Kjerkol fikk ekspertråd om prioritering

Helseministeren skal lage ny prioriteringsmelding og får med seg tre ekspertrapporter på veien. Ingvild Kjerkol må blant annet ta stilling til hvor mye samfunnsnytte skal telle ved prioriteringer i helsetjenesten. 

Helseminister Ingvild Kjerkol fikk rapportene av lederne for de tre ekspertgruppene om prioritering. F.v. Ingrid Miljeteig, Hans Olav Melberg, Ingvild Kjerkol og Jan Frich.
Helseminister Ingvild Kjerkol fikk rapportene av lederne for de tre ekspertgruppene om prioritering. F.v. Ingrid Miljeteig, Hans Olav Melberg, Ingvild Kjerkol og Jan Frich.Foto: Silje S. Skiphamn
Silje Sjursen Skiphamn

Hvem skal få tilgang på en ny medisin og hvem må vente? Hvilke pasientgrupper skal få mindre ressurser hvis andre grupper skal få mer? Hver dag må helsevesenet gjøre vanskelige prioriteringer, og nå skal regjeringen lage en ny stortingsmelding om prioritering.

Til å hjelpe seg har helseministeren satt ned tre ekspertgrupper som har laget hver sin rapport:

  1. En om tilgang og prioritering
  2. En om perspektiv og prioriteringer
  3. En om tillit til prioriteringer

– Gruppene har gjort et grundig og godt arbeid, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun fikk rapportene torsdag.

Ny individuell vurdering

Prioriteringsmeldingen skal blant annet vurdere betydningen av persontilpasset medisin for prioritering, og hvordan vi kan sikre åpenhet og etterprøvbarhet om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.

Ekspertgruppen om tilgang og prioritering mener samfunnet må legge til rette for rask tilgang til effektive metoder i helse- og omsorgstjenesten for flest mulig. Dette må skje innenfor gjeldende økonomiske rammer, og tilgangen må være rettferdig fordelt.

Gruppen står samlet om ti anbefalinger til regjeringen. Blant disse er en anbefaling om å innføre en ordning for å vurdere individuell tilgang til medisiner eller behandling etter at Nye metoder har sagt nei.

Nye metoder er det nasjonale systemet for å prioritere hvilke medisinske metoder eller tiltak som skal innføres og finansieres av den norske spesialisthelsetjenesten.

Les også

En sikkerhetsventil

– Det er viktig å presisere at en vurdering av individuell tilgang etter en nei-beslutning i Nye metoder er tenkt som en sikkerhetsventil, understreket leder for ekspertgruppen, Jan Frich, på pressekonferansen.

Den foreslåtte ordningen skal altså bare brukes i et lite antall tilfeller og i eksepsjonelle situasjoner. Man skal ikke kunne få unntak fra prioriteringskriteriene, men man skal kunne få en vurdering av om man kan få unntak fra en gruppebasert beslutning.

En annen anbefaling fra ekspertgruppen er å ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Årsaken er at det vil kunne føre til forskjellsbehandling basert på pasientenes betalingsevne.

Her er ekspertenes 10 anbefalinger
  1. Forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere
  2. Målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser
  3. Øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier
  4. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder
  5. Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder
  6. Ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten
  7. Ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen
  8. Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser
  9. Legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder
  10.  Etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang

Kilde: Regjeringen

Vil endre dagens system

Den andre ekspertgruppen hadde vurdert om man bør bruke et helsetjenesteperspektiv eller et samfunnsperspektiv når man skal prioritere mellom tiltak i helse- og omsorgstjenesten. Mens helsetjenesteperspektivet inkluderer nytte og ressursbruk i helsetjenesten, inkluderer samfunnsperspektivet også nytte og ressursbruk for samfunnet for øvrig.

I dag brukes et såkalt utvidet helsetjenesteperspektiv. Det innebærer at det i hovedsak tas hensyn til helsesektorens ressursbruk, men at man i tillegg kan inkludere relevante kostnader utenfor helsetjenesten så lenge det ikke gir urettferdige fordelingsvirkninger.

Ekspertgruppens hovedkonklusjon er at dagens system bør endres. Gruppen foreslår et system med en primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv, og en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv der det er relevant.

Les også

Prislapp på 700.000 eller 27.000?

Leder for ekspertgruppen, Hans Olav Melberg, illustrerte problemstillingen ved å bruke rotavirusvaksine for barn som et eksempel:

– Vaksinen sparer ikke så mange liv, men ganske mange sykehusinnleggelser og legebesøk. Når man regner på kostnaden, får man rundt 700.000 kroner per vunnet leveår, sa han.

Dette er kostnaden ut fra et rent helsetjenesteperspektiv. Tar man med samfunnsperspektivet, blir regnestykket et helt annet:

Da vil man si ja med en gang til denne vaksinen.

Hans Olav Melberg
Leder av ekspertgruppe

– Alle barn gjennomgår rotainfeksjon før fylte fem år. Det betyr at foreldrene må være hjemme med barna,  og at de ikke jobber. Da har man et produksjonstap. Skal vi ta hensyn til det? sa Melberg.

–  Tar man hensyn til det, er kostnaden 27.000 kroner per vunnet leveår. Da vil man si ja med en gang til denne vaksinen.

Foreslår nasjonalt kompetansesenter

Den tredje ekspertgruppen hadde som oppdrag å utrede ulike problemstillinger knyttet til åpenhet og etterprøvbarhet ved prioriteringsbeslutninger. De skulle foreslå tiltak for å styrke legitimiteten til prioriteringsbeslutninger og øke forståelsen for, kunnskap om og kompetansen i prioritering.

Ekspertgruppens leder, Ingrid Miljeteig, trakk fram fire anbefalinger for å få til dette:

  1. Mer åpenhet om beslutningsprosessene og bedre kommunikasjon og informasjon om dokumentasjonen som ligger til grunn og begrunnelsene for beslutningene som er tatt.
  2. Slippe til flere rundt bordet i Beslutningsforum, som avgjør hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler som skal tas i bruk. Et flertall vil gi brukerrepresentantene og to ekstra klinikere stemmerett.
  3. Opprettelse av et Nasjonalt kompetansesenter for prioritering, etter modell fra Sverige.
  4. Styrke kompetansen om prioritering gjennom utdanningen av helsepersonell og ulike tiltak for ledere og andre viktige aktører.
Omtalte personer

Ingvild Kjerkol

Stortingsrepresentant (Ap), leder, Trøndelag Ap

Jan Frich

Administrerende direktør på Diakonhjemmet sykehus
cand.med og dr.med (universitetet i Oslo), spesialist i nevrologi (2008) master i medisinsk antropologi (Brunel University London, 2001), master i helseadministrasjon (Universitetet i Oslo, 2008)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00