MDG vedtok at de vil jobbe for norsk EU-medlemskap

Et stort flertall i Miljøpartiet de Grønne vedtok lørdag å gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, til tross for at et mindretall advarte mot å vedta et slikt standpunkt rett før et viktig lokalvalg.

Partiledelsen i MDG ved nestledere Lan Marie Berg og Ingrid Liland, og partileder Arild Hermstad, kan juble for at de fikk støtte for sitt syn da landsmøtet vedtok å jobbe for et norsk EU-medlemskap.
Partiledelsen i MDG ved nestledere Lan Marie Berg og Ingrid Liland, og partileder Arild Hermstad, kan juble for at de fikk støtte for sitt syn da landsmøtet vedtok å jobbe for et norsk EU-medlemskap.Foto: Javad Parsa / NTB
Elisabeth Bergskaug

Lørdag morgen vedtok Miljøpartiet De Grønne at partiet ønsker å «gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes av folkeavstemning». 

Partiet stemte over en resolusjon med to ulike alternative formuleringer, der det andre alternativet var at MDG ikke går inn for norsk EU-medlemskap nå. Begge versjonene inkluderte formuleringer om at et tett og forpliktende europeisk samarbeid står sentralt i grønn politikk. 

Et flertall på 174 delegater gikk inn for nye forhandlinger, mens et mindretall på 32 ville la være. Tre avholdt fra å stemme.

En samlet partiledelse og partiets tre stortingsrepresentanter støttet alle ja-siden og flertallet, mens partisekretær Torkil Vederhus sa nei. 

Vederhus understreket at han ikke er imot EU eller internasjonalt samarbeid, men begrunnet sitt standpunkt slik: 

– Det ene handler om hvor mye arbeid det er, både for oss som parti og for Norge, å starte denne prosessen og gå igjennom den, sa Vederhus. 

Han er heller ikke enig med dem som sier at Norge ikke har tatt stilling til EU siden 1994. 

– Vi har tatt stilling til EU fortløpende i de demokratiske prosessene i partiene og på Stortinget. Så for meg må det argumenteres ganske godt for hvorfor vi nå skal gjøre det.

MDGs nye EU-vedtak:

MDG vedtok lørdag resolusjonen Et tett europeisk samarbeid er avgjørende i vår tid med følgende formulering:

De Grønne jobber for å fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Vi er en del av en internasjonal, grønn bevegelse og sammen med våre europeiske søsterpartier jobber vi for å styrke internasjonale klima- og miljømål, forsvare demokratiske verdier, ivaretakelse av menneskerettigheter og økt innsats for internasjonal solidaritet.

De Grønne mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse de store, globale utfordringene. Et tett og forpliktende europeisk samarbeid står derfor sentralt i grønn politikk.

EU har bidratt sterkt til fred og samarbeid i Europa etter andre verdenskrig. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som følge av krigen i Ukraina har vist at EU fortsatt har en avgjørende rolle å spille knyttet til varig fred i Europa.

I tillegg har EU blitt en foregangsregion for klima- og miljøpolitikk i verden. I tiåret som kommer må klima- og naturkrisen bli et hovedtema i Norges og EUs utenrikspolitikk. Gjennom tett samarbeid med EU kan Norge bidra til at unionen tar tydelige grep for å gjennomføre det grønne skiftet.

Derfor bør Norge forhandle om EU-medlemskap.

De Grønne mener at Norge i større grad vil kunne bidra aktivt til å løse de store utfordringene verden og Europa står i i dag. Slik kan vi stå sammen med våre nærmeste naboer og allierte i kampen for klima og natur, for mer demokrati og for vår felles sikkerhet. EUs omfattende satsing på klima- og miljø gjennom den grønne giv er et historisk veiskille i EU-samarbeidets historie. Gjennom den grønne giv, med bl.a. EUs klimalov, kommer den norske oljeindustrien til å få det vanskeligere og den norske naturen til å få det bedre.

De Grønne har ikke et ukritisk forhold til EU. Men som verdens viktigste klima- og miljøpolitiske arenaer er det i vår interesse å bidra til forhandlinger om hvordan vi sammen med Europa skal takle utfordringene jorda står overfor. I forhandlinger med EU vil selvforsyning, landbruk, fiskeri og demokrati være viktige momenter.

Norge har ikke tatt stilling til EU-medlemskap siden 1994. Det betyr at ingen nordmenn under 46 år har tatt stilling til spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Siden den gang har også Europa og EU-samarbeidet utviklet seg betydelig.

