Spaltist:  
Ane Breivik

Mer av alt. Unntatt kjepphestene

Klimapolitikkens forbannelse er troen på mirakelkurer, skriver Unge Venstre-leder Ane Breivik i sin spalte.

Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, trenger vi mer av alt. Da må vi også være villige til å droppe egne kjepphester, skriver Unge Venstre-leder Ane Breivik.
Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, trenger vi mer av alt. Da må vi også være villige til å droppe egne kjepphester, skriver Unge Venstre-leder Ane Breivik.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Ane Breivik

Energikommisjonens rapport peker på forstemmende, og godt kjente, realiteter. Vi skal kutte klimagassutslippene våre med 55 prosent innen 2030, men vi utvikler ikke langt på nær nok kraft til å mette energibehovet som kommer av den grønne omstillingen. Et taktskifte må til.

Innen 2030 er energiforbruket vårt ventet å vokse med mellom 21 og 35 terrawattimer (TWh). Og det er et relativt nøkternt anslag. Får vi til grønne industrietableringer på veien, så kan vi se for oss en enda større vekst.

Kommisjonen peker i rapporten, som treffende nok har fått tittelen «Mer av alt - raskere», på tre målsettinger som må være førende for energipolitikken fremover:

  • Senke energiforbruket
  • Få opp kraftproduksjonen
  • Øke nettkapasiteten

Det krever at vi ikke legger alle eggene våre i én kurv. Som kommisjonen forbilledlig klart skriver innledningsvis: «Ett tiltak alene løser ikke problemet. Vi må utnytte alle muligheter».

Troen på enkle løsninger

I 2007 utlyste den eksentriske Virgin Group-milliardæren Richard Branson en voldsom pengedusør. Den som kunne by på en kommersielt levedyktig oppfinnelse som permanent fjernet klimagasser fra jordens atmosfære, var med i konkurransen om 25 millioner dollar.

Blant mer enn 2.600 bidrag, ble 11 kunngjort som «finaledeltakere». Tross betydelig med medieoppmerksomhet, ebbet konkurransen ut i intet. Al Gore trakk seg til slutt fra juryen. Og i 2019 ble nettsiden til den såkalte «Virgin Earth Challenge» lagt ned. 

Troen på at en ny oppfinnelse skulle redde oss, var forgjeves.

Riktignok var ikke alle bidragene til Virgin Earth Challenge så dumme. Men teknologien var ikke moden. Verken for markedet eller utslippskutt i storskala form. Og privilegiet til en milliardær med penger til overs, gjelder ikke på samme måte for en stat som må få et nasjonalbudsjett til å gå opp.

Tvert imot. Når vi driver klimapolitikk, må vi ha is i magen nok til å utvikle en bredde av teknologi. Altfor ofte løftes enkelte typer teknologi, energiformer og tiltak som løsningen på krisen. Men det finnes ingen mirakelkur på klimaendringene.

Altinget Klima og Energis spaltister

Altinget Klima og Energi har seks faste spaltister. De skriver innlegg om akutelle politiske saker hver sjette uke. Dette er spaltistene:

  • Andreas Christiansen Halse, fagsjef for blant annet klima, energi og næringspolitikk i Tankesmien Agenda. Agenda driver samfunnsanalyse og politikkutvikling for sentrum-venstre.
  • Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved NMBU. Han forsker på miljø- og energiøkonomi, og leder det regjeringsutnevnte Teknisk beregningsutvalg for klima.
  • Maria Moræus Hanssen, næringslivsleder med lang internasjonal erfaring fra olje- og energiselskaper. Hun er i dag selvstendig investor og styreleder/ styremedlem både innen kultur, startup-virksomheter og i internasjonale selskap.
  • Ane Breivik, leder for Unge Venstre.
  • Marianne Sivertsen Næss, leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Valgt inn for Arbeiderpartiet i Finnmark.
  • Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norgga Sámiid Riikkasearvi/Norske Samers Riksforbund med ansvar for areal, klima og natur.

Privat finansiert kjernekraft

I det siste har stadig flere pekt ut kjernekraft som en teknologi som medfører energiproduksjon uten naturinngrepene vi kjenner fra en rekke fornybare energikilder. I en fersk spørreundersøkelse fra Opinion oppgir et flertall av nordmenn at Norge bør bygge ut kjernekraft.

Og det kan være et spennende eventyr for Norge. Kjernekraft er en arealeffektiv og stabil energikilde. Det er grønt og det gir enorme mengder kraft. Problemet er at vi må kunne regne det hjem.

NVE har beregnet produksjonskostnad av ulike typer energiproduksjon gjennom levetiden deres. I 2030 vil det koste 22 øre per KWh med landbasert vind. Bunnfast og flytende havvind vil koste henholdsvis 51 øre og 68 øre per KWh. Til og med i vintermørke Norge vil det være mulig å installere solceller til en kostnad på 29 øre per KWh.

