Debatt

Nordisk energisamarbeid vil akselerere grønn omstilling

Norge, Sverige, Danmark og Finland bør samkjøre nye kraftutbygginger for å få fart på energiomstillingen.   

Selv om man har et stort batteri, så tar det lang tid å lade opp og tømme, skriver førsteamanuensis ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, postdoktor ved NTNU, Martin Hjelmeland, og stipendiat ved Lund universitet, Samuel Estenlund.
Selv om man har et stort batteri, så tar det lang tid å lade opp og tømme, skriver førsteamanuensis ved NTNU, Jonas Kristiansen Nøland, postdoktor ved NTNU, Martin Hjelmeland, og stipendiat ved Lund universitet, Samuel Estenlund.Foto: NTNU / Lund Universitet
Jonas Kristiansen Nøland
Martin Nødland Hjelmeland
Samuel Estenlund
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det nordiske kraftsystemet er helt unikt i sitt mangfold av energiressurser som kan spille på lag. Norge og Sverige har store vannkraftressurser. Finland og Sør-Sverige er gode på kjernekraft. Danmark har vært et foregangsland for vindkraft med sine gode vindressurser.  
 
De nordiske landene har hatt kraftutveksling siden 60-tallet. Strømnettet er bygd godt sammen. Vi har hatt et av de mest velfungerende kraftmarkeder i verden. Hvorfor tenker ikke landene mer helhetlig for å nå klimamål? 
 
I dag produserer det Nordiske kraftsystemet anslagsvis 425 terrawattimer per år. Behovene fremover mot 2050 krever nesten en dobling av strømproduksjonen. Det er ikke potensial for større mengder ny vannkraft uten å ta for seg av de vernede vassdragene, noe som vil stride mot FNs naturavtale.  
 
I praksis vil også mye av dagens kjerne- og vindkraftproduksjon ha brukt opp sin levetid. Derfor må mer enn 500 årlige nye terrawattimer på plass før 2050. Dette vil primært komme fra vindkraft og kjernekraft, med solkraft som supplement.   

Behovene fremover mot 2050 krever nesten en dobling av strømproduksjonen.

Jonas Kristiansen Nøland, Martin Hjelmeland og Samuel Estenlund

Vann- og vindkraft er ikke nok 

Enkelte tenker kanskje at Norge er selvforsynt med regulerbare vannkraftressurser og at man derfor klarer seg med å kun bygge ut vindkraft.  
 
Det stemmer at Norge har halvparten av den magasinerte lagringen i hele Europa. Men selv om man har et stort batteri, så tar det lang tid å lade opp og tømme. Kapasiteten er på kun 30 gigawatt, omtrent en tredjedel av installert effekt i Norden. Større behov for hurtigere endringer i vannkraftproduksjonen kan også få negative miljøkonsekvenser hvis ikke det blir gjort utbedringer i vassdragene.  
 
I år med lite tilsig i vannmagasinene er det også lite vind. Dette vil gå mest utover Norge i såkalte tørrår. Norge risikerer dermed å mangle strøm når den trengs som mest. Utfordringer med effektbalanse er også krevende i de andre Nordiske landene
 
I en tid med klimaendringer og ekstremvær må vi ikke gjøre oss enda mer sårbare for vær og klima ved å kun bygge ut energikilder som er prisgitt været. For å ha tilstrekkelig regulerbar kraft, trenger vi flere ben å stå på. Vi kommer ikke utenom kjernekraft. 

Kjernekraft som grunnstamme vil kunne frigjøre vannkraft til å bedre spille på lag med vindkraft.

Jonas Kristiansen Nøland, Martin Hjelmeland og Samuel Estenlund

Norden trenger en robust energimiks 

Svenskt Näringsliv peker ut en teknologinøytral vei for Sverige i sin langsiktige analyse av mulige energiscenarioer. Rapporten viser hvordan man får den mest lønnsomme energimiksen om man forsøker å bygge ut en god blanding av kjernekraft, vindkraft og vannkraft.  
 
Det samme har man også begynt å innse i Norge. Ved å bygge ut kjernekraft vil man kunne øke verdien på den regulerbare vannkraften. Kjernekraft som grunnstamme vil kunne frigjøre vannkraften til å bedre spille på lag med vindkraften. På NTNU er det nå startet et nytt forskningsinitiativ som skal se på kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem.  
 
I Sverige vil man satse tungt på kjernekraft, blant annet gjennom såkalte små modulære reaktorer (SMR) som er basert på eksisterende, velprøvd teknologi. Med samlebåndsproduksjon kan man muliggjøre en raskere utbygging enn de skreddersydde løsningene vi har sett de siste årene i Vesten. 

Nordisk samarbeid om kjernekraft? 

På kort sikt er det klart lettest å bygge ut mer kjernekraftverk i Sverige og Finland.  Mer kjernekraft som basekraft vil være til stor fordel for hele det nordiske kraftmarkedet, herunder også Norge og Danmark som hittil ikke har hatt kommersielle kjernekraftverk.  
 
Om Sverige bygger en eller flere reaktorer nær det tidligere nedlagte Barsebäck, vil dette kunne styrke forsyningssikkerheten til Danmark. Det er også planer om utbygging av ny kjernekraft ved Ringhals nær Gøteborg som vil kunne styrke den norske kraftbalansen gjennom tilstrekkelige overføringer.   
 
Det bør også legges til rette for at Norge og Danmark kan bygge kjernekraft, slik at man får en god miks av utslippsfrie energiløsninger også i disse landene. En stor hindring for dette er at få folkevalgte politikere reflekterer meningen til befolkningen om temaet. Dette ser vi fra meningsmålinger i Danmark og Norge, hvor majoriteten av innbyggerne nå er for kjernekraft. 
 
For å komme raskere i gang med kjernekraft, må man kutte ned tiden for de regulatoriske prosessene. Det bør derfor etableres en felles lisensieringsordning for kjernekraft i Norden, som Canada og USA har planer om. Slik kan vi legge til rette for en sterk forsyningskjede på tvers av landegrensene. Dette er ingen enkel jobb. Vi bør derfor starte disse samtalene snarest. 
 
Det bør også utformes avtaler for hvordan det radioaktive avfallet skal lagres. Å samarbeide på dette vil kunne redusere de totale kostnadene drastisk. De sparte pengene kan brukes på tiltak som vil redusere lagringsbehovet. Det kan innebære alt fra forskningsprosjekter til insentiver for selskaper som ønsker å bruke avfall som brensel i avanserte reaktorer eller til reprosessering av avfall til gjenbruk. 

En stor hindring er at få folkevalgte politikere reflekterer meningen til befolkningen om kjernekraft.

Jonas Kristiansen Nøland, Martin Hjelmeland og Samuel Estenlund

Danmark og Sverige leder an på havvind 

Tilsvarende bør de nordiske landene samkjøre vindkraftutbyggingene. Grunnet arealkonflikter på land, vil mye av vindkraften flyttes ut på havet. Danmark og delvis Sverige har gode forutsetninger for å bygge mye havvind på grunt hav i Nordsjøen, Kattegatt og Østersjøen. Den er vesentlig billigere enn den flytende havvinden Norge har planer om å bygge.  
 
Verden – og Norden – står overfor en enormt krevende oppgave. Vi trenger derfor å benytte oss av alle de utslippsfrie energiløsningene vi har, og bygge videre på det som har fungert. Klimaforandringer påvirker oss samlet, og problemet må derfor også løses sammen. Om det er en region i verden som er godt rustet for å gjøre akkurat dette, så er det Norden.  

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00