Spaltist:  
Amund Vik

The kids are alt-right

Valgene så langt i år har hatt en interessant dynamikk. Sammen med innvandring har klima- og energipolitikk vært en splittende faktor mange steder. Også i Norge er energipolitikken svært kontroversiell, skriver Amund Vik, spaltist i Altinget Klima og Energi, og seniorrådgiver for Eurasia Group. 

Spesialrådgiver i Eurasia Group, Amund Vik, er ny spaltist i Altinget. 
Spesialrådgiver i Eurasia Group, Amund Vik, er ny spaltist i Altinget. Foto: Montasje: Regjeringen/AP Photo/Ebrahim Noroozi/NTB
Amund Vik

Søndag 1. september var det lokalvalg i to tyske delstater. Mot slutten av måneden er det valg i Brandenburg. Valgene i Sachsen og Thüringen gikk som ventet: Det svært ytterliggående høyresidepartiet Alternativ für Deutschland (AfD) gikk seirende ut av kampen i Thüringen, og ble nest største parti i Sachsen. Ikke siden krigen har partier med høyreekstreme meninger fått så stor oppslutning i Tyskland. På venstresiden kom det nasjonalpopulistiske partiet BSW godt ut av valget. 

Regjeringspartiene i Tyskland - Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Det liberale partiet - kom svært dårlig ut av valget. Dette var ikke overraskende, og befester en oppfatning av at den styrende koalisjonen i Tyskland er i dype politiske problemer. 

I valgkampen la von der Leyen seg klart til høyre, og snakket vesentlig mindre om klimapolitikk enn i tidligere år og tidligere valgkamper.

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

I sommer var det Europaparlamentsvalg, valg i Storbritannia og i Frankrike. I Europaparlamentsvalget er riktignok den dominerende fortellingen at sentrum holdt; at Ursula von der Leyen ble gjenvalgt som kommisjonspresident med en større koalisjon i ryggen enn ved forrige valg. Likevel er det verdt å legge merke til at ytterliggående og populistiske krefter er langt sterkere i Europaparlamentet nå enn tidligere. Det virker destabiliserende på det politiske landskapet og låser politikken til sentrum-høyre. I valgkampen la von der Leyen seg klart til høyre, og snakket vesentlig mindre om klimapolitikk enn i tidligere år og tidligere valgkamper. Etter valget fikk hun støtte av de grønne for en ny periode. Flere observatører har ut fra dette antatt at kommisjonen vil fortsette ufortrødent med klimapolitikken. Det er vel så sannsynlig at de grønne partiene i Europaparlamentet nå er fanget. Med en klar vekst for populistiske partier har ikke progressive og grønne partier noe annet sted å gå. Om de deltar i koalisjonen som betrodd samarbeidspartner eller som gissel, gjenstår dermed å se.

Politisk lammelse i Paris og Brussel

I Frankrike er det nå, for første gang i den 5. Republikken, ikke stabilt flertall for noen regjering eller budsjett. Selv om Macrons parti klarte en nær mirakuløs opphenting i andre valgomgang, ble det tre blokker som ikke kan jobbe sammen – ytre venstre, sentrum og ytre høyre. Det kan gå mot nyvalg i Frankrike en gang til før presidentvalget i 2027. At Frankrikes politikere og partier er ute av stand til å bli enige om noe seg imellom, fører til politisk lammelse både i Paris og Brussel – når dét skjer samtidig som tysk politikk destabiliseres, blir den politiske retningen fra Brussel uklar. 

6 spaltister i Altinget Klima og Energi

Hver uke skriver noen av landets ledende skribenter og aktører på energi- og klimafeltet i Altinget. Dette årets spaltister er: 

  • Amund Vik, spesialrådgiver i Eurasia Group, tidligere statssekretær i olje- og energidepartementet (Ap)
  • Siddharth Sareen, Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt, og Professor II, senter for klima- og energiomstilling, Universitetet i Bergen
  • Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge
  • Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker
  • Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet
  • Heikki Holmaas, direktør i Sopra Steria Footprint, tidligere utviklingsminister (SV)

 

 

I Storbritannia gikk Keir Starmer og Labour seirende ut av valgkampen, med et klart flertall. Valgkampen dreide seg om inflasjon, styring, kostnader og et stort behov for endring i Storbritannia, etter flere vanskelige år post Brexit. Klima var en veldig liten del av valgkampen. Energi ble diskutert, men i all hovedsak med utgangspunkt i prisvekst og tiltak for redusert pris. Under overflaten av Starmers seier fikk partiet Reform, et høyrepopulistisk parti ledet av Nigel Farage, stor vekst. Delvis på grunn av Toryenes fall, delvis på grunn av dyp mistro og splittelse i deler av samfunnet. 

