Joda, det går an å være misunnelig på svenskene

Det er mange forskjeller mellom Norge og Sverige. Hvis vi lar de negativt ladede forskjellene som faller inn under kategorien «svenske tilstander» ligge, kan en for eksempel påpeke at Sverige har et slags lyntog. Det tar deg fra Gøteborg til Stockholm på tre timer, og fra Stockholm til Oslo på fem og en halv. På deler av strekningen (i Sverige) holder «snabbtåget» en fart på over 200 km/t.

Noe annet Sverige har, som Norge mangler, er EU-medlemskap. 

Svenskene har fått en helhetlig analyse av klimakutt og omstilling av samfunnet, laget med utgangspunkt i verdens mest ambisiøse regelverk for sånt – EUs.

Geir Ramnefjell
Spaltist

Denne uka kunne jeg kose meg i nærkontakt med begge deler. Jeg suste med snabbtåget langs skinnene på vei til Stockholm. Der fikk jeg blant annet med meg en presentasjon av professor John Hasslers «snabbutredning» av Sveriges klimastrategi sett i lys av EUs klimapakke «Fit for 55».

Hassler er professor i nationalekonomi, tilsvarende samfunnsøkonomi (enda en liten forskjell), på Institutt for internasjonale økonomiske studier ved Stockholms universitet. Han har forsket på klimaøkonomi i over 15 år.

Etter det som sannsynligvis var en interessant samtale med statsminister Ulf Kristersson (M) før sommeren om klimapolitikk, samfunnsendringer og forholdet til EU, fikk Hassler en oppgave. Relativt nyvalgte statsministre synes nok det er litt stas å kunne dele dem ut; han ba den kunnskapsrike samtalepartneren skrive en rapport basert på perspektivene han hadde presentert. 

Som sagt så gjort, og onsdag denne uka ble den lagt fram. Detaljene i rapporten kan studeres her. Den fyldige innledningen gir en god oversikt, og lister opp de 46 forslagene til konkret politikk.

Forslagene er ikke nødvendigvis revolusjonerende, og hvert enkelt forslag må uansett gjennom den vanlige politiske kverna som vil omdanne den faste helheten til mer flytende masse.

Det interessante står likevel igjen, og er særlig forlokkende sett med norske øyne: Svenskene har fått en helhetlig analyse av klimakutt og omstilling av samfunnet, laget med utgangspunkt i verdens mest ambisiøse regelverk for sånt – EUs. 

Jonas Gahr Støre kunne i prinsippet ha gjort det samme. EUs regler for klima og omstilling er i praksis også Norges regler for klima og omstilling gjennom EØS-avtalen.

Geir Ramnefjell
Spaltist

Jonas Gahr Støre kunne i prinsippet ha gjort det samme. EUs regler for klima og omstilling er i praksis også Norges regler for klima og omstilling gjennom EØS-avtalen. De delene som kanskje eller kanskje ikke er del av EØS-avtalen, gjør regjeringen Støre enten store anstrengelser for å dra nytte av, eller rives internt om for å avklare. 

Slik må det trolig være i Norge, hvor regjeringskonstellasjoner i overskuelig framtid vil være avhengig av å lage kompromisser med partier med mer eller mindre sterkt uttalt EU-motstand.