Når de ansvarlige nekter å svare de små

Nasjonale nyheter oppstår ofte lokalt

Norge har en unik situasjon med over 200 lokalaviser som hver dag står på for å lage god journalistikk. Saker som til slutt blir nasjonale nyheter, har ofte oppstått lokalt. 

Bare tenk på Øypostens ferjetur med Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg en uke før valget i fjor. Støre lovet fortsatt gratis ferje én uke før valget, men på bakrommet hadde regjeringen allerede skrotet ordningen.  

Det kan være tøft å være lokalavis når man pirker borti lokale maktrelasjoner. Saltenposten og Kommunal Rapport ble møtt med politianmeldelse fra Beiarn kommune da de refererte fra et ekstraordinært formannskapsmøte – til tross for at slike møter skal være åpne. Avsløringene av kritikkverdige forhold rundt naturødeleggelser av et nasjonalt laksevassdrag er ennå ikke vurdert av nasjonale myndigheter. 

Når kun de store mediene får tilgang, risikerer vi at dekningen blir homogen og debatten smalere.

Reidun Kjelling Nybø og Per Christian Magnus

Da den lille klarspråk-avisa Klar Tale avslørte omfattende juks med teoriprøver, var det Dagsnytt 18 som fikk intervjue samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Selv om det er avisen som i en omfattende reportasjeserie har avdekket at det jukses med teoriprøven for å ta førerkort for tunge kjøretøyer hos Statens vegvesen.

I en kronikk i M24 forteller redaktør Berit Njarga at de ble avspist med skriftlige e-postsvar og to–tre minutter – etter å ha bedt om et skikkelig intervju i over to måneder. 

Åpenhet styrker demokratiet

Når kun de store mediene får tilgang, risikerer vi at dekningen blir homogen og debatten smalere. Journalister fra fagpresse, lokalaviser og øvrige nisjemedier kan stille andre spørsmål – i mange saker også mer presist og detaljert.

Demokratiet styrkes gjennom åpenhet, ved at flere stemmer kommer til orde og at flere blindsoner blir belyst. Dette har langt større verdi for samfunnet vårt enn strategiske forsøk på å begrave uønsket journalistikk.