Helsedepartementets forslag truer pasientsikkerheten

Laboratorieanalyser kan være livsavgjørende

Tannhelsetjenesten er organisert og finansiert på en annen måte enn øvrig helsetjeneste. Nesten alle voksne over 28 år har sitt eneste tannhelsetilbud i den private tannhelsetjenesten. De har altså ikke mulighet til å bli undersøkt eller behandlet for sykdommer i munnhulen i regi av det offentlige. Dette er politisk bestemt.

Private tannleger har ikke avtaler med den offentlige delen av helsetjenesten slik medisinske avtalespesialister har, og de vil i mange tilfeller ha behov for å rekvirere laboratorieanalyser for å kunne utføre god diagnostikk og behandling.

Munnen er en del av kroppen og kan rammes av alvorlige – til og med livstruende – sykdommer. Munnhulekreft rammer om lag 500 personer i Norge hvert år, vanligvis voksne over 50 år. Det er private allmenntannleger som oftest oppdager de første tegnene på sykdommen. Tannlegen henviser deretter videre til en spesialist i oral kirurgi og oral medisin, som også i stor grad er privatpraktiserende. Spesialisten vil ta en vevsprøve og sende den til analyse for å utelukke eller diagnostisere kreft. 

Dersom forslaget vedtas, vil det medføre at pasientene må betale mer.

Heming Olsen-Bergem
President, Tannlegeforeningen

Det er også en rekke andre laboratorieanalyser tannleger trenger for å kunne gjøre forsvarlig diagnostikk og behandling. Tannleger sender inn vevsprøver og blodprøver for å diagnostisere autoimmune sykdommer og andre slimhinnelidelser som rammer munnhulen. De får analysert blodprøver for å kartlegge om det er trygt å gjennomføre planlagt behandling; for eksempel er det viktig å sikre at blødningsrisikoen ikke er for stor dersom det er nødvendig å fjerne en tann.

De har behov for å få analysert mikrobiologiske prøver for å sikre god og målrettet behandling når det er tegn til infeksjon i og rundt tennene. Dette er spesielt viktig for å kunne velge riktig antibiotikabehandling ved behov, slik at risikoen for feilbruk og resistensutvikling reduseres. De trenger det også for å kontrollere om behandlingen har lykkes.

Går ut over pasientene

Dersom forslaget vedtas, vil det medføre at pasientene må betale mer for å få diagnostisert alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som rammer munnhulen. Noen vil ikke ha råd.

Dersom de må henvises til sykehus for å få gjennomført undersøkelsene, vil det medføre et betydelig press på en allerede belastet tjeneste og til dels lange reiseveier for pasientene.

I en tid der det er stor politisk oppmerksomhet rundt behovet for å likestille munn- og tannhelse med generell helse, må vi derfor spørre:

Er dette virkelig veien å gå?