Kraft-topper: Tre kraftutfordringer som regjeringspartiene, SV og Stortinget må løse

Underdimensjonert

En gjennomgang gjort av PWC viser at Norge har grønne industriplaner nasjonalt for 60–70 TWh. Det tilsvarer en økning på over 40 prosent av Norges årlige kraftproduksjon. Med dagens rammevilkår vil det bli det en formidabel oppgave for den norske kraftproduksjonen å følge med på dette behovet. Både NVE og Statnetts fremskrivinger viser at dagens komfortable kraftoverskudd på 20 TWh i året kan være nesten borte allerede i løpet av fem år. Samtidig som industrien krever mer og mer kraft, har det de siste tre årene omtrent ikke kommet ny kraft. 

Norge er kort og godt underdimensjonert for de klimaplanene og de industrielle planene som Stortinget heier frem.

Kristin Lian, Semming Semmingsen og Henning Olsen

Norge er kort og godt underdimensjonert for de klimaplanene og de industrielle planene som Stortinget heier frem.

Tre ting må løses

Fornybarnæringen ønsker å øke produksjonen av fornybar energi. Det krever investeringer som forutsetter stabilitet og riktige rammevilkår.

Derfor er det tre ting som regjeringspartiene, budsjettpartner SV og Stortinget må løse i forhandlingene om statsbudsjettet for 2024, og i tiden fremover:

1. Skatt på fornybar kraft må ned: I dag er skattenivået på energi innrettet slik at det favoriserer investeringer i olje og gass mer enn det favoriserer investeringer i fornybar energi. Skatteinntekter fra kraftselskapene tjener åpenbare viktige samfunnsformål, for eksempel i form av penger til skoler og eldreomsorg i vertskommunene. Næringen er innstilt på å bidra raust til fellesskapet også i fremtida, men dette må balansere riktig opp mot behovet for investeringer i ny produksjon og oppgradering av eksisterende kraftverk. Det gjør det ikke i dag.
   
   
2. Nettet må bygges ut raskere: Kraftnettet i Norge er ikke dimensjonert for de industriplanene som finnes. Elvia har fått beskjed fra Statnett om at transmisjonsnettet i Oslo, Akershus og Østfold er fullt. Det er ikke kapasitet til å forsyne nye, store industrikunder med elektrisitet før i 2030–35. Innenfor Områdeplan Nord, som består at Nordre Nordland, Troms og Finnmark, måtte Statnett tidligere i år si nei til over 40 søknader om strømtilkoblinger. Også fra Vestfold-Telemark kom det nylig beskjed om at strømnettet er fullt.
   
   Innen 2030 bør kapasiteten i nettet økes kraftig. Dette gjelder også det regionale distribusjonsnettet. For å få til dette må dagens investeringsinsentiver for nettutbygging forsterkes. Nettselskapene må i større grad få redusert økonomisk risiko for å være proaktive i utbygging av nettet og til å benytte ny teknologi for å utnytte dagens nett maksimalt. 

   Uten en tilsvarende satsing for å få på plass mer kraft, kommer ikke disse ambisjonene til å bli realiteter.

   Kristin Lian, Semming Semmingsen og Henning Olsen

   
   
   
3. Behandlingstiden for konsesjonssøknader må ned: I dag kan det ta opp til 12 år å få konsesjon på å bygge ut transmisjonsnettet, som er motorveien i det norske kraftnettet. For å få bygge vindkraft på land er behandlingstiden i snitt over fem år. For nye, store vannkraftanlegg er behandlingstiden over sju år. Noen ganger venter man over ett år bare for å få en saksbehandler. Dagens konsesjonsbehandlingstid for konsesjoner til nett og produksjon er for lang, og den må kortes ned.
   
   Tiden det tar i Norge står i skarp kontrast til det som nå skjer i EU, hvor man planlegger for såkalte akselerasjonsområder for fornybar energi. Her blir maksimal behandlingstid for kraftutbygginger og tilhørende nett på ett år. I Norge har fornybarnæringen bedt om at konsesjonsbehandling som hovedregel ikke bør ta mer enn tre år, som dermed er et moderat krav sammenliknet med det som skjer i EU.

Stortingets og regjeringens klimaambisjoner er riktige og prisverdige. Det samme er industriambisjonene. Men uten en tilsvarende satsing for å få på plass mer kraft, kommer ikke disse ambisjonene til å bli realiteter.