Norsk Kjernekraft svarer IFE-sjefen: Med politisk viljekraft kan Norge ha kjernekraft om 10 år

Ingen grunn til at avfallshåndtering skal ta tid

Norge har allerede radioaktivt avfall som må håndteres, og vi vet hvordan et deponi kan bygges, hvordan sikkerheten ivaretas, hva det vil koste, hvilket lovverk som gjelder, hvor mange arbeidsplasser det vil skape og mye mer. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har slått fast at Norge har mye egnet geologi for slike deponier. Halden kommune har sagt ja til å vurdere å være vertskap for et deponi. Det er derfor ingen grunn til at det skal ta flere tiår å etablere en komplett infrastruktur for radioaktivt avfall i Norge.

Energiministeren har uttalt at hans fremste motiv for å bygge havvind, er å gi norsk leverandørindustri et nytt ben å stå på. Han kunne ha sagt det samme om kjernekraft.

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Norsk Kjernekraft AS

Energiministeren har uttalt at hans fremste motiv for å bygge havvind, er å gi norsk leverandørindustri et nytt ben å stå på. Han kunne ha sagt det samme om kjernekraft. Boreteknologi fra olje- og gassbransjen kan benyttes til å håndtere radioaktivt avfall i Norge og i et stort internasjonalt marked, og de som i dag produserer olje og gass, kan i fremtiden produsere utslippsfri strøm fra kjernekraftverk.

Regulatoriske forhold

Norge har lovverket som trengs for å bygge små modulære kjernekraftverk, SMR, bestående av eksisterende lettvannsteknologi. Det sparer tid. Så kan neste generasjons kraftverk komme på litt lengre sikt.

Huseby sier Norge mangler en plan for hvordan teknologi som allerede har blitt godkjent i utlandet, også godkjennes i Norge. Det kan løses ved at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) inngår et samarbeid med for eksempel U.S Nuclear Regulatory Commission, slik at teknologi og driftsprosedyrer som godkjennes i USA, også godkjennes i Norge.

I tillegg må det gjennomføres stedspesifikke konsekvensutredninger og sikkerhetsanalyser for å vise at den enkelte lokasjonen er egnet. Her kan vi benytte samme metode som landet vi samarbeider med. 

Kan Polen, så kan Norge. 

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Norsk Kjernekraft AS

Hva er det Polen kan som Norge ikke kan?

Polen satser på kjernekraft, og de har det samme utgangspunktet som Norge. De har ikke hatt kjernekraftverk før, men én forskningsreaktor (vi har hatt fire).

Innen 2040 skal de bygge seks store reaktorer og flere titalls små. Den første store reaktoren har allerede fått den første tillatelsen og vil stå klar i 2033, og ambisjonen er at den første SMR skal være på plass enda tidligere. Kan Polen, så kan Norge. 

God tid til å bygge kompetanse

Det vil ta omtrent ti år før et kjernekraftverk står klar til å settes i drift. Det gir oss nok tid til å utdanne og omskolere folk, og vi har et godt utgangspunkt:

• IFE, DSA og NND har til sammen 400 ansatte som jobber med å forvalte reaktoranleggene på Kjeller og i Halden. I år mottok IFE og NND 890 millioner fra staten. Det bør virkelig komme noe kompetanse ut av det.
• I tillegg har IFE 300 ansatte som jobber med forskning innen blant annet kjernekraft. De har en fullskala kontrollromsimulator i Halden, som operatører ved eksisterende kjernekraftverk reiser til for å øve på å håndtere krevende scenarier.
• Nylig åpnet Norsk Nukleært Forskningssenter, hvor det skal forskes og undervises innen nukleær teknologi. I løpet av de neste ti årene vil det utdannes flere hundre kjernefysikere og -kjemikere, nok til å bygge og drifte mange titalls reaktorer.

Det finnes også mange internasjonale ingeniørselskaper som driver med nukleær teknologi som vi kan samarbeide med. Flere av disse har allerede oppdrag for NND og IFE. 

All pessimisme er selvoppfyllende.

Håvard Kristiansen og Jonny Hesthammer
Norsk Kjernekraft AS

Teknologisk utvikling

SMR er allerede i markedet og kan bestilles, slik Polen har gjort for å få dem levert tidlig på 30-tallet. På verdensbasis er det satt i drift tre SMR, ytterligeretre er under bygging, mens 65 er i designstadiet.

Politikerne bestemmer

All pessimisme er selvoppfyllende. Aktører som har økonomiske og politiske interesser i å være motstandere av kjernekraft, har omfavnet påstanden om at kjernekraft tar for lang tid. 

Det trenger det imidlertid ikke gjøre, og Norge har heller ikke tid til det hvis vi skal gjøre noe med klimagassutslippene våre uten altfor store inngrep i norsk natur og redusert framtidig forsyningssikkerhet.