Ikke tiden for ny usikkerhet for industrien

Grunnpremiss under press

For industrien er trygghet om tilgang på kraft til konkurransedyktige priser helt avgjørende. Derfor er det viktig at regjeringen i sin industrimelding slår fast at «tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet».

Likevel er dette grunnpremisset nå under betydelig press. Det er betydelig usikkerhet om fremtidig kraftpris i Norge og Europa, og både grønn omstilling og etablering av nye næringer krever store investeringer i nettutbygging – med kostnader som belastes kraftnettets kunder.

Denne utviklingen skaper i seg selv vesentlig usikkerhet og økte kostnader for industrien. Derfor er det uheldig at Statnett har fremmet et forslag til ny tariffmodell som kan bidra til ytterligere økning i industriens nettkostnader.

For industrien er trygghet om tilgang på kraft til konkurransedyktige priser helt avgjørende

Harald Solberg
Administrerende direktør i Norsk Industri

Den nye modellen skal erstatte dagens avkortning i tariffen med en ordning der industrien må oppfylle ulike krav for å oppnå tilsvarende avkortning. Dette reiser flere utfordringer.

Dagens avkortningsmodell har solid faglig begrunnelse. Avkortningen reflekterer at det er langt rimeligere å bygge nett til kraftforedlende industri enn til alminnelig forsyning, samtidig som industrien bidrar til stabilitet og fleksibilitet i kraftsystemet. Dette gir lavere kostnader for kraftnettet enn annet forbruk. Avkortningsmodellen bygger på prinsippet om at brukeren skal betale for kostnaden den påfører systemet.

Dårlig timing

Statnett ønsker å erstatte denne modellen med en ordning som i teorien kan gi samme avkortning dersom industrien forplikter seg til å delta i mekanismer for å forhindre ekstrempriser i spotmarkedet og kvalifisere seg for reservekraftmarkedet.

Utfordringen er at både det praktiske og juridiske grunnlaget for modellen er usikkert. Alle industrianlegg er ikke nødvendigvis bygget for å delta i slike markeder, og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har i et brev varslet Statnett om at «forslagene potensielt kan innebære brudd på regelverket».

Europeisk industri er allerede i krise, og krigen i Midtøsten forsterker utfordringene

Harald Solberg
Administrerende direktør i Norsk Industri

Timingen er heller ikke god. Europeisk industri er allerede i krise, og krigen i Midtøsten forsterker utfordringene. Dette har ført til store endringer i europeisk politikk for å styrke industriens konkurransekraft. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har nylig uttalt at kommisjonen arbeider med forslag for å redusere kraftkostnadene for industrien.

Vi avventer nå detaljene og hvordan dette kan påvirke norske forhold. Endringer i EU-regelverk kan både sette grenser for hvor høye nettkostnader kraftforedlende industri kan ha og åpne for nye måter å finansiere nettutbygging på.

Tre handlingsalternativer

Summen av dette gir Statnett tre mulige handlingsalternativer:

1. Ignorere veiledningen fra RME og gå videre med forslaget slik det foreligger, til tross for at lovligheten er trukket i tvil. Dette vil skape stor usikkerhet for både Statnett og brukerne av kraftnettet, spesielt den kraftforedlende industrien.
2. Tilpasse forslaget i tråd med RMEs veiledning, men uten de omstridte forslagene til avkortning. Dette vil innebære at industrien ikke lenger kan beholde dagens avkortning, og dermed få betydelig høyere nettkostnader – på et tidspunkt hvor EU arbeider for å redusere industriens kraftkostnader. Dette vil bryte med overordnede faglige og politiske føringer i Norge og EU.
3. Stoppe opp og analysere situasjonen på nytt, i lys av ny informasjon, kritiske tilbakemeldinger og endrede forutsetninger. Kan Statnett utforme et nytt forslag som bedre reflekterer den nåværende situasjonen og det juridiske handlingsrommet?

Vi har stor forståelse for at Statnett har et krevende samfunnsoppdrag og må navigere høye og til dels motstridende forventninger til hvordan fremtidens kraftnett skal se ut og finansieres. Nettopp derfor fremstår det nå også som klokt å bruke mer tid på å finne gode løsninger som står seg over tid.

Forutsigbarhet er helt avgjørende når industrien investerer og utvikler anleggene sine med flere tiårs horisont og vil bli enda viktigere fremover når industrien skal investere i ny teknologi for å fortsette å redusere klimagassutslipp.  Forutsigbarhet har også vært et viktig konkurransefortrinn for Norge som industrinasjon. Det er det verdt å hegne om.