Helseminister Kjerkol: - Det vil også bli trangt i min sektor

– Vi legger ikke opp til store reformer i 2023, sier helse- og omsorgsminister Ingvil Kjerkol (Ap) som advarer om stramme sykehusbudsjetter fremover. Hun omtaler kostnadsøkningen i sykehussektoren som voldsom. Men hun antyder “kraftfulle” grep for å øke basistilskuddet til fastleger.

– Det er en stor spiral som må snus. Nå er kriseforståelsen så godt kommunisert. Jeg ønsker en diskusjon om løsningene, sier Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister. 
– Det er en stor spiral som må snus. Nå er kriseforståelsen så godt kommunisert. Jeg ønsker en diskusjon om løsningene, sier Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister. Foto: Heiko Junge / NTB
Solveig Ruud

Krig, høye strømpriser, økt rente og inflasjon preger norsk økonomi. Allerede før regjeringen har sittet ett år, har statsminister Jonas Gahr Støre varslet at mye av det som loves i regjeringsplattformen, må utsettes eller settes til side. Trange økonomiske tider rammer også helsesektoren.

– Nå vil jeg hevde at jeg har en “må-sektor” med oppgaver som må løses enten det er trangt eller romslig. Men det er klart, det vil også bli trangt i min sektor, sier Kjerkol til Altinget. 

Hun beskriver en ekstraordinær kostnadsøkning i sykehussektoren, en økning som går “utenfor de normale prognosene for hva man forventer i løpet av et budsjettår”. Alt fra lønnsoppgjør til dyrere importerte varer er med på å påvirke bildet.

– Summen av inflasjon og kostnadsøkning i 2022 er formidabel. Det kjennes. Så det kommer til å bli stramt, men det er viktig at vi får et helsebudsjett som gjør at vi klarer å håndtere det neste år. Det vil jeg komme tilbake til når statsbudsjettet legges frem, sier hun.

Hun påpeker at helseregionene i hovedsak har fastprisavtaler på strøm. 

– Men de har begrenset varighet. Vi ser jo at utgifter til strøm også er kostnader som vil øke for sykehusene i årene som kommer. 

– Men med et slikt bakteppe: Er det da rom for nye reformer? 

– Vi legger ikke opp til store reformer i 2023, sier hun.

Hun legger til at det uansett er en kontinuerlig omstilling med nytenkning og utvikling i de offentlige helsetjenestene. Den eneste reformen hun nevner for neste år, er en “bo trygt hjemme-reform.” Målet er at flere eldre skal få helsehjelp i eget hjem slik at de kan bo trygt hjemme lengst mulig.

Regjeringen varsler i Hurdalsplattformen at den har som mål å gradvis utvide den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. En utredning er igangsatt. 

– Er det, med de økonomiske utsiktene man nå ser, realistisk å få til en omfattende tannhelsereform i løpet av noen få år?

– Nå skal vi først få en solid utredning på hele tannhelsefeltet. Det er lenge siden sist. Så blir det en diskusjon knyttet til det økonomiske handlingsrommet vi får fremover. Det er vanskelig å spå langt frem i tid, sier hun.

Sier fastlegeordningen har høy prioritet

Noe av det statsråden har varslet at hun vil prioritere, er å få løst fastlegekrisen. 

– Å snu spiralen i fastlegeordningen har høy prioritet hos meg, sier Kjerkol. 

I opposisjon gikk hun høyt på banen og sa at noe av det som hastet aller mest, var å få gjort noe med denne krisen. Hun antydet en rask økning i basistilskuddet til fastlegene. Det er summen de får pr. hode for å ta ansvar for pasientene de har på listen sin. Samtidig beskyldte hun forrige regjering for å være passiv. Den hadde da iverksatt en handlingsplan med 17 tiltak. 

 Å snu spiralen i fastlegeordningen har høy prioritet hos meg.

Ingvild Kjerkol (Ap)
Helse- og omsorgsminister

Ved første mulighet til å få gjort noe, i regjeringens tillegg til Solberg-regjeringens budsjettforslag for i år, gjorde hun ikke noe med basistilskuddet. Men hun økte bevilgningene med 100 millioner kroner til rekruttering av nye fastleger (til allmennleger i spesialisering), og hun økte tilskuddet til leger som går legevakt i distriktskommuner. Hun gjorde heller ikke noe i revidert budsjett, men satte i august ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se på ulike endringer i fastlegeordningen. Det førte til beskyldninger om at hun prøver å trenere saken. 

–  Du sa før du ble statsråd at å løse fastlegekrisen var det som hastet aller mest. Hvorfor har du ikke allerede gjort mer i kroner og øre med basistilskuddet? 

– Vi tok jo over et budsjett laget av Solberg-regjeringen, sier hun og forklarer at det hun da fikk flyttet på, var de nevnte 100 millionene i tillegg til at hun styrket grunnfinansieringen i sykehusene. 

