna foreslår at for hver krone som går til Forsvaret, må minst 10 øre gå til internasjonale tiltak som forebygger konflikt og bygger fred. Det ville gitt et fredsbudsjett på 17 milliarder kroner – omtrent en fordobling av dagens innsats. Det er ikke en radikal omlegging, men et ansvarlig første skritt for å gjenopprette balansen vi hadde i forrige langtidsplan-periode.
Norge har ressursene, erfaringen og innsikten som trengs for å være en stemme for fred. Nå må den gjenvalgte Arbeiderparti-regjeringen vise at de også har den politiske viljen. Vi forventer at regjeringen følger opp sine egne strategier og meldinger – og gjenoppretter balansen mellom investeringer i militærmakt og fredsarbeid. En tiendedel til fred er ikke bare mulig. Det er nødvendig.
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
- Nå koster staten over 2000 milliarder kroner
- Stort helseskille i befolkningen knyttes til økonomi og bakgrunn: – Blir litt lei meg, sier Vestre
- To stortingsveteraner og én statssekretær vil bli statsforvalter i Trøndelag
- Jeg skulle ønske Marhaug turte å være litt nysgjerrig
- De grusomme, men beleilige krigene



















