Bli abonnent
Annonse

Krangler om atomavfall: – Det blir veldig vanskelig å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar

Elisabeth Strålberg er divisjonsdirektør for IFEs atomanlegg på Kjeller. Her lagres flere tonn med atomavfall fra norsk forskningsaktivitet. Det eldste avfallet ligger i et utgått lager, og hverken Strålberg eller noen andre vet tilstanden på det.
Elisabeth Strålberg er divisjonsdirektør for IFEs atomanlegg på Kjeller. Her lagres flere tonn med atomavfall fra norsk forskningsaktivitet. Det eldste avfallet ligger i et utgått lager, og hverken Strålberg eller noen andre vet tilstanden på det.Foto: Balder Haarklou Jensen / Altinget
10. mars 2026 kl. 11:24

– Det er generelt lang saksbehandlingstid, det er vi vant til. Men dette med mange år... Det blir veldig vanskelig for oss å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar.

Det sier Elisabeth Strålberg til Altinget. Hun er divisjonsdirektør ved Institutt for energiteknikk (IFE) sitt atomanlegg på Kjeller.

Som Altinget kunne fortelle mandag, har verdens eldste atomavfall i flere tiår ligget her, i et utdatert lager som ikke oppfyller dagens sikkerhetskrav.

Avfallet har ikke blitt undersøkt siden 2019. I dag er det ingen som vet hvilken tilstand det er i, fordi det ikke er noen som har lov til å undersøke det. Det kan gjøre den fremtidige oppryddingen enda mer krevende og kostbar.

Alle involverte er enige om at det haster med en løsning, men ingen kan si når noe kan skje.

Hvordan havnet vi her?

Les også

Radioaktiv hodepine

Hovedrollene i denne historien spilles av Institutt for energiteknikk (IFE) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA):

  • IFE drifter atomanlegget på Kjeller, og har ansvaret for sikkerheten.
  • DSA er tilsynsmyndighet, og bestemmer hva IFE kan og ikke kan gjøre.

Siden slutten av 2019 har IFE ikke fått lov til å håndtere atomavfallet, i påvente av nye sikkerhetstiltak som DSA har bedt om.

Tillatelsene er enda ikke på plass, selv om IFE over mange år har sendt søknader til DSA med foreslåtte tiltak for flere av lagrene og fasilitetene på atomanlegget på Kjeller. I fjor vår truet derfor IFE med å klage DSA inn til Sivilombudet for lang saksbehandlingstid.

DSA avviser anklagene, og beskylder på sin side IFE for å levere søknader som ikke er gode nok. IFE anklages også for manglende kompetanse og sikkerhetsforståelse, som forsinker arbeidet med å rydde opp etter over 70 år med norsk radioaktiv forskningsaktivitet.

Artikkelserie: Det norske atomavfallet

Mener de har gjort alt

Elisabeth Strålberg mener det er viktig med tilsynsmyndigheter som ser dem i kortene, men:

– Det vi har problemer med, er tidsaspektet på å få svar og avklaringer. Det er saksbehandlingstiden som er utfordrende, sier hun.

IFE opplever å ha fulgt opp alle krav og ønsker som DSA har kommet med, og mener at de har oversendt alt direktoratet har etterspurt. Likevel har instituttet måttet finne seg i svært lang saksbehandlingstid.

Elisabeth Strålberg forteller at IFE er vant til lang saksbehandlingstid, men at det blir veldig krevende å drifte et atomanlegg sikkert når det tar flere år før man får svar på søknadene sine.
Elisabeth Strålberg forteller at IFE er vant til lang saksbehandlingstid, men at det blir veldig krevende å drifte et atomanlegg sikkert når det tar flere år før man får svar på søknadene sine. Foto: Balder Haarklou Jensen / Altinget

Til slutt rant begeret over, og IFE sendte i fjor vår et brev til DSA, hvor de varslet at de ville klage til Sivilombudet, hvis det ikke ble endringer. På kopi var Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, som på hver sin måte har ansvar for det norske atomavfallet.

