Krangler om atomavfall: – Det blir veldig vanskelig å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar

Radioaktiv hodepine

Hovedrollene i denne historien spilles av Institutt for energiteknikk (IFE) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA):

• IFE drifter atomanlegget på Kjeller, og har ansvaret for sikkerheten.
• DSA er tilsynsmyndighet, og bestemmer hva IFE kan og ikke kan gjøre.

Siden slutten av 2019 har IFE ikke fått lov til å håndtere atomavfallet, i påvente av nye sikkerhetstiltak som DSA har bedt om.

Tillatelsene er enda ikke på plass, selv om IFE over mange år har sendt søknader til DSA med foreslåtte tiltak for flere av lagrene og fasilitetene på atomanlegget på Kjeller. I fjor vår truet derfor IFE med å klage DSA inn til Sivilombudet for lang saksbehandlingstid.

DSA avviser anklagene, og beskylder på sin side IFE for å levere søknader som ikke er gode nok. IFE anklages også for manglende kompetanse og sikkerhetsforståelse, som forsinker arbeidet med å rydde opp etter over 70 år med norsk radioaktiv forskningsaktivitet.

Mener de har gjort alt

Elisabeth Strålberg mener det er viktig med tilsynsmyndigheter som ser dem i kortene, men:

– Det vi har problemer med, er tidsaspektet på å få svar og avklaringer. Det er saksbehandlingstiden som er utfordrende, sier hun.

IFE opplever å ha fulgt opp alle krav og ønsker som DSA har kommet med, og mener at de har oversendt alt direktoratet har etterspurt. Likevel har instituttet måttet finne seg i svært lang saksbehandlingstid.

Til slutt rant begeret over, og IFE sendte i fjor vår et brev til DSA, hvor de varslet at de ville klage til Sivilombudet, hvis det ikke ble endringer. På kopi var Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, som på hver sin måte har ansvar for det norske atomavfallet.

I brevet peker IFE på tre søknader de sendte i 2023, som DSA enda ikke har svart på. En fjerde søknad om sikkerhetstiltak som skal gjøre det mulig å undersøke tilstanden på verdens eldste atomavfall, ble sendt i 2021. Heller ikke den hadde IFE fått svar på.

Tre måneder etter IFEs trussel om å gå til Sivilombudet – og om lag fire år etter at søknaden først ble sendt – kom endelig svaret fra DSA: Det var negativt.

– Undrer oss over at de ikke har kommet lenger

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er ikke enig i kritikken fra IFE:

– Vi forstår bekymringen, og vi ser at situasjonen er krevende. Men siden tilstanden er som den er, må det gjøres grundige sikkerhetsvurderinger før man kan åpne eller flytte på noe, sier Kristin Frogg, assisterende direktør i DSA.

Hun understreker at IFE har hatt pålegg fra DSA siden 2018 om å utbedre lagringsforholdene ved anlegget på Kjeller.

– Vi undrer oss over at de ikke har kommet lenger, sier Frogg til Altinget.

DSA mener at de over flere år har bistått IFE med hva de må gjøre for å forbedre sine søknader, sikkerhetsvurderinger og prioriteringer, slik at noe kan skje med det gamle atomavfallet.

– Det er krevende arbeid, og vi forstår at det tar tid. Samtidig har vi pekt på at IFE må prioritere det som har størst sikkerhetsmessig betydning. De har hatt utfordringer knyttet til sikkerhetskulturen og tilstrekkelig kompetanse, mener Frogg.

Burde vært tydeligere

DSA peker på IFE selv som årsak til at ting tar tid.

– Den underliggende årsaken til at mye stopper opp, ligger i at sikkerhetsrapportene ikke har vært gode nok, oppsummerer Ingeborg Mork-Knutsen, avdelingsdirektør i DSA.

Likevel tar direktoratet selvkritikk på at det har tatt opptil fire år fra søknader om nye tiltak er levert, til IFE har fått svar.

– I ettertid kan vi si at vi burde vært enda tydeligere på at IFEs søknader ikke var tilstrekkelige, og sendt dem raskere tilbake. I stedet har vi brukt mye tid på å gi IFE veiledning og peke på hva som må på plass for at søknaden skal være komplett, med forventning om at ny dokumentasjon ville bli ettersendt.

– Ikke akseptabelt 

Oskar Njaa er atomsikkerhetsrådgiver i Bellona, og har lenge vært bekymret for forvaltningen av det norske atomavfallet. Han er ikke imponert over verken IFE eller DSAs håndtering.

– For oss fremstår det som at de forstår situasjonen forskjellig og kommuniserer på en måte som gjør at de ikke greier å bli enige om en virkelighetsforståelse eller en felles plan. Og at de sliter med å bli enige om løsninger, sier han til Altinget.

Njaas vurdering er at dagens situasjon er uakseptabel.

– Slik vi forstår det, prøver IFE å overbevise myndighetene om at de har gode nok systemer for sikkerhet, oversikt og kontroll til å få tillatelse til å flytte på brenselet og gjøre de operasjonene som kreves. Og det fremstår som at de ikke har greid det. Det er ikke akseptabelt når man har ansvar for et atomanlegg, sier han.

– Det er et forvaltningsansvar å finne ut hvorfor IFE og DSA ikke greier å samarbeide.

Fristende å overta

En rekke ganger – både i intervju, skriftlige svar og korrespondanse som Altinget har fått innsyn i – kommer DSA med kritikk av IFE.

Direktoratet peker på kompetanseutfordringer og sikkerhetskultur, og mener det er «avdekket grunleggende mangler i IFEs sikkerhetsvurderinger».

Kristin Frogg understreker at det er IFE som har konsesjonen og som derfor har ansvaret for sikkerheten.

– Vi er tilsynsmyndighet og skal kontrollere – ikke drive anlegg. Derfor kan ikke DSA «ta over» driften, selv om det noen ganger kunne virke fristende når ting går sakte, sier hun.

– Det ville vært det samme om staten eide en fabrikk eller en annen industriell virksomhet. Den må følge regelverket uansett, sier hun.

Skal gi fra seg ansvaret

På sikt skal IFE gi fra seg ansvaret for oppryddingen av det norske atomavfallet til Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette er en statlig etat som ble opprettet av Solberg-regjeringen i 2018, og som skal ha ansvaret for nedbyggingen av alle de norske atomanleggene, og for håndteringen av avfallet.

I fjor tok NND over anlegget i Halden. Planen er at de skal overta Kjeller mot slutten av 2028. Kristin Frogg spekulerer i om dette kan ha påvirket IFEs arbeid:

– Vi har nok lurt på det i perioder. Det er lett å tenke at «nå tar NND over». Det har nok påvirket mentaliteten i organisasjonen.

IFE kjenner seg ikke igjen i påstanden til Frogg:

– Dette blir rene spekulasjoner fra myndighetens side, svarer Elisabeth Strålberg. Hun sier at instituttet tar samfunnansvaret sitt som anleggsinnehaver «svært alvorlig».

DSA opplyser at det våren 2026 skal gjennomføres et møte med både IFE og NND «for å bygge ytterligere felles forståelse av risikobildet ved atomanleggene, og etablere forståelse for at risikoen må styre prioriteringene.»

Dette møtet er ennå ikke gjennomført.