Helsereform på stram line. Da må faget være sikring

Vi mangler, utrolig nok, en helhetlig evaluering av hva som fungerer godt i dagens helsetjeneste og hva som bør endres. Skal en ny helsereform lykkes, må den bygge på en tydeligere felles forståelse av utfordringsbildet, samt på faglige og politiske prioriteringer.
Mye fungerer bra i norsk helsetjeneste. Samtidig: I dagens styring havner ofte faglige vurderinger i skyggen. Kortsiktige økonomimål, rapporteringskrav og tellekanter får dominere. Kontroll – ikke tillit – er grunntonen. Dette er ikke bærekraftig, verken for pasienter, fagfolk eller økonomien.
Mandatet til Helsereformutvalget handler om balansekunst: Om å utfordre det som er dysfunksjonelt, samtidig som vi ivaretar grunnleggende strukturer og verdier. Ikke minst handler det om å bevare den høye tilliten befolkningen har til helsetjenesten. Denne tilliten er en av våre viktigste ressurser. Den forutsetter at store beslutninger oppleves som fornuftige, kunnskapsbaserte og legitime, både medisinskfaglig og økonomisk.
Fastlegeordningen er grunnfjellet
I Norge er fastlegeordningen selve fundamentet i helsetjenesten. Majoriteten av pasienter ferdigbehandles i primærhelsetjenesten, noe som sikrer kontinuitet, god ressursbruk og et lege-pasient-forhold som er unikt i internasjonal sammenheng.
Andre land ser til oss for inspirasjon. Dette grunnfjellet må bevares, ikke rokkes ved. Vi bør videreutvikle ordningen gjennom stabile og forutsigbare rammer. Fastlegeordningen bør fortsatt være et kommunalt ansvar, kombinert med tydelig statlig finansiering. Slik sikrer man at alle innbyggere har tilgang til legetjenester uavhengig av kommunens økonomi. Det er en forutsetning for likeverdige helsetjenester i hele landet.
Er det styringsmodellen som er utfordringen eller er det den totale kapasiteten som er for liten?
Anne-Karin Rime
President i Legeforeningen
Svekkes kommunehelsetjenesten, får det konsekvenser i hele helsetjenesten. Da øker presset på sykehusene, som ikke har kapasitet til å ivareta pasienter som burde vært behandlet i kommunene. Resultatet er pasienter som blir «kasteballer», noe som utvilsomt er en utfordring. Men, er det styringsmodellen som er utfordringen eller er det den totale kapasiteten som er for liten?
Må endre kurs
Spesialisthelsetjenesten i Norge leverer utvilsomt pasientbehandling i verdensklasse. Antall spesialister har økt i takt med den medisinske utviklingen, og pasientene møter høy kompetanse hele døgnet i hele landet. Samtidig har arbeidspresset mange steder blitt for høyt. Flere overleger velger å slutte, og stadig færre unge leger ønsker en karriere som sykehuslege. Skal vi bevare en spesialisthelsetjeneste for alle på det nivået vi har i dag, kan ikke denne utviklingen fortsette.
Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes ikke uvilje mot effektivisering, ei heller vegring mot å ta i bruk nytt utstyr eller nye behandlingsmetoder. Langvarig underfinansiering har skapt dysfunksjonelle sykehusbygg, utdatert medisinskteknisk utstyr og ineffektive digitale løsninger. Nye sykehus bygges systematisk for små til å kunne effektivisere driften slik at flere pasienter kan behandles med færre ansatte. Tiden er derfor overmoden for en evaluering av hvordan vi bygger sykehus.
Tiden er derfor overmoden for en evaluering av hvordan vi bygger sykehus.
Anne-Karin Rime
President i Legeforeningen
Fremtidens helsetjeneste må dekke pasientenes behov. Samtidig må det offentlige være en attraktiv arbeidsplass for fagfolkene, for dem vet vi at det blir kamp om. I dag er det ofte et stort gap i virkelighetsforståelsen mellom ledere og ansatte, og maktkonsentrasjonen i foretakssystemet utfordrer både medvirkning og tillit.
Mest mulig er ikke nødvendigvis best
En god helsereform handler ikke om å gjøre mest mulig, men om å gjøre det riktige. Akkurat som i helsetjenesten selv. Å redusere overdiagnostikk og overbehandling er et viktig steg på veien. Kampanjen «Gjør kloke valg» viser hvordan faglige prioriteringer bidrar til bedre ressursbruk og riktigere behandling.
En debatt om fremtidens helsetjeneste må stille de grunnleggende spørsmålene: Hvordan opprettholder vi høy tillit og kvalitet på tjenestene, samtidig som helsepersonell får en bedre arbeidshverdag?
Reformen må lykkes med dette for å bli en suksess.
Artikkelen er skrevet av
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
- Stor oversikt: Slik presterte partier, departementer og underliggende etater i Holmenkollstafetten
- Avgrunn på rødgrønn side før revidert budsjett legges frem
- Sterk faglig kritikk av kutt for flyktninger: «Skaper et B-lag av innbyggere»
- Staten vil ta over atomanlegg raskere enn planlagt. Kan skje neste år
- Den avgåtte statssekretærens bok er LinkedIn-vennlig, men ingen page-turner



















