Hvorfor klarer ikke staten å håndtere to tariffavtaler?

Påstanden om at en felles avtale i staten er nødvendig for å sikre «lik lønn for likt arbeid» gjentas og gjentas. Uten at den blir mer sann av den grunn. Senest nå fra flertallet i kommunalkomiteen på Stortinget som har lønnsproposisjonen til behandling.

Vi i Akademikerne har bedt om dokumentasjon for at to avtaler i staten fører til ulik lønn for likt arbeid uten at vi har fått det. Både E24 og NRK Dagsrevyen har bedt statsråd Karianne Tung om dokumentasjon uten å få det. Påstanden fra Tung og LO om at det er nødvendig å gjøre to avtaler til én i staten for å sikre lik lønn for likt arbeid er og blir udokumentert.

Hvorfor kan ikke staten klare dette, Karianne Tung?

Kari Tønnessen Nordli
Akademikerne Stat

Det er på sin plass å peke på at andre deler av arbeidslivet forholder seg til en rekke ulike tariffavtaler, med ulik ideologi, ulikt syn på sentral og lokal fordeling. Flere av dem konkurrerer om de samme utdanningsgruppene. I Spekterområdet hvor LO Stat også forhandler, forholder de seg til en rekke ulike avtaler med ulikt syn på sentral og lokal fordeling.

Store virksomheter i industrien forholder seg til avtaler med LO-forbund, med YS-forbund, med Tekna og med Nito, for å nevne noen. Noen med delvis sentrale elementer, andre med bare lokale forhandlinger. Dette lever man godt med i andre sektorer. Hvorfor kan ikke staten klare dette, Karianne Tung?