Tekna og Norwegian Offshore Wind: Gigawatt krever et megaløft

Knallhard konkurranse

Olje og gass står for den største delen av norske utslipp. Regjeringen har forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Det er ikke mulig uten et kraftig temposkifte i produksjon av fornybar energi. Spesielt ambisjonene om elektrifisering av sokkelen er avhengig av tempoet på havvindsatsingen. Både statsminister Jonas Gahr Støre, olje- og energiminister Terje Aasland og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen peker på havvind som en sentral del av den norske klimasatsingen. Da trenger vi flere folk med riktig kompetanse. 

Vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag, vi trenger flere studieplasser både nå og på sikt, og vi trenger å øke kompetansen til eksisterende ansatte.

Elisabet Haugsbø og Arvid Nesse

Det er i dag en knallhard konkurranse mellom fornybar industri og olje- og gassnæringen om de flinkeste folka med den nødvendige kompetansen. Samtidig kjemper de ulike delene av fornybar industri, som batteri, hydrogen og karbonfangst og -lagring, seg imellom om de samme folkene.

Statsbudsjettet svarer ikke på utfordringene

Det utdannes for få, og kompetanseoverføringen fra olje- og gass til de fornybare næringene går ikke raskt nok. I Menons rapport pekes det på at behovet for sysselsatte innen fornybar må økes fra 5 500 i 2021 til i overkant av 31 000 allerede i 2030. Dette tilsvarer nærmere halvparten av dagens sysselsetning i olje- og gassnæringen. Behovet er enormt, likevel ser vi at trenden går i feil retning.

Vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag, vi trenger flere studieplasser både nå og på sikt, og vi trenger å øke kompetansen til eksisterende ansatte, dersom vi skal klare å møte kompetansebehovet vi står overfor. Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år svarer ikke på disse kritiske utfordringene. Vi har dårlig tid om vi skal nå ambisjonene vi har satt oss, nå haster det med handling.