Debatt

Ja til hurtigspor for helsepersonell

Perspektivmeldingen 2024 anslår at det vil være behov for 180.000 personer i helse- og omsorgssektoren innen 2060. Hvordan skal man klare det uten kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, og uten å sette inn tiltak som kan styrke kompetansen til innvandrere som vil og kan? Sistnevnte er det mange av – vi møter dem hver dag, skriver Herdis Nundal.

Det haster med å finne løsninger som kan gi fortgang i autorisasjonsordningen for helsepersonell, mener innleggsforfatteren.Foto: Gorm Kallestad/NTB

29. mai 2026 kl. 05:00

Herdis Nundal

Leder for nasjonalt arbeid og migrasjon, Caritas Norge

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Mens politikerne konkurrerer om å ha den strengeste integreringspolitikken, venter innvandrere med helsefaglig utdanning og kompetanse på å få denne godkjent. Flere av disse helsearbeiderne kommer til oss i Caritas mens de venter, og vi hjelper dem med å navigere i det norske systemet og med å håndtere frustrasjon.

Det er underlig at myndighetene har foten på bremsen når Norge mangler 7.200 ansatte innen helse- og omsorgssektoren. Norsk Sykepleierforbund sier dette er et alvorlig samfunnsproblem som går utover pasientsikkerheten og helseberedskapen.

Venter i opptil to år

Det haster med å finne løsninger som kan gi fortgang i autorisasjonsordningen. En måte å løse personellkrisen på, er å innføre hurtigspor for helsepersonell, slik som Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår. Dette vil ikke bare komme pasientene til gode, men også de som i dag må vente i opptil to år på at Helsedirektoratet skal godkjenne utdanningen deres.

Ventetiden er lengst for de som kommer fra land utenfor EU/EØS, og den har økt de siste årene på grunn av stor pågang fra ukrainere. I tillegg har hele 33 helsefaglige yrker beskyttet tittel her i landet. Det betyr at leger, tannleger, sykepleiere, psykologer og farmasøyter fra Ukraina, Syria, Colombia og andre land ikke får jobbe i Norge, til tross for mange års erfaring fra hjemlandet. Dette fordi utdanningen deres må imøtekommer en rekke krav relatert til innhold, lengde, nivå og praksis.

Les også

– Kommunene trenger ikke flere lovkrav, de trenger hjelp til å omstille seg

Tar motet fra folk

For noen blir kravene så omfattende at de gir opp og finner en annen jobb. Det kan være en av forklaringene på at fire av ti innvandrere jobber i yrker med lavere krav til kompetanse enn det utdanningen deres tilsier. Til sammenligning gjelder dette for 14 prosent i resten av befolkningen.

Disse forskjellene har vært uendret siden 2015, så det er på høy tid å gjøre noe med et byråkratisk system – som i verste fall tar motet og motivasjonen fra høyt kompetent arbeidskraft Norge trenger. Derfor oppfordrer vi stortingspartiene til å støtte MDGs forslag om at godkjenning av utdanning fra utlandet skal være rask, forutsigbar og legge til rette for at folk får brukt kompetansen sin i relevant arbeid, særlig innen helse, omsorg og pedagogikk.

Det er underlig at myndighetene har foten på bremsen når Norge mangler 7.200 ansatte innen helse- og omsorgssektoren.
Herdis Nundal
Leder for nasjonalt arbeid og migrasjon, Caritas Norge

Språkopplæring og arbeid i kombinasjon

Språk er også en viktig barriere for mange. Vi støtter MDG i at språkopplæring for asylsøkere og innvandrere må styrkes og være praktisk, kombinert med arbeid og utdanning, slik at kompetanse tas i bruk og integrering skjer raskere. Selv bidro vi med opplæring og trening i helsenorsk i et pilotprosjekt ved Diakonova, med mål om å lære utenlandsk helsepersonell om eldreomsorg, samt legge til rette for arbeidspraksis i sykehjem. Pilotprosjektet var en suksess, men ble likevel ikke videreført.

De største politiske partiene mener Norge har feilet med integreringen, og vil stramme inn på innvandringen. Det er ikke sikkert det vil lønne seg på sikt. Perspektivmeldingen 2024 anslår nemlig at det vil være behov for 180.000 personer i helse- og omsorgssektoren innen 2060. Hvordan skal man klare det uten kvalifisert arbeidskraft fra utlandet, og uten å sette inn tiltak som kan styrke kompetansen til innvandrere som vil og kan? Sistnevnte er det mange av – vi møter dem hver dag.

Derfor håper vi hurtigspor for utenlandsk helsepersonell er ett av tiltakene regjeringen inkluderer i Helsepersonellplan 2040 som er varslet fremlagt i juni.

Les også