Norge kan bli testsenter for radikale ideer: Fra sokker i søpla til sirkulær teknologi

I januar ble den årlige rapporten om status for verdens sirkularitet lagt frem av den nederlandske tenketanken Circle Economy Foundation. Den måler i hvor stor grad verdensøkonomien evner å holde klodens ressurser i lukkede og kontinuerlige kretsløp. Graden av sirkularitet i verden har vært nedadgående de siste årene, og landet i 2023 såvidt over syv prosent. Rike land som Norge er i jumboklassen.

Nesten 50.000 tonn klær og tekstiler, mange tilsynelatende helt ubrukte, kastes i restavfallet i Norge

Haugli og Andersen
Innovasjon Norge og TOMRA

Sirkulærøkonomi handler om å sikre at produkter og materialer ikke skal gå til forbrenning eller havne på dynga, men få nytt liv i et forlenget kretsløp og komme til ny anvendelse – aller helst uten å miste sine kvaliteter.

Norge er på topp i Europa når det kommer til resirkulering av plast og aluminium, takket være en effektiv panteordning med bred politisk støtte. Mer enn 90 prosent av plastflasker som produseres i Norge, tilsvarende 23.000 tonn plast, gjenvinnes. På denne måter lukker vi kretsløpet, bevarer verdi og sparer kloden for ytterligere klimautslipp ved utvinning av nye materialer. Her lykkes Norge på et nivå få andre har klart.

Hvorfor? Fordi vi har spisskompetanse innen teknologi og optimalisering, og tradisjon for å finne løsninger sammen. Dette er avgjørende fortrinn for å lykkes med sirkulærøkonomi.

Enorme mengder tekstilavfall på avveie

Energibransjen, både offshore-virksomheten og vannkraftproduksjonen, er helt avhengig av avansert sensorikk og optimeringsteknologi for å kunne levere på det nivået vi gjør. Dette er områder der Norge har verdensledende kompetanse. Samarbeidsmodellene som ligger til grunn for konsortiet Infinitum, som forvalter det norske pantesystemet for tomflasker, tiltrekker seg beslutningstakere fra hele verden som ønsker å lære fra den norske modellen.

Samtidig ser vi en livskraftig underskog av oppstarts- og vekstselskaper innen det bredt definerte området «trash tech», som utnytter vår høye digitaliseringsgrad, avanserte algoritmer og kunstig intelligens for å gjøre avfallsinnhentingen mer effektiv, øke sporbarheten i avfallsstrømmene eller utvikle bedre sorterings- og resirkuleringsmetoder.

Men innen andre materialstrømmer er det ikke typisk norsk å være god. Forskningsprosjektet «Wasted Textiles» ledet av SIFO, som ble lagt frem i midten av januar, viser at nesten 50.000 tonn klær og tekstiler, mange tilsynelatende helt ubrukte, kastes i restavfallet. Batterier på avveie starter ukentlig branner i gjenvinningsanlegg, og antas å ha vært årsaken til storbrannen i resirkuleringsanlegget på Forus som kostet 650 millioner kroner. Sammenlignet med for eksempel Tyskland og Japan, er norske forbrukere lite bevisste.