NIVA: Fem grep på vei til en friskere Oslofjord
Ved å velge miljøvennlige produkter og være bevisst på håndtering av avfall, kan du sørge for at det blir færre miljøgifter i Oslofjorden – og samtid beskytte egen helse, skriver de tre seniorforskerne i NIVA, Sissel Ranneklev, Anders Ruus og Merete Grung.
Sissel Ranneklev
Seniorforsker, ph.d., Miljøgifter, NIVAAnders Ruus
Seniorforsker i miljøgifter, NIVA, professor II, Universitetet i OsloMerete Grung
Seniorforsker, ph.d., Økotoksikologi og risikovurdering, NIVADen norske offentligheten er nå endelig blitt oppmerksom på den alvorlige tilstanden i Oslofjorden. Det snakkes mye om næringssalter, nitrogenrensing, mangel på torsk og blåskjell, utslipp fra båter, generelle «krafttak» for Oslofjorden, og så videre. Det er i det hele tatt liten tvil om at fjorden er under press fra mange kanter.
Det vi imidlertid ikke snakker så mye om, er belastningen som kommer fra miljøgifter. Verstingen for noen tiår tilbake var forurensning fra industri, men i dag har miljøgifter fra den jevne forbruker blitt et økende problem for Oslofjorden.
Miljøgifter er giftige for mennesker og miljø. Enkelte stoffer hoper seg opp i kroppen, fordi de skilles sakte ut. Tidligere var det PCB og dioksiner vi var mest bekymret for, men disse er nå forbudt. Det som allerede finnes i miljøet, representerer imidlertid fortsatt et miljøproblem. Her er noen andre få eksempler på aktuelle miljøgifter.
I dag er PFAS-stoffene én av stoffgruppene vi er mest bekymret for. PFAS omtales gjerne som «evighetskjemikalier» siden de ikke brytes ned. De aller fleste av oss er født med PFAS i blodet. Disse kjemikaliene har unike vann- og fettavisende egenskaper og brukes i svært mange ulike produkter. Selv om noen PFAS er forbudt, finnes de fremdeles i produkter, for eksempel sminke og klær. Fra undersøkelser i Oslofjorden vet vi at PFOS (én av flere tusen PFAS-forbindelser) hopes opp i næringskjeden. Gjennom sjømat kan også vi mennesker eksponeres. Potensielle effekter er redusert effekt av vaksiner, leverskader, nyreskader, og forhøyet kolesterol.
Et annet stoff som finnes i mange personlige pleieprodukter, er siloksaner. Nivåene av siloksaner er høyere i miljøprøver i Oslofjorden enn andre steder i landet med lavere befolkningstetthet.
Bisfenol A (BPA) har vært brukt i fremstilling av polykarbonatplast og har derfor vært funnet i emballasje og beholdere for mat. Plastprodukter er største kilde til utslipp, men andre kilder er f.eks. maling og varmefølsomt papir (kassakvitteringer). BPA kan påvirke hormonsystemet.
Og miljøgiftene kommer ikke bare fra dem som bor tett på fjorden; Oslofjorden har et stort nedbørsfelt og påvirkes derfor av til sammen 118 kommuner i området.
Kort fortalt er det slik at alt det du og jeg spiser og smører på oss, havner i avløpsvann. Dette avløpsvannet renses, slik at mye skitt og uønskede stoffer tas ut. Mange miljøgifter, derimot, er det vanskeligere å fange opp. Vannløselige miljøgifter sendes videre ut i Oslofjorden, mens lite vannløselige stoffer havner i slam – som kan brukes til jordforbedring i parkarealer og landbruk.
Sagt med andre ord: Miljøgiftene har få problemer med å snike seg forbi avløpsrenseanleggene og vandre videre ut i miljøet.
