Hesthammer: Kjernekraft letter regjeringens oppgave

Konfliktfylte løsninger

Energikommisjonen skriver i sin rapport at 2030-målet krever 40 TWh ny kraftproduksjon de neste syv årene. Regjeringens hodepine er at ingen energikilder ser ut til å kunne dekke dette behovet. I et høringssvar til rapporten fra Norges energi- og vassdragsdirektorat, NVE, klargjøres det omtrent så tydelig som det er mulig at Energikommisjonens ønske ikke lar seg realisere. Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor.

Regjeringens hodepine er at ingen energikilder ser ut til å kunne dekke kraftbehovet Energikommisjonen peker på

Jonny Hesthammer
Administrerende direktør i Norsk Kjernekraft

Det raskeste tiltaket vil være massiv utbygging av landbasert vind, noe som innebærer store inngrep i norsk natur. Fosen-konflikten har vist hvor vanskelig og kontroversielt det er. I en undersøkelse av Nettavisen, var det kun 2 av 79 spurte kommuner som sa ja til vindkraft. Landbasert vindkraft kan bidra, men neppe så mye som regjeringen skulle ønske.

Solkraft på tak er langt mindre konfliktfylt, men skal det monne, må det ifølge NVE bygges bakkemonterte anlegg. De sier dette kan innebære både høye kostnader og høyt konfliktnivå. I tillegg ligger Norge langt nord med lav solinnstråling, spesielt om vinteren når vi trenger det mest. Solkraft i Norge er ifølge DNV et nisjeprodukt. Den kan bidra, men ikke nok til å løse regjeringens hodepine.

Vannkraften i Norge er stort sett utbygd, og mens DNV mener strømforbruket i Norge vil doble seg innen 2050, så mener de vannkraften kun vil øke med 3 prosent. NVE sier at Energikommisjonens ønske om 5-10 TWh innen 2030 krever flere søknader om ny stor vannkraft. Samtidig gjør EU-krav at produksjonen i flere vannkraftverk må reduseres.

Regjeringens gir «cherry picking» lite mening.

Ikke all kraftutbygging med fornybart innebærer naturinngrep. Etter forslag fra MDG, skal regjeringen nå tilrettelegge for mer utbygging av sol- og vindkraft i industriområder, såkalt nærenergi. Det skal bidra med 5 TWh innen 2030 – av et behov på 40 TWh.

Vi sliter med mange av de samme utfordringene som resten av verden, og nettopp derfor gir regjeringens «cherry picking» lite mening

Jonny Hesthammer
Administrerende direktør i Norsk Kjernekraft

«Every little helps – a little», skrev den kjente fysikeren og energirådgiveren til den britiske regjeringen, David MacKay, i sin glitrende bok «Sustainable energy – without the hot air». Boken anbefales den norske regjeringen.

Norge har kommet dobbelt så langt som andre land når det gjelder elektrifisering, men det må ikke forveksles med at vi er nær målet. Halvparten av vårt energiforbruk er fremdeles fossilt (mot 80 prosent globalt). Vi sliter med mange av de samme utfordringene som resten av verden, og nettopp derfor gir regjeringens «cherry picking» lite mening. I Sverige viser analyser at den mest kostnadsgunstige kraftmiksen inneholder en tredjedel kjernekraft. Fordi Norge har mer vannkraft, trenger vi sannsynligvis litt mindre. Eksakt hvor mye vet vi ikke før det er gjort en utredning.

Kan få dobbelt så mye strøm med kjernekraft

Næss fremhever flere utfordringer for kjernekraft, hvorav de fleste er grundig adressert tidligere. Det inkluderer kompetanse (adressert av stortingsrepresentant Marius Aaron Nilsen fra FrP her, av professor Sunniva Siem ved UiO her, og av IFE her), avfallshåndtering (adressert av tidligere seniorrådgiver i Norsk nukleær dekommisjonering, Håvard Kristiansen, her, her og her), regulatoriske rammer (adressert av Håvard Kristiansen og Steffen Oliver Sæle her) og manglende offentlig regime for strålevern og atomsikkerhet (vi har faktisk et eget direktorat for nettopp dette, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet).

For 420 milliarder kroner kan Norge få dobbelt så mye strøm ved å bygge ut små modulære kjernekraftverk, SMR, på en brøkdel av arealet til fornybart

Jonny Hesthammer
Administrerende direktør i Norsk Kjernekraft

Det er imidlertid verdt å stoppe opp med kjernekraftuttalelsen fra Næss om at «det er vanskelig å se for seg at dette er mulig å etablere uten store kostnader for fellesskapet». Hun har rett i at det vil påløpe staten kostnader for tilstrekkelig bemanning av etatene som skal behandle søknadene og tilrettelegge eksisterende lovverk, men alternativene blir fort langt dyrere.

Ifølge analysebyrået Pareto Securities vil det koste 420 milliarder kroner å bygge ut Energikommisjonens ønske om 40 TWh med landbasert fornybart. Hele 160 milliarder er til nettutbygging som belastes norske skattebetalere. For 420 milliarder kroner kan Norge få dobbelt så mye strøm ved å bygge ut små modulære kjernekraftverk, SMR, på en brøkdel av arealet til fornybart. Fornybart er ikke så billig som mange tror.

Må komme i gang med kunnskapsinnhentingen

Kjernekraft vil være en konkurrent til havvind, og NVE forklarer at «havvind er per i dag heller ikke lønnsomt, og en stor utbygging vil kreve omfattende økonomisk støtte fra myndighetene». Det er store beløp det er snakk om, inntil 23 milliarder kroner i subsidier bare for den første fasen av Sørlige Nordsjø II som skal gi 7 TWh med strøm fra bunnfast havvind. Ifølge NVE blir kostnadene for flytende havvind langt høyere.

Nylig satte Equinor sitt Trollvindprosjekt på hold. På spørsmål fra DN om hvorfor selskapet ikke engang forsøker å få subsidier fra staten, svarer Equinors fornybarsjef, Pål Eitrem, at «det er så store summer at det ikke ville vært forsvarlig».

Det handler ikke bare om penger, men også forsyningssikkerhet. NVE sier også i sitt høringssvar at «store mengder havvind i Norge betyr innfasing av store mengder uregulerbar kraft i det norske kraftsystemet. Dette er en omstilling av kraftsystemet som man ikke har oversikt over effekten av».

Dette er bakteppet Næss og regjeringen må forholde seg til når hun sier at «Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti», men at «vi likevel må erkjenne begrensningene vi står overfor». Det er nettopp begrensningene som gjør at vi må vurdere kjernekraft. Ikke fordi det er enkelt, men fordi det er nødvendig. Arbeiderpartiet har vedtatt at de er «er åpne for ny kunnskap om alternative energiformer, som for eksempel kjernekraft». Nå gjenstår det å komme i gang med kunnskapsinnhentingen.