Lederkandidat Astrup: – Ikke noe alternativ å sette pengene mine i banken

– Har hatt full åpenhet om mine interesser

Aksjesaken til Erna Solbergs ektemann, Sindre Finnes, har reist spørsmålet om habilitet og eierinteresser blant politikere. Astrup har selv en betydelig formue gjennom familieselskapet han eier sammen med sin bror. Han avviser at dette vil skape problemer hvis han blir Høyre-leder:

– Jeg har sittet på Stortinget i mange år og hatt full åpenhet om alle mine interesser, så det er jeg ikke bekymret for.

Astrup understreker at han har en armlengdes avstand til investeringene som gjøres i familieselskapet. Samtidig innrømmer han at det skal stilles strengere krav til en statsråd enn til en stortingsrepresentant. Han peker på at da han sist satt i regjering, gikk ut av styret – og sier han vil gjøre det samme igjen hvis det skulle bli aktuelt.

– Hvis jeg kunne sitte i regjering da, kan jeg sitte i regjering på nytt.

Astrup viser til sakene der både Ola Borten Moe (Sp) og Anniken Huitfeldt (Ap) ble trukket inn i habilitetsdiskusjoner.

– Journalistene stilte mange spørsmål den gangen også, uten at det ble en sak av det.

– I 2020 satte Jonas Gahr Støre hele formuen sin på høyrentekonto. Er det noe du vil gjøre som eventuell statsminister?

For meg er det ikke noe alternativ å sette pengene mine i banken

Nikolai Astrup
Lederkandidat i Høyre

– For meg er det ikke noe alternativ å sette pengene mine i banken. Fordi det betyr at jeg må legge ned familieselskapet.

Astrup peker på hvordan Ap-nestleder og helseminister Jan Christian Vestre også har eierinteresser i sin familiebedrift samtidig som han er statsråd. 

– Jeg mener vi skal passe oss for å havne i en situasjon der vi ekskluderer folk som har lyst til å bidra i demokratiet fordi de har eierinteresser, sier Høyre-politikeren.

– Så lenge man er ryddig og åpen, så bør ikke dette være noe problem.

Knyttet neve mot politisk redaktør

Torsdagen før han lanserte sitt lederkandidatur havnet Astrup i en heftig diskusjon med Avisa Oslos politiske redaktør Eirik Mosveen. En krangel som endte med Astrups knyttede neve tett opp i ansiktet på Mosveen. Han har i etterkant lagt seg flat og beklaget hendelsen.

– Jeg gjorde en feil, som jeg har beklaget. Beklagelsen ble akseptert, og jeg har ikke noe mer å legge til, sier Astrup.

Til tross for dette kunne Aftenposten i går melde at han fortsatt har støtte blant mange av Høyres ordførere. 

– Vi er mennesker og gjør feil. Det som er fint med ham, er at han snakker med folk og ber om unnskyldning, sier ordfører i Strand i Rogaland, Irene Heng Lauvsnes, til avisen.

Det originale Høyre

Nikolai Astrup beskriver sitt prosjekt som å finne tilbake til det originale Høyre.

– Vi må få frem verdigrunnlaget vårt. Høyre er et konservativt parti basert på liberale verdier som frihet, sosialt ansvar og maktspredning. Grunnleggende prinsipper som kanskje har kommet litt i skyggen, sier han.

Astrup mener Høyre i for stor grad ble utydelig etter åtte år i regjering. Mye fordi de måtte inngå kompromisser og «adoptere» andre partiers politikk.

– Vi tok nok med oss regjeringspartimentaliteten inn i opposisjonstilværelsen. 

Vi tok nok med oss regjeringspartimentaliteten inn i opposisjonstilværelsen

Nikolai Astrup
Lederkandidat i Høyre

– Er det en endring i politikken som må til, eller først og fremst en endring i kommunikasjonen?

– Hvis vi skal vinne valg, så kan vi ikke være en kopi av andre partier. Vi har ikke lyktes i å kommunisere godt nok ut til velgerne hva Høyre mener.

– Utover at man må bli tydeligere i kommunikasjonen, hva er det som må endres i Høyres politikk?

– Vi må bli mer systemkritiske. Vi må tørre mer, være modigere. For eksempel så gjennomførte vi veldig mange reformer da vi satt i regjering.

Astrup erkjenner samtidig at partiet kunne strukket seg lenger da de hadde muligheten i regjering.

