Fredsforhandlingene er en maskerade som tjener Trumps og Putins egne interesser

Ingen tegn til avtale

Uansett hvordan man snur og vender på det, finnes det ingen tegn til at Putin er villig til å inngå en reell avtale. Den freden Putin snakker om, er en russisk fred. Det betyr at Russland får Novorossija, som vil etterlate resten av Ukraina så svekket at landet ville bli kvalt. Dermed ville Putins mål om en marionettregjering for Kreml i Kyiv kunne realiseres.

Foruten de politiske kravene fra Putin, er det ingenting i de russiske militære operasjonene som tyder på noe annet enn at Russland vil fortsette krigen. Krigføringen fortsetter som før.

For Ukraina er det både juridisk, politisk og militært umulig å gi opp de over 20 prosentene av Donbas som de fortsatt kontrollerer. Ifølge grunnloven kan verken presidenten eller regjeringen avgi territorium.

Det krever en folkeavstemning, som ikke har den minste sjanse for å bli godkjent på hjemmebane. Og selv om det lot seg gjøre på lovlig vis, ville det være en politisk og militær dødsdom.

Den delen av Ukraina som Putin gjør krav på, men ikke kontrollerer, hadde over ti millioner innbyggere før invasjonen i 2022. Bare det å erobre resten av Donbas ville ifølge Institute for the Study of War ta tre til fire år og koste millioner av soldater, dersom Russland fortsetter i samme tempo og med samme tapstall som det siste året.

Det forutsetter dessuten at Russlands økonomi klarer seg, og at de fortsatt klarer å rekruttere soldater i samme tempo. Begge forutsetningene er usikre.

Skrur vi tiden et par uker tilbake, ble det plutselig lagt fram en plan med 28 punkter fra amerikansk side. Det var den planen som Bloomberg og Wall Street Journal senere avdekket var utarbeidet av Russland og sendt videre av Witkoff. Trump ga president Zelensky én uke til å signere planen.

Ifølge Trump vil Putin heller drive handel med USA «enn å miste tusenvis av soldater hver uke».

Jacob Kaarsbo
Selvstendig sikkerhetspolitisk rådgiver, tidl. sjefsanalytiker ved det danske Forsvarets Etterretningstjeneste

Det kravet droppet Trump imidlertid raskt etter internt press fra det republikanske partiet. Etter forhandlinger i Genève og Miami med utenriksminister Marco Rubio fikk Ukraina fjernet en rekke uakseptable punkter, blant annet kravet om å avgi territorium. Dermed ble planen redusert til 19 punkter.

Men i stedet for Rubio, ble det Witkoff og Kushner som tok med seg de 19 punktene til Moskva og fortsatte forhandlingene. Dette er Witkoffs sjuende besøk i Russland i inneværende år, mens han ennå ikke har besøkt Ukraina.

Ifølge Putin har det fem timer lange møtet resultert i at planen nå igjen består av 27 eller 28 punkter, og hans uttalelser tyder på at kravene om territorium er tilbake på bordet. Den mest generøse tolkningen vil være at forhandlingene går i ring. I realiteten er det en maskerade.

Vil påvirke vestlig opinion

Det er to naturlige spørsmål: Hvorfor uttaler Putin seg positivt om diplomatiet når han åpenbart vil fortsette krigen, og helt sikkert vet at Ukraina ikke kommer til å etterkomme kravene hans? Og hvorfor stiller Putin et så omfattende og absurd krav om Novorossija?

De maksimalistiske og absurde kravene skyldes sannsynligvis at Putin ønsker å overbevise Trump og opinionen i Vesten om at han har overtaket. Vi skal gi opp troen på at Ukraina kan oppnå et positivt utfall ved å fortsette kampen for sitt land.

Uansett hvor mye den russiske økonomien blør, og hvor utmattet den russiske hæren er, skal Ukrainas forsvarskamp fremstå som formålsløs. Selv om kravene kan virke absurde og til og med provoserende, bidrar de til å skape en oppgitt stemning.

Den mest generøse tolkningen vil være at forhandlingene går i ring. I realiteten er det en maskerade.

Jacob Kaarsbo
Selvstendig sikkerhetspolitisk rådgiver, tidl. sjefsanalytiker ved det danske Forsvarets Etterretningstjeneste

Og når Putin fremmer så absurde krav at det i realiteten torpederer forhandlingene, samtidig som han kaller dem «nyttige og nødvendige», er det for å påvirke vestlige politikere og opinionen til å tro at det finnes et grunnlag for resultater.

Slik håper han å skape politisk splittelse, og få Europa til å trekke seg tilbake fra å fatte vidtrekkende beslutninger om støtte til Ukraina.

Sverger at han ønsker fred

Det var neppe tilfeldig at Russland spilte inn planen med 28 punkter til Witkoff akkurat som EU-landenes beslutning om å bruke frosne russiske midler til Ukraina-støtte tilspisset seg.

På den måten fikk han blant annet Belgias statsminister de Wever til å bruke forhandlingsprosessen som argument mot å ta i bruk midlene, og i Italia har regjeringen begrenset sin deltakelse i Natos innkjøpsprogram for våpen til Ukraina.

Når Trump, etter hans utsendingers møte i Moskva, fortsatt sverger at Putin ønsker fred, er den reelle betydningen sannsynligvis at han tror han kan presse Ukraina til en russisk fred. Mye tyder på at innholdet i en «fredsavtale» er av mindre betydning for Trump.

Som europeere må vi være på vakt mot «fredsforhandlingene», som i realiteten er en maskerade.

Jacob Kaarsbo
Selvstendig sikkerhetspolitisk rådgiver, tidl. sjefsanalytiker ved det danske Forsvarets Etterretningstjeneste

Hovedmålet er de hundrevis av milliarder dollar i avtaler om naturressurser, som en økonomisk normalisering av forholdet til Russland vil åpne for. Det er disse avtalene Putins betrodde mann med tilknytning til Trumps indre krets, Kirill Dimitriev, har lokket med siden det første møtet i februar i Riyadh – særlig overfor Witkoff.

I tillegg til de mange dokumenterte møtene om potensielle forretningsavtaler mellom USA og Russland, er de siste meldingene fra interne MAGA-kilder at mesteparten av de fem timene i Moskva 2. desember gikk nettopp til å diskutere forretningsavtaler.

Som europeere må vi derfor være på vakt mot «fredsforhandlingene», som i realiteten er en maskerade. Putin utnytter selve prosessen, mens for Trump er de kun et verktøy for å nå et større mål: Penger.

——————

Kronikken ble først publisert i Altinget Danmark. Teksten er oversatt til norsk og tilrettelagt av Nora Didriksen.