Debatt

Frp: Investeringer i Svalbard er viktigere enn noensinne

Investeringer i Svalbard er viktigere enn noensinne − alternativet kan bli kostbart. Nedleggingen av kullgruvevirksomheten er uklokt, uansvarlig, og må revurderes, mener Frps stortingsrepresentanter Marius Arion Nilsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Christian Tybring Gjedde og Per Willy Amundsen.

FrP mener en ny satsing på gruvevirksomhet må igangsettes, da den planlagte avviklingen av norsk kullgruvedrift vil være direkte skadelig for norske interesser og norsk suverenitet over Svalbard.
FrP mener en ny satsing på gruvevirksomhet må igangsettes, da den planlagte avviklingen av norsk kullgruvedrift vil være direkte skadelig for norske interesser og norsk suverenitet over Svalbard.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Marius Arion Nilsen
Erlend Wiborg
Helge André Njåstad
Christian Tybring-Gjedde
Per-Willy Amundsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Torsdag 19. oktober markerte slutten på en del av kullkapittelet på Svalbard med nedstengningen av kullkraftverket i Longyearbyen. Regjeringen planlegger å lukke boken fullstendig i 2025, med nedleggingen av kullgruvevirksomheten og hundrevis av arbeidsplasser på øygruppen. Dette er uklokt, uansvarlig, og må revurderes. FrP mener Norsk Svalbardpolitikk må ta innover seg den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten og endres. Innsatsen for å styrke suvereniteten og sysselsettingen må økes, ikke reduseres, og Norges hevd og kontroll på Svalbard må intensiveres. Dette er ikke bare avgjørende for nasjonale interesser, men også for å møte de arktiske utfordringene i en stadig mer kompleks og usikker geopolitisk verden.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og mer issmelting i Polhavet åpner for økt kommersiell aktivitet i nordområdene, hvor både Kina og Russland har uttrykt ambisjoner om å frakte gods gjennom Nordøstpassasjen. I tillegg er Svalbard og nordområder særs rike på sjeldne jordmetaller og mineraler. Issmelting av Polhavet fører også til at Russlands og USAs nordlige kystlinjer gradvis mister noe av den naturlige beskyttelsen. Dette vil kunne ha påvirkning på sikkerhetspolitiske vurderinger. Svalbard ligger i en utsatt posisjon, nå mer enn noensinne etter krigen i Ukraina, men svalbardpolitikken som føres, gjenspeiler dette i altfor liten grad.

Svalbard ligger i en utsatt posisjon, nå mer enn noensinne etter krigen i Ukraina, men svalbardpolitikken som føres, gjenspeiler dette i altfor liten grad.

Frps stortingsrepresentanter

Fortsatt kullgruvedrift og bergverksindustri

FrP fremmet på bakgrunn av dette et representantforslag på Stortinget som behandles i Stortinget denne uken. Vi mener nedleggingen av kullgruvedriften på Svalbard er korttenkt, reduserer selvforsyningen, beredskapen og tilstedeværelsen. Dette i en situasjon hvor norsk tilstedeværelse på Svalbard er viktigere enn noensinne, og hvor Norge i lys av de siste års sikkerhetspolitiske utvikling, i større grad bør føre en helhetlig, helhjertet svalbardpolitikk med formål om å nettopp styrke norsk tilstedeværelse på øygruppene. Derfor foreslår FrP at beslutningen om å avvikle kullgruvedriften på Svalbard ikke bare reverseres, men driften skaleres opp og utvides.

Svalbard har en meget lang historie med gruvedrift som har vært en viktig kilde til sysselsetting og økonomi for lokalsamfunnet. Selskapet Store Norske, etablert i 1916 er bygget opp på utvikling av kullgruvene i Longyearbyen og Svea, og har vært en hjørnesteinsbedrift på Svalbard i over 100 år. Selskapet som er 100 prosent eid av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet vedtok i 2021 å stoppe all norsk kullvirksomhet på Svalbard og legge ned den siste gjenværende gruven i Longyearbyen i løpet av 2023. Dette ble forlenget til 2025 grunnet krigen i Ukraina og grunnet behovet for høyverdig kull til stålindustrien i Europa. Europas behov for høyverdig kull vil vedvare i lang tid, og FrP mener en ny satsing på gruvevirksomhet må igangsettes, da den planlagte avviklingen av norsk kullgruvedrift vil være direkte skadelig for norske interesser og norsk suverenitet over Svalbard. En avvikling vil medføre en stor reduksjon av norske statsborgere på Svalbard da jobbene vanskelig lar seg erstatte, og kan føre til at utenlandske selskaper hevder krav på utmål med større berettigelse.

