Nestledervalget i KrF kan bli et nytt veivalg: – Vi må tørre å ta de vanskelige debattene

Mandag la KrFs valgkomite fram sin innstilling til den fremtidige ledertrioen i KrF. Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein ønskes videre i rollene som leder og første nestleder. En enstemmig valgkomité har også innstilt 30 år gamle Ida Lindtveit Røse som ny andre nestleder. Flere Altinget har snakket med mener nestledervalget også blir et veivalg for KrF. 

– Jeg tror måten vi skal lykkes på er at vi ikke blir smalere, men bredere, sier Ida Lindtveit Røse til Altinget på spørsmålet om veien videre for KrF. 

Røse var leder for KrFU fra 2015 til 2017, tilhørte den blå-siden under KrFs veivalg i 2018, var statsrådvikar for Kjell Ingolf Ropstad da han var i pappaperm fra 2020 til 2021 og er i dag gruppeleder for Viken KrF. 

For henne er det familiepolitikk, helsepolitikk og næringspolitikk som blir de viktigste sakene fremover.

– Jeg er glad og takknemlig for tilliten valgkomiteen har vist meg. Sammen med mange tusen kristendemokrater over hele landet skal vi jobbe for et sterkt KrF i Norge som gir familier større innflytelse til å forme sin egen hverdag.

– Vi har en stor oppgave i å løfte KrF og jeg er utrolig motivert, utdyper hun.

Flere ønsket Lossius

Også Jorunn Gleditsch Lossius fra Lillesand annonserte tidligere i vinter at hun ønsket å bli nestleder. Etter det Altinget erfarer var det flere i valgkomiteen som ønsket Lossius i denne rollen, men etter en helhetlig vurdering landet de på en enstemmig innstilling. Grunnen som oppgis er at det er viktig for partiet å være samlet. 

Det har tatt tid å samle og bygge opp partiet

Ida Lindtveit Røse
Gruppeleder i Viken KrF

Både Lossius og Røse tilhører den såkalte blå fløyen i KrF, altså de som ønsket fortsatt å samarbeide med borgerlig side, og som vant frem. Men det er flere ting som skiller kandidatene. Røse ses på som en mer liberal politiker enn Lossius i verdispørsmål, og hun anses ikke minst som en som vil kunne bli partileder i fremtiden. Lossius har en mer konservativ forankring i verdispørsmål, og anses å være mer på linje med de som defineres som «grunnfjellet i partiet». Utfordringen er at dette grunnfjellet stadig blir mindre, fordi KrFs velgermasse har høy gjennomsnittsalder.  

Abortspørsmålet skiller dem

Spesielt abortspørsmålet, som er en av de viktigste sakene for mange av de mest konservative i partiet, skiller de to kandidatene. Men begge framholder overfor Altinget at de er på «KrF-linjen» i dette spørsmålet. Men partiet har de siste årene slitt med å være tydelig på hva den linjen er – vil de beholde dagens abortlov med 12-ukersgrense og nemnder, eller vil de gå lenger også gå inn for å fjerne 12-ukersgrensen?

I partiprogrammet står det:

«Arbeide for å erstatte dagens abortlov med en lov som legger til grunn at fosteret har menneskeverd, som er bedre tilpasset utviklingen innen medisinsk teknologi og som ivaretar hensynet til fosterets verdi og rett til liv, og den nødvendige ivaretakelsen av kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte. Dette må komme som et resultat av en bred forståelse for og tilslutning til en ny, oppdatert og mer etisk forsvarlig lov, en grundig offentlig utredning og en ansvarlig lovprosess.»

Røse har tatt til orde for at KrF skal fokusere på å jobbe mot en utvidelse av selvbestemt abort til 18 uker og dermed heller beholde 12-ukersgrensen i dagens abortlov.

– Men det viktigste er å redusere aborttallene, hindre uønsket graviditet gjennom gratis prevensjon og styrke tilbudet om rådgivning, sier hun til Altinget.

Røse og mange av hennes støttespillere mener det er viktigere å forholde seg til dagens situasjon, og heller hindre en ytterligere liberalisering av dagens abortlov, slik blant annet SV har tatt til ordet for.

