Joda, det går an å være misunnelig på svenskene
Den svenske regjeringen har nettopp mottatt en lynutredning om svensk klimastrategi i lys av EUs klimapakke «Fit for 55». Støre burde hatt en tilsvarende bestilling på ønskelisten sin til jul, skriver Geir Ramnefjell, spaltist i Altinget Klima og Energi.
Geir Flaaen Ramnefjell
Sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind OffshoreDet er mange forskjeller mellom Norge og Sverige. Hvis vi lar de negativt ladede forskjellene som faller inn under kategorien «svenske tilstander» ligge, kan en for eksempel påpeke at Sverige har et slags lyntog. Det tar deg fra Gøteborg til Stockholm på tre timer, og fra Stockholm til Oslo på fem og en halv. På deler av strekningen (i Sverige) holder «snabbtåget» en fart på over 200 km/t.
Noe annet Sverige har, som Norge mangler, er EU-medlemskap.
Svenskene har fått en helhetlig analyse av klimakutt og omstilling av samfunnet, laget med utgangspunkt i verdens mest ambisiøse regelverk for sånt – EUs.
Geir Ramnefjell
Spaltist
Denne uka kunne jeg kose meg i nærkontakt med begge deler. Jeg suste med snabbtåget langs skinnene på vei til Stockholm. Der fikk jeg blant annet med meg en presentasjon av professor John Hasslers «snabbutredning» av Sveriges klimastrategi sett i lys av EUs klimapakke «Fit for 55».
Hassler er professor i nationalekonomi, tilsvarende samfunnsøkonomi (enda en liten forskjell), på Institutt for internasjonale økonomiske studier ved Stockholms universitet. Han har forsket på klimaøkonomi i over 15 år.
Etter det som sannsynligvis var en interessant samtale med statsminister Ulf Kristersson (M) før sommeren om klimapolitikk, samfunnsendringer og forholdet til EU, fikk Hassler en oppgave. Relativt nyvalgte statsministre synes nok det er litt stas å kunne dele dem ut; han ba den kunnskapsrike samtalepartneren skrive en rapport basert på perspektivene han hadde presentert.
Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om aktuelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:
- Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) og medlem av energi- og miljøkomiteen.
- Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet De Grønne.
- Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
- Benedicte Solaas, direktør klima og miljø i Offshore Norge, og kommunestyrerepresentant (Ap) i Stavanger kommune.
- Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker.
- Geir Ramnefjell, sjef for myndighetsspørsmål i Deep Wind Offshore. Tidligere politisk redaktør og politisk kommentator i Dagbladet.
Som sagt så gjort, og onsdag denne uka ble den lagt fram. Detaljene i rapporten kan studeres her. Den fyldige innledningen gir en god oversikt, og lister opp de 46 forslagene til konkret politikk.
Forslagene er ikke nødvendigvis revolusjonerende, og hvert enkelt forslag må uansett gjennom den vanlige politiske kverna som vil omdanne den faste helheten til mer flytende masse.
Det interessante står likevel igjen, og er særlig forlokkende sett med norske øyne: Svenskene har fått en helhetlig analyse av klimakutt og omstilling av samfunnet, laget med utgangspunkt i verdens mest ambisiøse regelverk for sånt – EUs.
Jonas Gahr Støre kunne i prinsippet ha gjort det samme. EUs regler for klima og omstilling er i praksis også Norges regler for klima og omstilling gjennom EØS-avtalen.
Geir Ramnefjell
Spaltist
Jonas Gahr Støre kunne i prinsippet ha gjort det samme. EUs regler for klima og omstilling er i praksis også Norges regler for klima og omstilling gjennom EØS-avtalen. De delene som kanskje eller kanskje ikke er del av EØS-avtalen, gjør regjeringen Støre enten store anstrengelser for å dra nytte av, eller rives internt om for å avklare.
Slik må det trolig være i Norge, hvor regjeringskonstellasjoner i overskuelig framtid vil være avhengig av å lage kompromisser med partier med mer eller mindre sterkt uttalt EU-motstand.
Problemet er ikke at regjeringen eller norske myndigheter er ukjent med løpet som EU legger i klimapolitikken. Under ledelse av den EU-vennlige Espen Barth Eide er budsjettdokumentene fra Klima- og miljødepartementet marinert i henvisninger til EU-regelverk. Åpne dokumentene i en PDF, trykk Ctrl + F og søk på «EU». Referansene kommer som perler på en snor. Tilnærmingen vil fortsette med den nye ministeren Andreas Bjelland Eriksen, som blant annet er tidligere leder i Europeisk ungdom.
Mens EU-landene kan sette seg ned og få servert politikken som en oversiktlig 5-retter, blir Norge løpende rundt og kikke på rettene som om det var et koldtbord – servert i mange ulike rom.
Geir Ramnefjell
Spaltist
Problemet er at denne åpenbare og fundamentale tilknytningen til Europa, våre venner og viktigste handelspartnere, må håndteres på en så unødvendig kronglete måte.
Det er et problem for Norge, siden samfunnsutviklingen i vårt land på dette området er like avhengig av EU som hos EU-landene selv. Mens EU-landene kan sette seg ned og få servert politikken som en oversiktlig 5-retter, blir Norge løpende rundt og kikke på rettene som om det var et koldtbord – servert i mange ulike rom.
Forvirring og uforutsigbarhet er dårlige følgesvenner for langsiktig samfunnsplanlegging. Og det er særlig alvorlig på dette området. Klima- og omstillingspolitikken er kanskje den mest grunnleggende forutsetningen for samfunnsendringene de neste tiårene.
Forvirring og uforutsigbarhet er dårlige følgesvenner for langsiktig samfunnsplanlegging. Og det er særlig alvorlig på dette området.
Geir Ramnefjell
Spaltist
Professor Hassler var invitert til å snakke om snabbutredningen på Svensk vindenergis konferanse denne uka, under tittelen «Näringspolitik är den nya klimatpolitiken». Han hadde ingen presentasjon, det var et intervju – og jeg tror ikke han hadde laget tittelen selv. Den var nemlig ikke dekkende. I utredningen skriver han at den strukturelle omstillingen av det svenske samfunnet er avhengig av en svært bred tilnærming. Den må inkludere industripolitikk, regionalpolitikk, fordelingspolitikk og utdanningspolitikk, skriver han og fortsetter:
«I en principiell mening blir alla dessa politikområden en del av klimatpolitiken.»
Det samme gjelder for Norge, og som i Sverige er også vårt forhold til EUs omstillingspolitikk den viktigste rettesnoren vi må forholde oss til. Det fortjener en helhetlig analyse. Statsminister Støre bør sette det opp på ønskelista til jul. Eller kanskje det er noen interessante samfunnsøkonomer som kan invitere seg selv til en spennende samtale?