Regjeringen endret nylig valgreglene for Svalbard for å opprettholde kontrollen, en øvelse som vil bli enda vanskeligere hvis andelen norske ytterligere reduseres med hundretalls. En videreføring av kullgruvedrift på Svalbard er derfor i Norges og NATOs interesser, samt i tråd med Svalbardtraktaten. Det er samtidig til gagn for europeisk industri som trenger kull til produksjon av stål, og for annen metallurgisk industri. Norsk kull fra Svalbard er derfor viktigere enn noensinne for å sikre forutsigbare og trygge verdikjeder i en geopolitisk usikker situasjon.

FrP foreslår at beslutningen om å avvikle kullgruvedriften på Svalbard ikke bare reverseres, men driften skaleres opp og utvides.

Frps stortingsrepresentanter

Svalbard har en unik mulighet til å bidra til Norges energi- og materialsikkerhet. Den arktiske regionen er rik på ressurser som kull, olje, gass og mineraler og kan spille en betydelig rolle i overgangen til fornybar energi. Ved å utnytte disse ressursene på en bærekraftig måte kan Norge bidra til å redusere vestens avhengighet av sårbare verdikjeder, ofte kontrollert av udemokratiske stater.

Gass til Europa og infrastruktur til nord

Kullkraftverket i Longyearbyen var utdatert og kostbart, plan for ny energiløsning ble derfor igangsatt, og valget falt på diesel, med mulig innfasing av sol og vind. Høyst aktuelle energiløsninger som gass- og kjernekraftverk ble ikke engang vurdert.

Valget av energiløsning for Longyearbyen har ikke bare betydning for Svalbard, men kan ha det for nordområdene. Gasskraftverk, som ikke engang er vurdert i energiprosjektet, ville kunne ha omfattende ringvirkninger i nord. Norge er en gassnasjon med store gjenværende ressurser, og det er i Barentshavet forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst. Anslag tilsier at om lag to tredjedeler av den uoppdagede gassen forventes å ligge i Barentshavet. Et valg av gasskraftverk som energiløsning i Longyearbyen vil ikke bare styrke forsyningssikkerheten, det ville også kunne knyttes sammen med eksisterende infrastruktur i Nord ved blant annet Hammerfest og Melkøya. Samt gi ytterligere et insitament til å fremskynde og investere i infrastruktur i Barentshavet for å utløse flere gassprosjekter som Norge og Europa trenger. I et slikt arbeid må også opprettelse av bunkersanlegg for LNG (Flytende naturgass) og LBG (Flytende biogass) og ladefasiliteter for strøm for skip og ulike hybridløsninger vurderes. Noe som vil kunne gi sikrere og grønnere skipsfart til og fra Svalbard og i hele Nord.

Representantforslag om styrket satsing på Svalbard

I en tid med økende geopolitisk rivalisering i Arktis, er det derfor viktig for Norge å vise sin urokkelige tilstedeværelse og tydelige engasjement på Svalbard. Konkurransen om ressurser, skipsruter og militær tilstedeværelse i regionen har økt betydelig. FrP krever derfor at Norge øker vår selvforsyning og tilstedeværelse, representert i vårt svalbardforslag som blir behandlet i Stortinget torsdag denne uken. Investering i Svalbard er viktigere enn noensinne og må prioriteres, alternativet med økt tilstedeværelse av fremmede makter på Svalbard og økt risiko for geopolitiske konflikter i nordområdene vil koste mye mer!

Omtalte personer

Marius Arion Nilsen

Stortingsrepresentant (FrP), medlem, Energi- og miljøkomiteen
master, industriell økonomi og teknologiledelse (Universitetet i Agder, 2011)

Christian Tybring-Gjedde

Stortingsrepresentant (FrP), fraksjonsleder, Utenriks- og forsvarskomiteen
bachelor, Political Science (Loyola University, Chicago, USA, 1988), master, International Studies (University of Denver, USA, 1990), NATO Defence College (Roma, Italia, 1997)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00