Lett å slå populistisk mynt på tiltak

Klima- og energipolitikk er vanskelig og kontroversielt. Fordelingen av fordeler og ulemper mellom fortid og nåtid, og tiden det tar å implementere politiske tiltak, gjør det lett å slå populistisk mynt på sentrale tiltak. 

Energi ble diskutert, men i all hovedsak med utgangspunkt i prisvekst og tiltak for redusert pris

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

En vanlig feil i politisk analyse har vært å sette likhetstegn mellom støtte til klimapolitikk og målsetninger som sådan, og støtte til de underliggende klimatiltakene. På samme måte kan man komme i skade for å slutte fra at folk er skeptiske til tiltakene til at de er uenige i målet. Denne dynamikken har bidratt til at klimapolitikk har blitt kontroversielt. Valgene så langt i år har hatt en interessant dynamikk. Sammen med innvandring har klima- og energipolitikk vært en splittende faktor mange steder. Også i Norge er energipolitikken svært kontroversiell. Der progressive partier har gjort det godt det siste året har det ofte vært tilfelle at klimapolitikken har kommet i bakgrunnen i valgkampen, og at de progressive partiene har klart å gi troverdige svar på det som er den store saken i alle valg i år: dyrtid. 

Les også

Optimistisk for Europas energiomstilling

Når jeg er rimelig optimistisk for Europas energiomstilling, er det fordi det på energisiden er et stort overlapp mellom det man må gjøre for trygge energitilførselen og sikre lave priser på den ene siden, og klima på den andre. Mer energi reduserer prisene, energi produsert i Europa er bedre enn energi importert fra andre deler av verden og det er overlapp mellom sikkerhetsinteresser og det grønne skiftet. Store framskritt i energieffektivitet gir tro på at dersom europeiske energipriser går ned så kan europeisk industri komme svært konkurransedyktig ut av den nåværende situasjonen.

For å balansere systemet trenger Europa også sikker import av gass i overskuelig framtid. Gitt redusert etterspørsel i Europa vil norsk rørgass pluss LNG fra det globale markedet håndtere det, såfremt norsk gass kan fortsette å levere.

Valgene så langt i år har hatt en interessant dynamikk. Sammen med innvandring har klima- og energipolitikk vært en splittende faktor mange steder. 

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

For å lykkes med energiomstillingen trengs vilje til å handle, evne til å handle og penger. Min bekymring for omstillingen dreier seg om disse tre elementene, som gir ulike styrker og utfordringer for EU og medlemslandene.

Penger er det nesten ingen land som har, og nå kreves også betydelige midler til forsvar. Tyskland har i teorien penger, men er politisk avskåret fra å utløse dem. Storbritannia og Frankrike har økonomiske utfordringer. Den viktigste oppgaven til politikken når det gjelder energiomstillingen nå er å legge til rette for at lønnsom energiproduksjon settes i gang, og at de regulatoriske grepene for å få konsesjoner til nett og produksjon skjer. De populistiske strømningene i europeisk politikk gjør dette mer utfordrende. Resultatene fra delstatsvalgene i Tyskland i helgen var bekymringsfulle, fordi de illustrerer at det i Tyskland er stor misnøye under overflaten med regjeringen, og med grønn politikk. I takt med at populistiske spenninger bygger seg opp, blir det vanskeligere for svake regjeringer å ta kontroversielle beslutninger, både i Brussel og i medlemslandene. Det trengs en strategi for å få ned konfliktnivået i energi- og klimaspørsmål. 

Les også

Ungdom må med – konfliktnivået må ned

Etter en veldig krevende periode etter Brexit, er det paradoksalt nok Storbritannia som seiler opp som det mest stabile regimet for å sørge for framdrift i energipolitikken, men det betinger at også de får ned spenningene i politikken. Det nytter ikke å bare ignorere motstand over tid.

Et svært foruroligende trekk fra delstatsvalgene i Tyskland er alle de unge velgerne som går til AFD. De Grønne og SPD sliter stort, mens AfD seiler fram. For klimapolitikken gir det grunn til uro, og det understreker viktigheten av å jobbe for brede og samlende løsninger og av å få ned konfliktnivået. Her hjemme er samarbeidet mellom LO, NHO og Regjeringen i kraftløftet et potensielt godt tiltak for det.

Jeg sendte bilde av unges stemmegivning i Thüringen til en kollega med kommentaren, «The kids are not alright» – han svarte med “The kids are Alt-Right”. Skal vi lykkes med energiomsetningen må vi ha ungdommen med og konfliktnivået ned. 

Skal vi lykkes med energiomsetningen må vi ha ungdommen med og konfliktnivået ned.

Amund Vik
Spesialrådgiver i Eurasia Group

Omtalte personer

Amund Vik

Seniorrådgiver i Eurasia Group
master i statsvitenskap (UiO, 2007), bachelor i statsvitenskap og økonomi (NTNU, 2005)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024