Hogne Hongset: Kjernekraft gir utslippsfri energi – uten subsidier

Motvind mot vindkraft

Åslaug Haga er opptatt av at omstillingen i energipolitikken går for langsomt, og skriver: «Norge har alltid hatt flust med folk som mener det er best å vente og se. Enten er det for dyrt, for vanskelig, for usikkert, noen andre som kan gjøre det, eller skjulte agendaer. Velg din egen favorittforklaring.»

Haga gir denne forklaringen på hvorfor hun mener det er slik: «Vi skiller oss ut som et land med en usannsynlig stor mengde klimaskeptikere – på linje med Saudi-Arabia.» En vel så relevant forklaring er nok at den intensive utbyggingen av vindkraft på land skapte sterk folkelig motstand, manifestert i organisasjonen Motvind Norge.

En vel så relevant forklaring er nok at den intensive utbyggingen av vindkraft på land skapte sterk folkelig motstand, manifestert i organisasjonen Motvind Norge.

Hogne Hongset
Naturverner og industrientusiast

Motstanden førte til stans i all konsesjonsbehandling av vindkraft på land i 2019. Etter at regjeringen i 2022 åpnet for at NVE igjen kan behandle konsesjoner, har det knapt kommet nye søknader. For selv om Fornybar Norges medlemmer er svært aktive en rekke steder i landet, er motstanden i befolkningen minst like stor som tidligere. 

Hagas begrunnelse for å satse på havvind står i klar motsetning til DNVs data og vurderinger. Haga skriver: «Det er uunngåelig at all debatt om nye, innovative teknologier og infrastrukturer vil støte på motstand. Slik er det med havvind også. Men det er avgjørende at vi ser forbi kortsiktige ulemper og ser de langvarige, positive effektene for både vår nasjon og for vår planet.» 

Fordelene med havvind beskriver Haga slik: «Havvind er Norges fremste virkemiddel for energiomstilling av næringsliv, oppnåelse av klimamål og ikke minst lavere strømpriser for næringsliv og forbrukere.» Haga bør legge fram sin begrunnelse spesielt for påstanden om at havvind vil gi lavere strømpriser.

Med utgangspunkt i DNVs data har Europower beregnet subsidiebehovet for to av de tre påtenkte havvindanleggene på Utsira Nord til 80 milliarder kroner. Det er svært mye penger for å støtte en ulønnsom og ustabil årlig strømproduksjon på rundt 5 TWh. 

Det kan argumenteres for å subsidiere havvind som linkes direkte til å elektrifisere installasjoner på sokkelen, fordi dét vil frigjøre strøm til mer fornuftig bruk på land enn å sende den ut i havet. Utover dette er det ingen gode argumenter for en ekstrem subsidiering av havvind.

Kjernekraft trenger ikke subsidier

Fornybar Norge er opptatt av å skaffe fram mer utslippsfri energi. Det ville da vært mer naturlig å peke på moderne kjernekraft, enn på subsidiekrevende havvind. Kjernekraft trenger ikke subsidier.

Ett kjernekraftverk av typen GE Hitachi BWRX-300 har en årsproduksjon på ca 2,5 TWh. Slike kraftverk kan realiseres i Norge omtrent like raskt som nye vindkraftverk, enten de er på land eller sjø, hvis myndighetene ønsker det.

De høyesterettsdømte vindkraftverkene Roan og Storheia har til sammen en årsproduksjon på 1,9 TWh. De har 151 turbiner, 151 oppstillingsplasser på en halv fotballbane hver og 12 mil med brede veier i et planområde på ca 66 kvadratkilometer. Kjernekraftverket bruker et areal tilsvarende én internasjonal fotballarena. 

Kjernekraftverk gir over levetiden, opp til 80–100 år, i snitt langt lavere pris på produsert strøm enn havvind, og også lavere pris enn ny vindkraft på land.

Hogne Hongset
Naturverner og industrientusiast

FN-organisasjonen UNECE (United Nations Economic Commission for Europe) sier at moderne kjernekraft har:

• lavest negativ påvirkning på økosystemer (klima, natur & miljø)
• lavest ressursbruk (mineraler & metaller)
• lavest negativ påvirkning på menneskers helse (inkludert kreft)

Kjernekraftverk gir over levetiden, opp til 80–100 år, i snitt langt lavere pris på produsert strøm enn havvind, og også lavere pris enn ny vindkraft på land.

Mens vindkraftverk knapt nok har noen lokalt ansatte i driftsfasen, har GE Hitachis kjernekraftverk 75 faste lokale arbeidsplasser. Disse genererer, som annen industri, 2–3 ganger så mange arbeidsplasser «utenfor porten». Ikke så rart da at 40 kommuner har meldt sin interesse for kjernekraft.

Folk flest er også stadig mer opptatt av at vi bør vurdere kjernekraft, også i Norge. De senere meningsmålingene viser en klar tendens: Synkende støtte til vindkraft og flertall for kjernekraft.