Lossius og hennes støttespillere mener at abortspørsmålet er selve grunnfjellet til KrF, og er redd for at det ikke blir mye igjen av KrF om de skal gå inn for et mer liberalt abortsynspunkt. Hun advarer mot å legge seg på linja til KrFU, som er der Røse også står. 

Flere Altinget har snakket med, sier dette nestledervalget også er et retningsvalg for KrF. Denne gangen handler ikke veivalget om hvorvidt de skal tilhøre borgerlig fløy eller ikke, men hvilken retning de skal ta i verdispørsmål. Skal de bli et parti som blir spissere i sine verdisaker, eller vil de bli et parti som er bredere og mer liberalt.

– Jeg har hele veien vært motivert for nestledervervet. Ettersom høringen var delt og jeg også opplever at jeg har stor støtte hos KrFs medlemmer, vil jeg naturligvis gjøre meg noen vurderinger inn mot landsmøtet. Men jeg har ikke hastverk med å ta stilling til det, sier Jorunn Lossius til Altinget.

Mener partiet må bli bredere

Altinget møtte Røse i lokalene til Viken fylkeskommune der hun i dag er heltidspolitiker. Hun er klar over at partiet har vært igjennom en krevende tid over en lengre periode, og at målingene har pekt nedover.

– Det er ikke her KrF hører hjemme, og jeg skal jobbe beinhardt for å snu trenden. Det er også klart at det som skjedde i 2018 har påvirket vårt parti. Det var en krevende prosess og for flere medlemmer et resultat de var sterkt uenig i. Det har tatt tid å samle og bygge opp partiet, men jeg mener vi har lyktes godt med det. Vi er et samlet lag og skal få KrF over sperregrensen igjen, sier hun.

Det har tatt tid å samle og bygge opp partiet

Ida Lindtveit Røse
Gruppeleder i Viken KrF

For henne er det viktig at KrF tør å ta de vanskelige debattene. Hun er også bekymret for at enkeltsaker blir for viktige når det går dårlig med partiet på meningsmålingene.

– Den største faren med å være et lite parti, som KrF har blitt, er om vi blir redd for uenigheter og debatt. Jeg mener vi heller må spørre oss selv «Når er det vi er best?». Det mener jeg er når vi er mangfoldige og har ulike meninger og store diskusjoner. Også i de betente diskusjonene som vi kan ha i KrF. Det er det som driver politikken fremover, sier hun.

Vil gå i Pride

Røse er en av KrF-politikerne som markerer Pride ved å gå i paraden.

– Folk har ulike meninger om hva Pride er. For meg er det en markering som viser at alle er like mye verdt, uansett seksuell orientering. Jeg merker jeg blir sint av å tenke på at noen ikke tør å gå hånd i hånd med kjæresten fordi de er redde for å bli slått ned. For meg er Pride en markering mot diskriminering, trakassering og hatet som er rettet mot homofile og lesbiske, sier hun. 

Jeg merker jeg blir sint av å tenke på at noen ikke tør å gå hånd i hånd med kjæresten fordi de er redde for å bli slått ned.

Ida Lindtveit Røse
Nestlederkandidat i KrF

Men hun forstår at enkelte i KrF ikke ønsker å gå i Pride.

– Jeg vet det er mange KrFere som er helt enige med meg, men som likevel ikke vil gå i paraden fordi de tenker at det også innebærer å støtte mange politiske forslag som vi ikke er enige i, som for eksempel surrogati, tredje jurdiske kjønn og opphevelse av sexkjøpsloven. Derfor har jeg forståelse og respekt for at noen velger å ikke gå i paraden, på samme måte som de respekterer mitt valg, poengterer Røse.

Landsmøtet i KrF er fra 21. april til 23. april. I tillegg til å velge ny ledelse, skal landsmøtet vedta nytt prinsipprogram. Der vil ikke abortspørsmålet bli berørt. Men mange tror nestlederkampen vil peke ut en vei for hvor KrF skal stå på abortspørsmålet når de skal vedta nytt politisk program om to år.