Ingen enighet om topposisjonene i EU mandag, men en mektig trio trer frem

Tydelige krav fra Europas konservative ledere hindret mandag kveld en hurtigavtale om EUs nye toppledelse, men et kompromiss ser ut til å være innen rekkevidde. Ungarns Viktor Orbán advarer mot å «ignorere folkets vilje».

Hvis kabalen over EUs toppposter ender som forventet akkurat nå, vil disse to kvinnene spille sentrale roller: Tyske Ursula von der Leyen (t.v.) kan få fem nye år som president i EU-kommisjonen, mens Estlands statsminister Kaja Kallas kan bli EUs nye utenrikspolitiske sjef. Her er de to under et besøk i Tallinn i 2022.
Hvis kabalen over EUs toppposter ender som forventet akkurat nå, vil disse to kvinnene spille sentrale roller: Tyske Ursula von der Leyen (t.v.) kan få fem nye år som president i EU-kommisjonen, mens Estlands statsminister Kaja Kallas kan bli EUs nye utenrikspolitiske sjef. Her er de to under et besøk i Tallinn i 2022.Foto: AP Photo/Pavel Golovkin/NTB
Thomas Lauritzen

Det hørtes nesten for godt ut til å være sant – og det var det.

Til tross for optimistiske rykter om muligheten for en historisk rask avtale, klarte ikke Europas stats- og regjeringssjefer å komme til enighet om å fylle EUs toppjobb mandag kveld.

– Hensikten i kveld var ikke å inngå en avtale, skyndte rådspresident Charles Michel seg å si da ledernes første diskusjoner etter Europa-valget var over rundt midnatt: – Det beveger seg i riktig retning, la han til.

Ifølge diplomatiske kilder var det særlig nye krav fra den dominerende gruppen konservative regjeringsledere som i utgangspunktet sto i veien for et kompromiss.

Det var også misnøye fra høyreorienterte nasjonalistledere som Italias Giorgia Meloni og Ungarns Viktor Orbán, som følte at deres valggevinster ikke ble tatt i betraktning.

Orbán kjefter på de andre lederne

«Det europeiske folkets vilje ble ignorert i Brussel i dag,» skrev Orbán på X etter middagen, og anklaget de konservative lederne for bare å ville snakke med venstresiden og de liberale.

– De deler bare EUs toppjobber mellom seg. De bryr seg ikke om virkeligheten, de bryr seg ikke om resultatene av Europa-valget, fremholdt Ungarns leder.

I henhold til EU-traktatene må regjeringssjefene i Det europeiske råd utnevne EU-kommisjonens president «under hensyntagen til resultatene av Europa-valgene», som denne gangen endte med et skifte til høyre og en svekkelse av spesielt De liberale og De grønne. Men de store sentrumspartiene kan i prinsippet fortsatt etablere et flertall i parlamentet, som kan godkjenne kommisjonens president.

Viktor Orbán kan ikke blokkere utnevnelsen i Rådet, som kan utføres av et kvalifisert flertall av regjeringene. Og han er ikke i tvil om at den uformelle avtalen allerede er på plass bak kulissene, der de europeiske lederne stenger seg inne alene på slutten av kvelden uten rådgivere eller mobiltelefoner.

En tysker, en portugiser og en ester

Den avtalen forventes å inkludere tre navn som kan lede EU de neste fem årene: tyske Ursula von der Leyen, Portugals tidligere regjeringssjef, António Costa, og Estlands nåværende statsminister, Kaja Kallas. 

Hva skjer nå?
  • 27.-28. juni: Under et formelt toppmøte er det ventet at EUs stats- og regjeringssjefer skal sluttføre sin pakke med toppstillinger.
  • 16.-18. juli: Det nyvalgte Europaparlamentet møtes til grunnlovgivende sesjon i Strasbourg, der de 720 medlemmene skal velge parlamentets egen president. Forventningen er nå at de skal stemme over EU-kommisjonens president også her.
  • Sommer: Kommisjonens president vil motta medlemslandenes forslag til hvem de ønsker som kommissær. Teamet er satt og jobber fordeles til de 26 kommissærene.
  • September/oktober: Alle kommissærer skal høres en etter en i de relevante spesialkomiteene i Europaparlamentet. Kanskje noen må byttes ut.
  • Oktober/november: Hele Europaparlamentet stemmer over hele EU-kommisjonen.
  • November/desember: Hvis alt går etter planen, kan den nye kommisjonen tiltre.

Hvis denne trioen kan bekreftes på et nytt EU-toppmøte i slutten av neste uke, er planen å la den konservative tyskeren fortsette som kommisjonspresident, mens sosialdemokraten Costa blir ny rådspresident i stedet for Charles Michel og liberale Kallas overtar jobben som EUs utenrikspolitiske sjef etter spanjolen Josep Borrell.