Miljøpartiet De Grønne vil:

  • Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen
    må godkjennes av folkeavstemning.
  • Bidra til en kunnskapsbasert og opplyst EU-debatt. Der vi kommer med relevant kritikk av usannheter og bygger broer mellom mennesker – uansett standpunkt.

Advarte mot å gjenta gamle valgkampfeil 

Selv om ja-standpunktet ble vedtatt med et stort flertall, var det tydelig under debatten fredag kveld at det er en sår splittelse i partiet om saken. 

Flere mente det var taktisk uklokt å gå inn for at akkurat MDG – som et lite parti – skal gå inn for forhandlinger om EU-medlemskap akkurat nå – i en viktig lokalvalgkamp.

4 prosent er et altfor tynt grunnlag for å skulle begynne å kjempe for en så svær, betent og rar debatt som vi vet at EU-debatten kommer til å bli

Benedicte Lund
Delegat fra Viken

– Vi er bittesmå. Vi er 4 prosent-isj. Det er et altfor tynt grunnlag for å skulle begynne å kjempe for en så svær, betent og rar debatt som vi vet at EU-debatten kommer til å bli. Vi kommer til å være en god aktør inn i denne debatten når den kommer, men det er ikke vi som skal initiere den, sa Benedicte Lund, delegat fra Viken. 

Varaordfører Benedikte Nes i Tokke kommune advarte partiet mot å gjenta feilene fra stortingsvalgkampen i 2021, da MDG i en selvransakelse konkluderte med at de hadde vært krasse, kompromissløse, radikale, umodne og ensporede. 

Hun poengterte at de viktigste naturkampene i Norge skjer nettopp i kommunene. 

– Det er veldig vanskelig for meg å forstå at dere vil prioritere å flagge et EU-ja helt til topps istedenfor å gi oss de forutsetningene vi trenger for å gjøre et godt lokalvalg, og kunne fortsette kampen for naturen i kommunene. Vi må kunne koste på oss å være strategiske og litt pragmatiske, sa Nes. 

Bekymret for medlemsflukt og tapte stemmer 

Flere delegater var bekymret for timingen og konsekvensene for MDGs resultater i lokalvalget i høst hvis partiet landet på et ja. Den relativt lave støtten i befolkningen til å bli med i EU ble trukket fram som en politisk risiko av flere Altinget snakket med, inkludert flere uten stemmerett på landsmøtet. De frykter medlemsflukt, og at et EU-fokus i valgkampen vil gagne nei-siden ved Rødt, SV og Sp, men svekke MDG og deres oppslutning. 

Denne gruppen kjempet for et forslag om å utsette avgjørelsen til mellomvalgsåret 2024, og i tillegg inkludere alle partiets medlemmer i en uravstemning om saken. Forslaget ble nedstemt. 

Ola Lund Renolen, delegasjonsleder for Trøndelag, frontet forslaget og begrunnet det med at EU-saken ikke er relevant for alle MDG-politikere som skal stå på stand rundt om i landet i lokalvalgkampen. Han trakk også fram at saken var sterkt splittende, og pekte mulige konsekvenser: 

– Vi har minst en konkret situasjon i Trøndelag. Vi har jobbet hardt for å få på plass en toppkandidat på en ganske sikker kommunestyreplass. Sier vi som parti ja til EU nå, så mister vi den plassen, sa Renolen.

Jeg tror flere medlemmer, eller mulige velgere, kommer til å synes det er bra at MDG kommer ut av det skapet som alle vet vi er i

Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant for MDG

Profiler som stortingsrepresentant Rasmus Hansson argumenterte mot disse bekymringene. 

Ja, EU står lavt på lista over viktige saker i lokalvalgkampen. Og ja, kanskje noen mulige MDG-velgere vil trekke seg. Men jeg tror flere medlemmer, eller mulige velgere, kommer til å synes det er bra at MDG kommer ut av det skapet som alle vet vi er i, sa Rasmus Hansson. 

Han vektla at dagens situasjon, med krig i Ukraina, gjør at MDG må endre sin utenrikspolitikk nå ikke senere. 

– Politikk er ferskvare. Det er nå russene tramper på all menneskelighet. Det er nå EU samler seg til solidaritet for Ukraina, samtidig som de ruller ut verdens grønneste politikk. Det er nå politiske jordskjelv har ført Finnland og Sverige fra nøytralitet til NATO-medlemskap. Og derfor er det nå MDGs politikk for internasjonal solidaritet og forpliktende samarbeid må vises fram.