Uønskete miljøgifter
Listen over uønskede miljøgifter, er lang. Verdt å nevne er såkalte PFAS-forbindelser, som finnes i en rekke produkter, blant annet sminke og klær. Siloksaner, som finnes i mange kosmetikkprodukter, ønsker vi heller ikke at skal havne i miljøet. Hormonhermende stoffer, som finnes i for eksempel i noen typer solkrem, vil vi også unngå. I noen produkter finner vi dessuten giftige metaller og mikroplast. Store mengder legemidler havner også i Oslofjorden, og mange av disse brytes ikke så lett ned.
Den gode nyheten er at mye kan gjøres. Vi tar stadig steg i riktig retning. Nye stoffer føyes til den lange listen over forbudte stoffer. Norge og EU er ledende i å regulere stoffer som er farlige for helse og miljø – så her er vi allerede ganske flinke. Men prosessene er omstendelige, og det går sakte.
Samtidig øker presset på fjorden og miljøet.
Fem grep for en friskere fjord
Men istedenfor å sitte stille i båten, er det flere enkle grep du som forbruker kan ta for å gjøre forbruket mest mulig miljøvennlig og bærekraftig:
- Ta en titt på innholdsfortegnelsen og velg miljøvennlige produkter. Se etter Svanemerket når du handler. Svanemerkede produkter inneholder ikke miljøgifter. Unngå produkter med PFAS (se etter PTFE, polytef…, perfluor… og poly… fluor) på innholdsfortegnelsen. Vit at mange produkter som for eksempel leker, smykker og sminke som importeres via netthandel fra ulike deler av verden, inneholder bekymringsfulle mengder av miljøgifter.
- Lever inn medisin du ikke har bruk for på apoteket, slik at legemiddelrestene blir forsvarlig destruert. Ikke kast det i toalettet eller i søppelet, da vil det etter hvert havne i naturen. Mange legemidler har lang levetid i miljøet.
- Sørg for å kvitte deg med maling, løsemidler og batterier på en riktig måte. Dersom du er i tvil, spør på gjenbruksstasjonen.
- I skisesongen kan du gå gjennom smørekofferten og sjekke at innholdet er fluorfritt. Dersom du finner produkter med fluor, kan disse leveres på en gjenbruksstasjon, slik at PFAS ikke havner i langrennssporene.
- Du kan bruke din stemme og kreve at miljøfarlige produkter merkes på en god måte.
Oslofjordens «vaktbikkjer»
I Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er vi involvert i en rekke store overvåkningsprogrammer, blant annet administrert av Miljødirektoratet og fagrådene for Oslofjorden. Vi følger nøye med på miljøtilstanden i fjorden. Den jobben tar vi alvorlig, og vi gjør vårt beste for å bidra med kunnskap om miljøgiftene og miljøtilstand i fjorden vår.
Noe gjøres i dag, men ofte blir ikke de nyere miljøgiftene undersøkt.
Men det er ingen quick fix for å få et rent miljø i Oslofjorden, og det er viktig at alle kluter settes til. I flere områder er det ryddet etter beste evne, og forurensede masser er fjernet eller dekket til. Rensing av avløpsvann vil også være sentralt for å få Oslofjordens miljøtilstand på rett kurs. Det er nå gitt tydelige signaler om at kommuner med avløpsutslipp til Ytre Oslofjord må forberede seg på krav om nitrogenfjerning.
Videre trenger vi norske og internasjonale reguleringer som sørger for at produkter ikke inneholder miljøgifter. Et viktig bidrag til en grønn omstilling, er nettopp reguleringer.
Det er også viktig at renseanleggene rapporter det som slippes ut av miljøgifter gjennom kommunale avløp. Noe gjøres i dag, men ofte blir ikke de nyere miljøgiftene undersøkt.
Og til slutt, men ikke minst, trenger vi en felles innsats for at miljøgifter i produkter ikke havner i miljøet. Sammen kan vi gjøre mye for at krafttaket for Oslofjorden blir reelt.