Debatt

Kjære politikere: Gi oss politikk som beskytter mot voldtekt

Dere står ved et veiskille der dere kan velge å prioritere kampen mot voldtekt. Grip den sjansen. 

KLAR BESKJED: «Ved å investere i bedre forebygging og håndtering av voldtekt kan politikerne skape et bedre samfunn», skriver 11 aktører som jobber med voldtektsproblematikk. Her fra da Ole Henrik Augestad overleverte Voldtektsutvalgets rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl 8. mars i år. 
KLAR BESKJED: «Ved å investere i bedre forebygging og håndtering av voldtekt kan politikerne skape et bedre samfunn», skriver 11 aktører som jobber med voldtektsproblematikk. Her fra da Ole Henrik Augestad overleverte Voldtektsutvalgets rapport til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl 8. mars i år. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Innlegget er signert av: likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, Åsne Solberg, fagrådgiver JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, Ingvild Endestad, avdelingsleder for kommunikasjon og politikk i  Sex og samfunn, Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder Nok Norge, Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder DIXI Ressurssenter mot voldtekt, Ane Fossum, daglig leder Krisesentersekretariatet, Cathrine Linn Kristiansen, leder i Kvinnefronten, John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International, Malin Stensønes, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Kjersti Kvalvik, leder Kvinneuniversitetet i Norden og Helle Borgen, leder av Norges Kvinnelobby.

 

Voldtektutvalgets rapport, som har høringsfrist fredag 14. juni, gir dere en tydelig beskjed:

Dere har ikke prioritert å beskytte befolkningen fra voldtekt. Underprioriteringen strekker seg over mange regjeringsperioder, og har hatt svært alvorlige konsekvenser.

Men dette betyr også at dere nå har en unik mulighet til å rette opp feil og investere i fremtiden. Her kan dere virkelig gjøre en forskjell.

En ufattelig virkelighet

Én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet. 16 prosent av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt. Voldtekt rammer alle kjønn, selv om flesteparten av voldtektene utføres av gutter og menn, mot jenter og kvinner.

Nye tiltak må innrettes med tanke på at voldtekt rammer flest jenter, men også ta hensyn til at voldtekter som ikke følger dette mønsteret, kan være særlig skambelagte og derfor ha store mørketall.

Les også

Nedprioritering av vold mot kvinner

Nedprioritering av voldtekt føyer seg til i rekken av nedprioritering av vold mot kvinner. De siste årene har vi sett mange utsettelser av politikk og tiltak også når det gjelder vold i nære relasjoner.

De nye lovendringene for å få økt bruken av omvendt voldsalarm er svært viktige, og vi ser allerede effekten. Men det er urovekkende at det måtte en drapsbølge til for at politikerne skulle våkne.

Veien videre: Forebygging og utdanning

Ved å investere i bedre forebygging og håndtering av voldtekt kan politikerne skape et bedre samfunn. Vi etterlyser blant annet:

  • Styrket seksualitetsundervisning: Å innføre omfattende og inkluderende seksualitetsundervisning i hele utdanningsløpet kan bidra til å endre holdninger og forhindre voldtekt. Dette må inkludere informasjon om samtykke, respekt og likestilling.
  • Samtykkelov: Innføringen av en samtykkelov basert på "bare ja betyr ja" er avgjørende. Dette vil ikke bare kriminalisere seksuell omgang uten samtykke, for eksempel der den voldtektsutsatte «fryser til», men også bidra til en holdningsendring i samfunnet.
  • Forebygging av problematisk atferd: Vi trenger flere tiltak rettet mot dem som har en problematisk eller skadelig seksuell atferd. Tidlig innsats kan forhindre fremtidige overgrep.
  • Styrket støtteapparat: Økt støtte til overgrepsmottak, krisesentre, helsetjenester og juridisk hjelp for overgrepsutsatte er essensielt. Dette vil bidra til bedre håndtering av voldtektssaker og gi ofre den hjelpen de trenger.
  • Koordinerte tjenester: En helhetlig tilnærming til voldtekt som et folkehelse- og samfunnsproblem krever økt kompetanse i alle offentlige ledd, og bedre systemer for å koordinere arbeidet mellom ulike instanser.

Økonomiske og samfunnsmessige gevinster

Godt forebyggingsarbeid koster penger. Men å ikke forebygge koster mer. Vold i nære relasjoner kostet Norge over 90 milliarder kroner bare i 2021. Tallene på voldtekt utenfor nære relasjoner kommer i tillegg til dette.

Vi vet at å være utsatt for seksuell vold er et traume som for mange resulterer i alvorlige psykiske og fysiske helseplager, redusert arbeidsevne og mange runder i helsevesenet.  Flere rapporter har slått fast at kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn. Når vi vet at 20% av kvinner opplever voldtekt i løpet av livet, begynner vi å ane konturene av hvilke kostnader voldtekt alene har for samfunnet.

Hva vi kan vinne

Politikere: Politiske tiltak skaper endring. Bruk denne kunnskapen og erfaringen systematisk til arbeidet med å bekjempe seksuell vold.

Nå kan dere vise hva dere er gode for. Prioriter dette livsviktige arbeidet.

Les også

Omtalte personer

Bjørn Erik Thon

likestillings- og diskrimineringsombud

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024