Spaltist:  
Johannes Bergh

Særlig SV og Rødt kapret mange av de unge ved valget i fjor – er det et bra tegn?

Aldersforskjeller i stemmegivning var større ved valget for ett år siden enn ved de to foregående valgene, og særlig SV og Rødt kapret mange av de unge. Men er det bare en fordel å ha mange unge velgere? Det spør Altinget-spaltist, valgforsker Johannes Bergh. 

Valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning er en av Altingets spaltister. Han skriver jevnlig om valg, demokrati og velgermønstre.
Valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning er en av Altingets spaltister. Han skriver jevnlig om valg, demokrati og velgermønstre.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Johannes Bergh

Ordtaket «den som ikke er radikal som ung har ikke hjerte; den som ikke er konservativ som gammel har ikke hjerne» er kanskje en forenkling. Likevel er det et mønster blant norske velgere i nyere tid at de unge i større grad enn andre velger radikale partier som Rødt og SV, mens et flertall av velgere over 50 går til de etablerte styringspartiene Ap og Høyre.

Det er lett å tenke at det er en fordel å ha ungdommen på sin side. De representerer fremtiden. Ulempen er at ungdommen ikke stemmer i like stor grad som eldre velgere, og hvis velgerne uansett blir mer konservative når de blir eldre, så kan det hende at styringspartiene til syvende og sist har en fordel.

Mange hjemmesittere er unge

Hvordan ser dette ut for de norske politiske partiene? Er det en fordel med unge eller eldre velgere? Når man skal forklare utfallet av et valg, kan man, som valgforskere ofte gjør, studere hvilke velgergrupper som stemmer på hvilke partier. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at ikke alle stemmer.

I land med lavere valgdeltakelse enn i Norge, kan den beste forklaringen på utfallet av et valg være hvilke velgergrupper som ble mobilisert til å stemme og hvilke som satt hjemme. Dette er heller ikke et irrelevant tema i norsk sammenheng, hvor 23 prosent av de stemmeberettigede satt hjemme ved siste valg. Mange av dem var unge.

Demografisk utfordring blant lojale velgere 

Hvis vi starter med de som faktisk stemmer, så finner vi at aldersforskjeller i stemmegivning var større ved valget for ett år siden enn ved de to foregående valgene. SV, Venstre, MDG og Rødt har i snitt de yngste velgerne.

Særlig ville SV og Venstre ha gjort et dårligere valg i 2021, hvis de ikke hadde mobilisert en stor andel av de som stemte for første gang: aldersgruppen 18-21 år. For SVs del er dette heller ikke noe nytt; partiet har vanligvis hatt sin styrke hos de unge velgerne.

Mange av KrFs velgere befinner seg i motsatt ende av aldersskalaen: blant de over 80 år. Partiet har en demografisk utfordring ved at lojale velgere faller naturlig fra.

Arbeiderpartiet og Høyre gjør det best blant middelaldrende og eldre velgere. Her er det også mange velgere å ta av, de stemmer i stor grad og de er mer lojale overfor enkeltpartier enn det unge velgere er.

Fortsatt kvinneutfordring for Frp

Ved valget i fjor gjorde Fremskrittspartiet det omtrent like godt i alle aldersgrupper. Slik har det ikke alltid vært. På 1980- og 1990-tallet vant partiet over de yngste; særlig unge menn. På 2010-tallet var det særlig de middelaldrende og eldre som valgte partiet. Nå er unge menn i noen grad tilbake, men unge kvinner er fremdeles lite tilbøyelige til å velge Frp.

Kjønnsforskjellene blant unge velgere er påfallende på flere måter. SV er det mest populære partiet blant unge kvinner. Selv om Ap får flest stemmer blant unge menn, ligger Frp rett bak og gjør det godt i denne gruppen.

Kjønnsforskjellene øker

Et mer urovekkende trekk blant unge velgere, er at kjønnsforskjellene i valgdeltakelse øker. Mens valgdeltakelsen stort sett gikk ned i alle aldersgrupper fra 2017 til 2021, økte deltakelsen blant kvinner under 30 år. Dermed økte også kjønnsforskjellene.

Vi er i ferd med å få en generasjon av unge menn som deltar mindre og som også er mindre interessert i politikk enn kvinnene.

Johannes Bergh
Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

Blant velgere under 30 år er kvinners deltakelse 12 prosentpoeng høyere enn menns. Vi er i ferd med å få en generasjon av unge menn som deltar mindre og som også er mindre interessert i politikk enn kvinnene.

Det er særlig blant unge menn uten høyere utdanning at den politiske interessen er lav. Her finner vi også mange som aldri deltar i valg og som slik sett stiller seg utenfor demokratisk politisk innflytelse.

Det er ikke nødvendigvis et problem hvis de som sitter hjemme har de samme politiske preferansene som de som stemmer. Vi kan ikke vite sikkert hva hjemmesitterne ville ha stemt, men det at unge menns stemmemønster avviker fra unge kvinners, peker i retning av at denne delen av hjemmesittergruppen har andre preferanser enn de som stemmer.

Styringspartiene for de middelaldrende

Hva betyr dette for partiene? Det er åpenbart en fordel å ha velgere som faktisk stemmer. Unge kvinner er en solid velgergruppe for SV, mens de middelaldrende og eldre av begge kjønn utgjør en stor del av Aps og Høyres velgere.

Et viktig spørsmål for partienes fremtid er om disse aldersforskjellene er et uttrykk for ulike politiske preferanser i ulike livsfaser, slik ordtaket om de unge radikale med hjerte og de eldre konservative med hjerne antyder. Alternativt kan det være et uttrykk for generasjonsforskjeller, altså at ulike generasjoner har ulike politiske preferanser som varer livet ut.

Partier som vinner over en generasjon av unge velgere går en lys fremtid i møte. Hvis derimot styringspartienes oppslutning blant middelaldrende og eldre velgere er et generasjonsfenomen, så ser fremtiden ikke så lys ut for disse partiene.

Mindre lojalitet

Selv om det kan være et element av både generasjons- og livsfaseforklaringer på stemmegiving, så fremstår sistnevnte som den dominerende forklaringen i våre undersøkelser. Velgerne er ikke så lojale som de en gang var.

Sannsynligheten for at et parti vinner over en generasjon av velgere og beholder dem livet ut, er mindre nå enn det var i tidligere tider. 

Johannes Bergh
Forskningsleder

Sannsynligheten for at et parti vinner over en generasjon av velgere og beholder dem livet ut, er mindre nå enn det var i tidligere tider. Velgerne stemmer i større grad ut i fra egen og landets situasjon ved det enkelte valg, og det gjør at livsfase spiller inn på hvordan folk stemmer, slik ordtaket antyder. Er det da best å ha unge eller eldre velgere? Rent matematisk er det best å fange de middeladrende og eldre. Der er det flest velgere og de stemmer i størst grad. Samtidig skader det ikke å kunne si at man har ungdommen på sin side.

For mer informasjon om resultatene fra valgundersøkelsen, se www.valgforskning.no


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00