Når denne brune døren går opp fredag formiddag, holder verden pusten

«The Norwegian Nobel Committee has decided …»

Om noen få dager blir spenningen utløst. Da får hele verden vite hvem som får Nobels fredspris for 2022. I noen minutter er hele verdens øyne og TV-kameraer rettet mot Oslo og Nobelkomiteens leder Berit Reiss Andersen. I noen timer er den nye fredsprisvinneren på alles lepper og på toppen av nyhetssendingene verden over.

Hvorfor er interessen for Nobels fredspris fortsatt så stor, 121 år etter at prisen ble delt ut for første gang?

Jeg vil peke på tre viktige grunner til det:  

1. Aktualitet

For det første har Nobelkomiteen foretatt tildelinger som gjør prisen aktuell. Fjorårets pris til de to journalistene Maria Ressa og Dmitry Muratov er det nyeste og mest iøynefallende eksempelet. Den har bare blitt mer og mer aktuell ettersom året har gått.

Da fredsprisen for 2021 ble kunngjort i oktober 2021 var det fortsatt over fire måneder til Russland skulle invadere Ukraina og Putins regime skulle gjøre det straffbart å bruke ordet «krig», og dermed nærmest forby uavhengig journalistikk.

Det var sju måneder til en velregissert kampanje i sosiale medier på Filippinene skulle omskrive Marcos-familiens despotiske fortid og gjøre det mulig for Ferdinand Marcos jr. å bli valgt til president.

Nå, ett år etter at de to journalistene ble kunngjort som fredsprisvinnere for sin innsats for ytringsfriheten, er ordene fra kunngjøringsteksten fortsatt hyperaktuelle: «En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.»

Eller, hvis vi snur det på hodet: Uten fri, uavhengig og faktabasert journalistikk ligger veien åpen for maktmisbruk, løgn og krigspropaganda.

2. Uforutsigbar

For det andre er prisen ofte overraskende, eller i alle fall uforutsigbar.

Kandidatene som går igjen på listene til verdens bookmakere holder sjelden helt til mål og det har vel heller aldri skjedd at kandidaten som står på toppen av PRIO-direktørens årlige favoritt-liste har blitt utropt til fredsprisvinner.

Noen ganger kommer Nobelkomitéens leder ut døra og leser opp et navn vi knapt har hørt før, som Rigoberta Menchu, Wangari Mathaai eller Kvartetten for nasjonal dialog. Andre ganger er det et navn vi kjenner godt, men som ingen hadde trodd skulle få prisen, som EU eller Barack Obama. Da blir det reaksjoner og debatt – noe som i seg selv bidrar til å holde prisen aktuell og levende.

Slik satte prisen fokus både på journalistikkens rolle for fred i verden og på ytringsfrihetens kår i to land som var aktuelle på hvert sitt vis og som begge var i ferd med å bevege seg i anti-demokratisk retning.  

Kjersti Fløgstad
Direktør, Nobels fredssenter

Fjorårets kunngjøring var også overraskende, på sitt vis: Før oktober 2021 var det mange som mente at det var på høy tid med en fredspris til journalistikken. Det hadde ikke skjedd siden 1935, da redaktøren Carl von Ossietzky fikk prisen for sine avsløringer av hemmelig opprustning av det tyske flyvåpenet. I 2021 sto organisasjonen Reportere uten grenser høyt på favoritt-listene. Men komitéen overrasket ved å gi prisen til to enkeltjournalister. Slik satte prisen fokus både på journalistikkens rolle for fred i verden og på ytringsfrihetens kår i to land som var aktuelle på hvert sitt vis og som begge var i ferd med å bevege seg i anti-demokratisk retning.  

3. Utgjør en forskjell

For det tredje gjør Nobels fredspris en forskjell.

Det kanskje aller mest håndfaste beviset på det fikk vi i sommer, da Muratov auksjonerte bort Nobelmedaljen sin for over en milliard kroner og ga pengene til barn som er rammet av krigen i Ukraina.

Et annet eksempel på at prisen i seg selv har en betydning, var da nylig avdøde Mikhail Gorbatsjov, som fikk prisen i 1990, brukte deler av sine prispenger på å grunnlegge avisen Novaya Gazeta, som Muratov er redaktør for. Men enda viktigere enn pengeverdien, er nok søkelyset prisen gir.

«Jeg gjør og sier akkurat det samme nå som før jeg fikk prisen. Forskjellen er at nå hører folk på meg», sa urfolksforkjemperen Rigoberta Menchu en gang hun besøkte Nobels Fredssenter.

Fredsprisvinnernes budskap får mer tyngde og et større publikum. De blir ettertraktede foredragsholdere verden over og det de sier blir lyttet til langt inn i maktens korridorer.

Deres stemmer kan brukes på en annen måte enn før. Som da Muratov og Ressa lanserte en handlingsplan mot netthets og desinformasjon på Nobels Fredssenters ytringsfrihetskonferanse i september. I planen retter de ti konkrete krav til regjeringer, EU og FN og de har fått med seg en rekke andre fredsprisvinnere og over hundre andre støttespillere i kravene sine. For Nobels Fredssenter er det viktig å kunne bidra til at fredsprisen faktisk gjør en forskjell for den saken den blir gitt til. Vi vil være en arena der ikke bare fredsprisvinnerne kan skinne, men der sakene de jobber for kan bli belyst fra mange kanter og bli løftet opp og frem. Derfor lager vi en utstilling som kan inspirere publikum, et undervisningsopplegg som gir elevene kunnskap og en hel rekke arrangementer som kan engasjere både beslutningstakere og folk flest.

Fredag 7.  oktober får vi en ny fredsprisvinner. Da får vi på Nobels Fredssenter vite hvilken person, organisasjon eller sak vi skal jobbe med det neste året. Uansett hvem det blir, lover vi å bidra til at fredsprisens søkelys fortsetter å skinne og skape endring også lenge etter at blitzlampene på kunngjøringsdagen er slukket.