Mette Frederiksen fikk flertall for å fjerne Store bededag som fridag

Danmarks samarbeidsregjering har slitt med å få gjennomslag for sin plan om å avskaffe en av danskenes fridager på grunn av de økte forsvarsutgiftene. Men fra og med 2023 vil høytidsdagen gå inn i historiebøkene, etter at forslaget om å avskaffe den ble vedtatt i Folketinget  tirsdag. 95 stemte for og 68 mot. 

Det var sentrumsregjeringen som består av Mette Frederiksens parti Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne som sammen med Radikale Venstre gikk inn for avskaffelsen. Alle de øvrige partiene på borgerlig side stemte mot.

Diskusjonen om Store Bededag startet allerede da den nye SVM-regjeringen la fram sin regjeringsplattform i desember 2022.

Da meldte Regjeringen at den måtte avskaffe Store Bededag som helligdag for å finansiere de kommende økte forsvarsutgifter. Årsaken til avskaffelsen var knyttet til Russlands invasjon og krig mot Ukraina.

Forslaget vakte oppsikt i fagbevegelsen, som umiddelbart protesterte. Dette har ført til flere demonstrasjoner foran Christiansborg. 

Fagforbundet har også startet et opprop, som er blitt det største i dansk historie med over 470.000 underskrifter.

Avskaffelsen av store bønnedager som helligdag betyr at danskene må jobbe en dag til i året, og dette har også innvirkning på de ansattes lønn. Avtalen trer i kraft fra 2024, så stor bønnedag i 2023 forblir som en helligdag