– Det er den eneste modellen som tar hensyn til alle partipolitiske, geografiske og kjønnsmessige hensyn. Det er både nord og sør, øst og vest, høyre og venstre, kvinner og menn, sier en EU-diplomat.

Man kan legge til at i det avgjørende spørsmålet akkurat nå om støtte til Ukraina og Europas forhold til Russland, er Kaja Kallas en hauk, mens António Costa er mer en kompromissmaker og Ursula von der Leyen er et sted midt mellom de to.

Mette Frederiksen utelukker seg selv

Et annet kort i kabalen er den konservative malteseren Roberta Metsola, som ventes å kunne fortsette som president i Europaparlamentet. Hun må imidlertid velges av parlamentet selv i løpet av den første sesjonen neste måned, så stats- og regjeringssjefene kan ikke bare utnevne henne.

Statsminister Mette Frederiksen (Socialdemokratiet) har flere ganger vært nevnt som en mulig kandidat til posten som EU-rådspresident, men hun utelukket nok en gang seg selv mandag kveld.

– Jeg er ikke kandidat til noen annen jobb enn den jeg har i dag som Danmarks statsminister, sier DR fra statsministeren, som håper på en avtale snart.

– Det vil være veldig bra for Europa om vi kan finne en løsning relativt raskt, sier Mette Frederiksen.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz ba også om handling i en situasjon der Europa er under press fra krigen i Ukraina og hard konkurranse fra resten av verden.

– Det er viktig å ta raske beslutninger nå. Vi lever i vanskelige tider, og det er viktig å finne ut hvordan Europas fremtid ser ut, sa Scholz.

Konservative stiller store krav

Etter alt å dømme var det det nye kravet fra den konservative partifamilien EPP som under toppmøtet mandag kveld fikk sosialdemokrater og liberale til å nøle med å komme til enighet.

Mens venstresiden vant valget til Europaparlamentet søndag 9. juni i Danmark, var EPP den klare vinneren på europeisk nivå. Samtidig leder de konservative regjeringene i om lag halvparten av medlemslandene, mens sosialdemokratene bare har makten i fire EU-land: Tyskland, Spania, Malta og Danmark. 

Derfor mener EPP-familien, som er representert i forhandlingene av lederne for Polen og Hellas, Donald Tusk og Kyriakos Mitsotakis, at de bør ha enda mer enn formannskapene i EU-kommisjonen og Europaparlamentet. EPP ønsker nå angivelig også å dele jobben som rådspresident i to separate perioder, der sosialdemokrater og konservative hver får to og et halvt år ved roret.

Dette virker som et stort krav fra en partifamilie som til tross for sin størrelse og dominans ikke har makten i noen av de største landene akkurat nå, bortsett fra Polen. Så her må det fortsatt jobbes med et kompromiss.

Misnøyen ulmer på ytre høyre

En annen utfordring i det endelige kompromisset kan være å imøtekomme de høyrenasjonalistiske og nasjonalkonservative regjeringene, som sakte tar mer og mer plass både i Europaparlamentet og rundt toppmøtebordet i Det europeiske råd.

På denne fløyen er Italias Giorgia Meloni, hvis parti Fratelli d'Italia vant en stor seier i Europa-valget. Hun forventes å være godt betalt i kabalen av toppstillinger som en betingelse for å godkjenne avtalen.

Giorgia Meloni sa ikke mye offentlig mandag kveld. Ifølge den italienske avisa Corriere della Sera var hun, i likhet med Viktor Orbán, misfornøyd med at diskusjonen ikke var basert på det reelle resultatet av Europa-valget.

Men Polens regjeringssjef og konservative sjefsforhandler, Donald Tusk, virket ikke spesielt interessert i å forhandle med Italias nasjonalistiske leder.

– Det er ikke min jobb å overbevise Meloni. Vi har allerede et flertall med konservative, liberale, sosialister og andre mindre grupper. Min følelse er at det er mer enn nok, sa Tusk, ifølge den italienske avisen.

De neste ukene vil vise om han har rett – eller om fordelingen av EUs toppjobber nok en gang viser seg vanskeligere enn man skulle tro.

Hvis stats- og regjeringssjefene utnevner Ursula von der Leyen til fem nye år som president for EU-kommisjonen, må hun godkjennes av Europaparlamentet i en avstemning i Strasbourg om en måned.

Omtalte personer

Ursula von der Leyen

President, Europakommisjonen
master of public health (2001), cand.med (Mediziniche Hochschule, Hannover, 1991)

Kaja Kallas

Statsminister, Estland
bachelor i jus (University of Tartu, 1999), master i økonomi (Estonian Business School, 2010)

Antonio Costa

Tidligere statsminister i Portugal

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024