I brevet peker IFE på tre søknader de sendte i 2023, som DSA enda ikke har svart på. En fjerde søknad om sikkerhetstiltak som skal gjøre det mulig å undersøke tilstanden på verdens eldste atomavfall, ble sendt i 2021. Heller ikke den hadde IFE fått svar på.

Tre måneder etter IFEs trussel om å gå til Sivilombudet – og om lag fire år etter at søknaden først ble sendt – kom endelig svaret fra DSA: Det var negativt.

Dette står det i brevene mellom IFE og DSA:
  • IFE mener at dagens situasjon gjør at de ikke kan leve opp til de pliktene de har om å holde anlegg og utstyr i forsvarlig stand og sikre at ikke farlige situasjoner oppstår.
  • «IFE frykter at den lange saksbehandlingstiden resulterer i at tilstanden ved anleggene vil forverres ytterligere, uten at IFE hverken er i stand til å avdekke dette gjennom inspeksjoner, eller kan få gjort utbedringer for å redusere risiko», skriver instituttet.
  • IFE skriver at de har «forståelse» for at komplekse saker krever grundige vurderinger og at «forsvarlig saksbehandling vil kunne ta tid». Likevel påpeker de at «alvoret ved en sak kan ikke føre til at saksbehandlingen blir så lang at det øker risikoen som alvoret knytter seg til».
  • DSA svarer at de «takker for innspill», men understreker samtidig at saken burde blitt «tatt opp med DSA i sin fulle bredde før varselet ble sendt».
  • Direktoratet påpeker at de har behandlet flere saker knyttet til IFE samtidig de siste årene. Disse sakene krever «i stor grad de samme fagressursene», som igjen fører til at DSA har begrenset kapasitet.
  • Direktoratet har derfor i første omgang prioritert å bruke ressurser på veiledning og oppfølging av IFEs metoder og prosesser. Det er først når dette er på plass at DSA kan vurdere sikkerhet ved endringer på atomanleggene «på en tilfredstillende måte».
  • På grunn av den usikre situasjonen rundt de gamle anleggene og lagrene, må det være en «konservativ tilnærming» til endringstiltak, skriver DSA. De påpeker at IFE må kunne dokumentere at sikkerheten vil være ivaretatt, noe DSA mener IFE ikke klarer. IFE har ifølge DSA blitt informert en rekke ganger i møter om at søknadene deres ikke har vært gode nok.
  • Ifølge DSA har også situasjonen rundt atomanlegget i Halden krevd mye tid og ressurser. I november 2024 avdekket IFE store utfordringer der, men de informerte ikke DSA om dette før i januar 2025. Dette har medført mye ekstraarbeid for DSA, noe som igjen har ført til forsinkelser i annen saksbehandling. IFE har blitt anmeldt av både DSA og Bellona for hendelsen i Halden.

– Undrer oss over at de ikke har kommet lenger

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ikke enig i kritikken fra IFE:

– Vi forstår bekymringen, og vi ser at situasjonen er krevende. Men siden tilstanden er som den er, må det gjøres grundige sikkerhetsvurderinger før man kan åpne eller flytte på noe, sier Kristin Frogg, assisterende direktør i DSA.

Hun understreker at IFE har hatt pålegg fra DSA siden 2018 om å utbedre lagringsforholdene ved anlegget på Kjeller.

– Vi undrer oss over at de ikke har kommet lenger, sier Frogg til Altinget.

DSA mener at de over flere år har bistått IFE med hva de må gjøre for å forbedre sine søknader, sikkerhetsvurderinger og prioriteringer, slik at noe kan skje med det gamle atomavfallet.

– Det er krevende arbeid, og vi forstår at det tar tid. Samtidig har vi pekt på at IFE må prioritere det som har størst sikkerhetsmessig betydning. De har hatt utfordringer knyttet til sikkerhetskulturen og tilstrekkelig kompetanse, mener Frogg.

Assisterende direktør Kristin Frogg (t.v.) og avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i DSA peker på IFE som hovedårsaken til at det går tregt med å rydde opp i det norske atomavfallet.
Assisterende direktør Kristin Frogg (t.v.) og avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i DSA peker på IFE som hovedårsaken til at det går tregt med å rydde opp i det norske atomavfallet. Foto: Ulrik Øen Johnsen / Altinget

Burde vært tydeligere

DSA peker på IFE selv som årsak til at ting tar tid.