Altfor ofte løftes enkelte typer teknologi, energiformer og tiltak som løsningen på krisen. Men det finnes ingen mirakelkur på klimaendringene

Ane Breivik
Spaltist

Kjernekraft i form av små reaktorer (SMR) er i en annen prisliga. Det aller mest optimistiske målet er satt av det amerikanske selskapet NuScale, på 58 øre per KWh. Andre mener SMR koster opp mot 200 øre per KWh. 

Men med Norsk kjernekraft AS, etablert av blant annet Trond Mohn, stilles saken i et annet lys. Selskapet vil finansiere kraftverkene privat. «Vi ønsker ikke subsidier. Men vi trenger ikke å bli motarbeidet», sa kjernefysiker og kommunikasjonsdirektør Sunniva Rose ved lanseringen. Det bør lyttes til.

Gitt at selskapet også kan garantere for avfallslagringen, bør ikke politikerne stå i veien for initiativet. Tvert imot, så kan det bidra til en spennende teknologiutvikling og knytte Norge tettere til internasjonale forskningsmiljøer innen kjerneteknologi.

Det kan godt hende kjernekraft kan komme til å utgjøre en viktig del av energisystemet vårt i 2040. Men mye av det enkelte hevder av teknologien vil løse, kan vi se til allerede eksisterende deler av energisystemet vårt for. Forsyningssikkerhet kan vi oppnå ved å koble oss tett på kontinentet med mellomlandsforbindelser. Vi kan øke kraftproduksjonen vår ved å foreta oppgraderinger. Og pumpekraftverk vil forbedre effektbalansen.

Kjernekraft vil ikke være en «quick fix» på problemene i energisystemet. For vi har flere løsninger vi kan ty til. Men kjernekraft kan være et viktig tilskudd i så måte.

Et komplekst system, ikke en enkel ligning

Det har kanskje blitt for lett å ri sin kjepphest innenfor energipolitikken uten en troverdig og helhetlig plan. For det mangler ikke på enkle, populistiske løsninger til komplekse problemer. Det illustreres i grunn best ved partiet Rødt.

I juni 2021 lanserte Rødt en såkalt «kraftplan» der de foreslår å løse inndekningen av det økende kraftbehovet gjennom følgende vis: solkraft, biogass og energieffektivisering.

Det mangler ikke på enkle, populistiske løsninger til komplekse problemer. Det illustreres i grunn best ved partiet Rødt

Ane Breivik
Spaltist

Jepp. Det var alt. Det er Rødts plan.

De forholder seg rett og slett ikke til verden slik den er. I Politisk kvarter på NRK forrige uke diskuterte olje-og energiminister Terje Aasland, Rødt-politiker Sofie Marhaug og jeg om hvorvidt Norge burde strupe energieksporten til Europa. 

Marhaugs parti vil melde Norge ut av EØS og vil ikke bygge ut vindkraft, selv om vi er på vei mot et energiunderskudd. Energipolitikken deres er altså like realistisk som å skulle ringe Harry Potter og be ham trylle fram et kraftoverskudd og lave strømpriser. Likevel må en statsråd sitte og jatte med dem som om de forholder seg til den samme virkeligheten som oss andre. 

For vi skal ikke true norsk forsyningssikkerhet ved å utfordre energisamarbeidet med Europa. Det vil ikke norske strømforbrukere komme godt ut av. Å splitte opp europeisk samarbeid om kraft er det stort sett bare Putin som vil tjene på.

Det grunnleggende problemet er knapphet. Det løser vi ved tiltakene skissert av Energikommisjonen. Som Rødt er imot, vel å merke. 

For joda, solkraft, bioenergi og energieffektivisering blir alle viktige komponenter i den grønne omstillingen vi skal gjennom. Men det er ikke et motstykke til landbasert vindkraft eller havvind, slik Rødt synes å tro. Tvert imot, så vil det inngå sammen med økt produksjon av vind- og vannkraft. Og innslag av andre grønne teknologier. Samt utveksling av kraft med utlandet, som har tjent Norge godt i alle år.

Som et slags motstykke til den søkkrike kapitalisten Richard Branson, som kanskje var i overkant teknologioptimistisk, går Rødt langt i å fornekte hvordan kraftsystemet fungerer eller teknologien virker. Og de er i godt selskap.

Men skal vi lykkes med den grønne omstillingen, trenger vi mer av alt. Raskere. Og da må vi også være villige til å droppe egne kjepphester.

Les også

Omtalte personer

Sofie Marhaug

Stortingsrepresentant for Hordaland, medlem, energi- og miljøkomiteen, medlem, Stortingets valgkomité

Terje Aasland

Energiminister (Ap)
Fagbrev energimontør (1986)

Sunniva Rose

Kommunikasjonsdirektør, Norsk Kjernekraft AS, kjernefysiker, forfatter og blogger
Ph.D., kjerne- og energifysikk (Universitetet i Oslo, 2017)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00