Rasmus Hansson på MDGs landsmøte, sammen med Sirin Stav.
Rasmus Hansson på MDGs landsmøte, sammen med Sirin Stav. Foto: Javad Parsa / NTB
 

Vil ikke gi «grå» norske partier makt i EU 

Også andre taktiske argumenter ble brukt under debatten. Tor Grobstok fra Grønne studenter sa at det er de største partiene som sannsynligvis vil få de få norske plassene i EU-parlamentet i Brussel om Norge ble medlem, ikke MDG. 

– Jeg er ikke redd for EU, men jeg forstår ikke hvorfor vi vil at Norge skal være med å påvirke EU. Hadde MDG hatt flertall, så hadde jeg skjønt det, men i realiteten så vil et norsk EU-medlemskap bety at Høyre, Ap, Frp og Sp får sine skitne oljefingre på EU sitt grønne ratt, sa Grobstok.

I realiteten så vil et norsk EU-medlemskap bety at Høyre, Ap, Frp og Sp får sine skitne oljefingre på EU sitt grønne ratt

Tor Grobstok
Grønne studenter

Han vil heller ha EUs klima-, miljø- og naturpolitikk tredd nedover hodet enn å la «grå partier» og «oljelobbyen» fra Norge være med å styre EU. 

Tidligere leder av Europabevegelsen, Paal Frisvold, innehar vervet som MDGs internasjonale kontakt, og har det siste året jobbet hardt for å få partiet med på å støtte standpunktet om å gå inn for nye forhandlinger med EU om norsk EU-medlemskap. 

Han deler ikke Grobstoks bekymring.  

– Vil vår sittende regjering, en grå regjering, dempe EUs klimaambisjoner? Der kan vi se på praksis fra Polen. Polen er et veldig kull-offensivt land. Men selv Polen finner seg i å bli satt i rette når de sitter rundt bordet og forhandler sammen. For det har noe å si å bli sett i øynene av svenske, tyske, franske og finske kolleger og statsråder som legger press på dem, sa Frisvold. 

Hans konklusjon er at Norge både vil bli hørt, men samtidig ikke vil kunne ha en negativ innvirkning på EUs klimapolitikk. 

Ja-mann Paal Frisvold møtte nei-mann  Adam Tumidajewicz til fekteduell om EU-standpunktet fredag kveld. Da vant Tumidajewicz knepent, men han måtte se sitt synspunkt nedstemt lørdag morgen.
Ja-mann Paal Frisvold møtte nei-mann  Adam Tumidajewicz til fekteduell om EU-standpunktet fredag kveld. Da vant Tumidajewicz knepent, men han måtte se sitt synspunkt nedstemt lørdag morgen. Foto: Javad Parsa / NTB

Mener EU er bedre på klima og natur 

Blant det store flertallet som støttet å forhandle om medlemskap nå, ble klima- og naturargumentet holdt høyt. 

– EU har langt mer ambisiøse klimaambisjoner enn det Norge har, blant annet gjennom EUs grønne giv. EUs klimatiltak står heller ikke i veien for eventuelt høye nasjonale mål. Det er EUs minstekrav som setter den norske klima-standarden, sa nestleder Lan Marie Berg under debatten. 

Lederen for ungdomspartiet Grønn Ungdom, Margit Martinsen, vektla det samme. 

– EU har en gjennomføringsevne og en slagkraft som vi aldri kunne fått med individuelle samarbeidsavtaler. EU når ikke klimamålene fordi de bryr seg så mye mer om klima enn alle oss andre. EU kutter klimagasser fordi de har musklene til det, sa hun. 

Hun sa videre at dersom Norge øker klimaavgiftene alene, så kan industrien flytte ut, men hvis EU øker klimaavgiftene – så er det plutselig vanskeligere. 

Tidligere leder og stortingsrepresentant Une Bastholm vektla naturen i sitt innlegg. 

– I tillegg til å bremse klimaendringene er vi nødt til å redde den ville naturen. Og her mener jeg at et eventuelt medlemskap i EU må gjøre Norge bedre enn i dag på naturvern, naturrestaurering og artsbevaring. Ikke dårligere. Og jeg tror at det er den veien det vil ha gått med medlemskap, sa Bastholm.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00