LO går fra blankt nei – til ja om å endre sykelønnsordningen
LO har vært alene på arbeidstakersiden om å si nei til å gjøre endringer i sykelønnsordningen da sysselsettingsutvalget tok opp temaet i 2019. Nå har de snudd.
Hans Andreas Starheim
Nisjeredaktør Arbeidsliv– Vi har bevegd oss, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til Aftenposten, som skrev om saken først.
Da sysselsettingsutvalget kom med sine anbefalinger i 2021, var både fagmedlemmene og de fleste partsmedlemmene i utvalget enige om å se på innretningen av sykelønnsordningen, som ikke har vært endret siden 1998.
Dette var flertallsforslaget:
- Perioden hvor arbeidsgiver betaler hele lønnen ved sykefravær forkortes fra 16 til 12 dager
- Etter tre måneders fravær betaler arbeidsgiver 10 prosent av lønnskostnaden. I dag dekker staten disse utgiftene i sin helhet i hele sykmeldingsperioden etter 16 dager.
- Skjermingsordningene for personer med særskilte helseutfordringer og løsninger for å skjerme sårbare små og mellomstore bedrifter skulle utredes i prosessen.
I utvalget var det kun LO og Virke som stemte mot denne løsningen. Likevel har forslaget blitt liggende i en skuff siden den gang, fordi LO i praksis har kunnet blokkere en slik endring innenfor partssamarbeidet.
Nå melder LO altså at de har snudd.
Overfor Aftenposten begrunner Steinar Krogstad dette med det økende sykefraværet, og at det er behov for tiltak for å få bukt med sykefravær som skyldes arbeidsmiljøet.
Krogstad får også støtte fra arbeidsminister Tonje Brenna i Aftenpostens sak:
– Jeg er glad for at LO nå sier at de vil være med på å diskutere endringer for arbeidsgiverfinansiering i sykelønnsordningen, sier hun.
NHO løftet tematikken
Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, løftet først ønsket om å ta grep om sykelønnen i et intervju med Altinget i mai.
– NHOs posisjon er at nå er det naturlig å diskutere forslagene fra sykkelsettingsutvalget i forbindelse med at man nå går inn i eventuelle forhandlinger, sa hun til Altinget.
Tidspunktet for dette er ikke tilfeldig, siden partene i høst skal fremforhandle en ny periode for IA-avtalen, som har vært arbeidslivspartens verktøy for å redusere sykefraværet siden 2001. Dette verktøyet har imidlertid fungert svært dårlig, målt opp mot de målsetningene partene har hatt.
Den opprinnelige avtalen hadde som mål å redusere sykefraværet med minst 20 prosent, men det er i dag høyere enn det var i 2001. I perioden har også andelen personer i arbeidsfør alder som står helt utenfor arbeidslivet, og andelen av befolkningen som mottar uføretrygd, økt.
– Det jo riktig som du sier, at hvis en går inn og måler det, så er det vanskelig å se at avtalen har bidratt til noe, sier nestleder i LO Steinar Krogstad til Altinget om dette.
Ekspertutvalg med sterkere grep
Forslaget som LO nå stiller seg bak, var basert på et ekspertarbeid som ble gjort før partene kom inn i utvalget. Ekspertutvalget, ledet av Steinar Holden, foreslo en langt mer radikal endring i sykelønnsordningen.
Dette forslaget innebar i korte trekk:
- Sykmeldingsperioden utvides til fra 12 til 24 måneder for dem som er i gradert sykmelding og har utsikt for å komme tilbake i jobb, men med lavere utbetaling etter 12 måneder.
- For 100 prosent sykmeldt reduseres sykepengeutbetalingene til 80 prosent av full lønn etter 6 måneders sykmelding
- Arbeidsgiverperioden reduseres til 7 dager, med arbeidsgiver må betale en andel av sykelønnen i hele sykmeldingsperioden.
Denne løsningen er imidlertid blitt avvist av alle parter. På Stortinget har Venstre vært alene om å støtte en slik endring.