– På noen områder kunne vi ha gjort mer, men vi må ha et politisk flertall bak det. I 2025 så er utfordringene annerledes enn de var i 2013. Vi må oppdatere svarene våre til den virkeligheten folk kjenner på i dag.

Astrup peker også på flere samfunnsutfordringer han mener krever nye reformer.

– Vi må få flere i arbeid i dag står 700.000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. En ny Nav-reform og en frihetsreform for kommunene er nødvendig. Kommunene må få frihet til å ta ansvar, sier han.

– Stortinget må skjerpe seg

Astrup mener mange utfordringer i kommunesektoren kunne blitt løst dersom Stortinget skjerpet seg.  

– Stortinget må skjerpe seg. Altfor ofte detaljstyrer Stortinget hva folk flest eller kommuner skal gjøre. Da må vi gi både folk, kommuner og bedrifter friheten tilbake, slik at de selv kan ta ansvar for å finne gode løsninger på de utfordringene de har.

Han utdyper:

– Ta lærernormen som eksempel. Den ble laget med gode intensjoner, men resultatet ble at kommuner måtte flytte lærere fra skoler som trengte dem mest, til skoler som trengte dem minst.

Astrup understreker at løsningen ikke er å fjerne ansvar, men gi rom for lokale tilpasninger.

– Vi må fra Stortingets side anerkjenne at kommunene er forskjellige, og derfor trenger friheten til å velge forskjellig når de skal løse oppgavene sine, understreker Astrup.

Ledervervet eller ingenting

Så langt har Nikolai Astrup og nåværende nestleder Henrik Asheim meldt seg på i kampen om å overta etter Erna Solberg. Mange venter fortsatt på hva tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide bestemmer seg for. Astrup har gjort det klart at han ikke stiller til noe annet enn toppjobben.

– Jeg stiller meg til disposisjon som leder hvis partiet vil det. Så ser jeg at de andre potensielle lederkandidatene er fra Oslo-regionen. Derfor er det ikke naturlig for meg å prøve få en annen plass i ledelsen. Da kan jeg heller bidra på andre måter fra Stortinget, uten å sitte i arbeidsutvalget, sier han.

Som nestledere i Høyre er det foreløpig klart at Ola Svenneby, Peter Frølich og Sandra Bruflot er aktuelle kandidater. Foreløpig er det uklart hvilke lagdannelser som vil utvikle seg i ledelseskampen.

– Hvem ser du for deg kan komplementere din visjon best i en ledelse?

– Nei, altså, det er mange som gjør det. Jeg opplever at avstandene ideologisk ikke er så store.

En god ledelse må bestå av folk fra hele landet, både i og utenfor stortingsgruppen

Nikolai Astrup
Lederkanidat i Høyre

– Mange unge talenter kom ikke inn på Stortinget i høst. Er det naturlig at noen av disse får en plass i ledelsen?

– Det er mange måter å bidra til partiet på uten å sitte på Stortinget. Det er jeg helt sikker på at vi skal finne en god løsning på. 

Astrup er tydelig på verdien av perspektiver utenfor Stortinget, og at partiet har godt av impulser utenfor «Stortings-boblen». 

– En god ledelse må bestå av folk fra hele landet, både i og utenfor stortingsgruppen, sier han.

En felles borgerlig plattform

Drømmen om en borgerlig regjering glapp denne høsten. Astrup erkjenner at utydeligheten rundt statsministerspørsmålet ved dette stortingsvalget skadet de borgerliges muligheter, og understreker at det må unngås neste gang.

– Det blir ingen borgerlig regjering uten et borgerlig flertall som faktisk vil samarbeide. Et godt samarbeid med alle fire partiene på høyre side av midtstreken er en forutsetning for å få et bærekraftig regjeringsprosjekt på plass, sier han og peker på at også det daglige samarbeidet i Stortinget må bygge på tillit og tydelige felles mål.

– Vi styrte Oslo i 18 år med ulike konstellasjoner – først med KrF og Venstre, deretter med Frp. Poenget er at samarbeidet må bygges over tid og tåle uenighet, legger Astrup til.

– Er du åpen for en Høyre-Frp-regjering?

– Mitt utgangspunkt vil være at hvis det blir borgerlig flertall og Høyre blir største parti, tar vi med de som vil være med i regjering.