– Den underliggende årsaken til at mye stopper opp, ligger i at sikkerhetsrapportene ikke har vært gode nok, oppsummerer Ingeborg Mork-Knutsen, avdelingsdirektør i DSA.

Likevel tar direktoratet selvkritikk på at det har tatt opptil fire år fra søknader om nye tiltak er levert, til IFE har fått svar.

– I ettertid kan vi si at vi burde vært enda tydeligere på at IFEs søknader ikke var tilstrekkelige, og sendt dem raskere tilbake. I stedet har vi brukt mye tid på å gi IFE veiledning og peke på hva som må på plass for at søknaden skal være komplett, med forventning om at ny dokumentasjon ville bli ettersendt.

Les også

– Ikke akseptabelt 

Oskar Njaa er atomsikkerhetsrådgiver i Bellona, og har lenge vært bekymret for forvaltningen av det norske atomavfallet. Han er ikke imponert over verken IFE eller DSAs håndtering.

– For oss fremstår det som at de forstår situasjonen forskjellig og kommuniserer på en måte som gjør at de ikke greier å bli enige om en virkelighetsforståelse eller en felles plan. Og at de sliter med å bli enige om løsninger, sier han til Altinget.

Njaas vurdering er at dagens situasjon er uakseptabel.

– Slik vi forstår det, prøver IFE å overbevise myndighetene om at de har gode nok systemer for sikkerhet, oversikt og kontroll til å få tillatelse til å flytte på brenselet og gjøre de operasjonene som kreves. Og det fremstår som at de ikke har greid det. Det er ikke akseptabelt når man har ansvar for et atomanlegg, sier han.

– Det er et forvaltningsansvar å finne ut hvorfor IFE og DSA ikke greier å samarbeide.

Oskar Njaa rister på hodet av forholdet mellom tilsynsmyndighet og sikkerhetsansvarlig.
Oskar Njaa rister på hodet av forholdet mellom tilsynsmyndighet og sikkerhetsansvarlig. Foto: Bellona

Fristende å overta

En rekke ganger – både i intervju, skriftlige svar og korrespondanse som Altinget har fått innsyn i – kommer DSA med kritikk av IFE.

Direktoratet peker på kompetanseutfordringer og sikkerhetskultur, og mener det er «avdekket grunleggende mangler i IFEs sikkerhetsvurderinger».

Kristin Frogg understreker at det er IFE som har konsesjonen og som derfor har ansvaret for sikkerheten.

– Vi er tilsynsmyndighet og skal kontrollere – ikke drive anlegg. Derfor kan ikke DSA «ta over» driften, selv om det noen ganger kunne virke fristende når ting går sakte, sier hun.

– Det ville vært det samme om staten eide en fabrikk eller en annen industriell virksomhet. Den må følge regelverket uansett, sier hun.

Skal gi fra seg ansvaret

På sikt skal IFE gi fra seg ansvaret for oppryddingen av det norske atomavfallet til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette er en statlig etat som ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2018, og som skal ha ansvaret for nedbyggingen av alle de norske atomanleggene, og for håndteringen av avfallet.

I fjor tok NND over anlegget i Halden. Planen er at de skal overta Kjeller mot slutten av 2028. Kristin Frogg spekulerer i om dette kan ha påvirket IFEs arbeid:

– Vi har nok lurt på det i perioder. Det er lett å tenke at «nå tar NND over». Det har nok påvirket mentaliteten i organisasjonen.

IFE kjenner seg ikke igjen i påstanden til Frogg:

– Dette blir rene spekulasjoner fra myndighetens side, svarer Elisabeth Strålberg. Hun sier at instituttet tar samfunnansvaret sitt som anleggsinnehaver «svært alvorlig».

DSA opplyser at det våren 2026 skal gjennomføres et møte med både IFE og NND «for å bygge ytterligere felles forståelse av risikobildet ved atomanleggene, og etablere forståelse for at risikoen må styre prioriteringene.»

Dette møtet er ennå ikke gjennomført.

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026