– Det er bakgrunnen for at det ikke har kommet mer kraftfulle grep før nå. Dette er det første statsbudsjettet regjeringen Støre legger frem. Og jeg er innstilt på å følge opp Hurdalsplattformen, som særlig omtaler basisfinansieringen. Men så må vi også gjøre flere ting for å snu en spiral hvor unge leger nå rett og slett ikke ønsker å bli fastleger, sier hun og forteller at det er derfor hun har satt ned utvalget. 

Fastlegeutvalgets mandat gir en pekepinn om løsninger

– Det har fått et mandat som peker i hvilken retning de skal se. De skal blant annet se om basistilskuddet skal økes til å utgjøre 50 prosent av fastlegenes inntekter, sier hun.

I dag utgjør dette tilskuddet litt mindre enn 30 prosent av grunnfinansieringen til fastlegene. Resten får de av takster og egenandeler for utførte helsetjenester.

Kjerkol påpeker også at dagens basistilskudd ikke tar hensyn til om en fastlege har mange over 80 år på listen sin eller en overvekt av folk under 40. Om det fortsatt bør være slik, ønsker hun utredet.

– Er du over 80 år, går du fire-fem ganger så ofte til fastlegen som jeg, som er 47, gjør. 

Kjerkol trekker også frem at utvalget også skal se på bruk av profesjonsnøytrale takster. Det vil i så fall bety at fastlegen får samme sum fra staten selv om han velger å la en sykepleier utføre jobben. 

– Da kan man avlaste selve fastlegen ved bruk av annet personell under legens faglige ledelse, sier hun.

Det pågår også en diskusjon om man kan avlaste fastlegene ved å la dem slippe arbeid de nå må gjøre eller minske tiden de bruker på rapportering. Det siste kan ifølge Kjerkol skje ved bedre journalløsninger og bedre IT-løsninger.

Så må vi også gjøre flere ting for å snu en spiral hvor unge leger nå rett og slett ikke ønsker å bli fastleger.

Ingvild Kjerkol (Ap)
Helse- og omsorgsminister

-  En ting som opptar legenes tid, er sykmeldinger til tenåringer på grunn av fraværsregelen. Det satte dere spørsmålstegn ved i opposisjon? 

– Ja, absolutt.

– Er det noe dere har tenkt å gjøre noe med? 

– Det er kunnskapsministeren som har ansvaret for fraværsregelen i videregående skole. Det er ikke tvil om at jeg mener den bør håndteres på en annen måte enn at fastlegene skal bruke tiden sin på det. Men det er kunnskapsministeren som har ansvaret for fraværsreglene, og hun har sagt at vi skal ha en ny og mer treffsikker fraværsregel enn den forrige regjering innførte, sier Kjerkol og legger til at dette er noe som diskuteres.

– Er du redd for ikke å innfri alt du har sagt om fastlegeordningen? 

– Det er en stor spiral som må snus. Nå er kriseforståelsen så godt kommunisert. Jeg ønsker en diskusjon om løsningene. Jeg er redd for at vi nå kappes om å krisebeskrive mer, sier hun og antyder at krisemaksimeringen kan gjøre det enda vanskeligere å rekruttere nye leger til ordningen.

Skal utrede alt fra abort til tannhelse og styring av sykehus

Ekspertutvalget som skal se på fastlegeordningen skal legge frem foreløpige anbefalinger innen innen 1. desember i år og en sluttrapport innen 15. april neste år. 

Det er mer enn fastlegeordningen Kjerkol vil ha utredet. Hun har også oppnevnt en rekke offentlige utvalg som også skal utrede alt fra endringer i abortloven til styring av helseforetakene. Slike utredninger skal ut på høring før de munner ut i konkrete forslag og deretter praktisk politikk.

Fire viktige offentlige utredninger

På disse områdene er det satt ned offentlige utvalg:

Tannhelsereform: Offentlig utvalg skal legge frem sin utredning (NOU) innen utgangen av juni 2024.

Alternativer til abortnemnder: Offentlig utvalg skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Frist: slutten av 2023

Styring av helseforetak: Offentlig utvalg skal bl.a. utrede forslag til endringer i styringen av sykehusene innenfor en modell med statlig eierskap som sikrer regional, politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene. Frist: 31. mars 2023.

Rekruttering av helsepersonell: En helsepersonellkommisjon skal foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet. Frist: NOU 1. februar 2023.

Kjerkol avviser imidlertid at dette betyr at mye er satt på vent

– Jeg er sterkt uenig i det. Jeg mener det er satt i gang, sier hun.

I Hurdalsplattformen loves en stortingsmelding om det helhetlige føde- og barselstilbudet. Den blir en del av en Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Planen skal fremmes høsten 2023. I løpet av neste år skal Kjerkol også legge frem en stortingsmelding om ruspolitikken.

Neste år blir altså et år der regjeringen vil flagge sine løsninger på flere omdiskuterte områder. Men hvilke endringer regjeringen vil foreta i abortloven, der Ap og Sp er svært uenige, vet vi neppe før langt ut i 2024.

Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Helse- og omsorgsminister (Ap), leder, Trøndelag Ap.
master i kunnskapsledelse (Nord Uni.)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00