Ny global måling: Stort sprik i hvordan verden ser på Ukraina-krigens vei videre

I den ferske undersøkelsen er nær 20.000 borgere fra en rekke land spurt om hva som skal til for at krigen i Ukraina skal ta slutt. Resultatet viste en tydelig splittelse mellom såkalte vestlige og ikke-vestlige land.

I USA og i de europeiske landene er det flest som mener at Russland må gi tilbake alle okkuperte landområder før det vil være aktuelt at krigen kan ta slutt, også om det innebærer tap av liv i Ukraina. Men som illustrert i tabellen er det fremdeles også et stort antall mennesker som mener Ukraina må være villig til å gi fra seg landområder for å få krigen til ta slutt. 

I Kina, India, Tyrkia, og ikke overaskende, Russland, mener flest at krigen helst skal ta slutt så fort som mulig, selv om Ukraina må gi fra seg kontroll over deler av landet. 

«Vestlig hykleri»

Her hjemme blir mange overrasket over at det i land som India og Tyrkia er så mange som har et ganske annerledes blikk på den russiske invasjonen. De bør ikke være overrasket, mener de tre forfatterne. 

I en stadig mer fragmentert og polarisert verden virker land som India og Tyrkia tiltrukket av en form for frittflytende suverenisme

Undersøkelsen viser også at alliansen mellom EU og USA har blitt forsterket som følge av krigen. Folk fra ikke-vestlige land mener dessuten at fremtidens verdensorden vil bli mer fragmentert og multipolar. Land som India og Tyrkia anses å få en viktigere rolle i internasjonale politiske beslutninger. 

Joe Biden bruker argumentet om «den frie verden» for å forsvare landets støtte til Ukraina. Europeiske land fremhever kampen for demokratiet mot autoritære regimer.

I dag er ens viktigste handelspartnere vanligvis ikke ens sikkerhetspartnere

Forfatterne av rapporten tolker dette til at vestlige land ser for seg en bipolar fremtid med ny kald krig mellom USA og Kina, og med en viktig forskjell – at et lands viktigste handelspartnere ikke nødvendigvis er ens sikkerhetspartnere. Brasil har for eksempel viktige handelsavtaler både med EU og Russland.

– Brasils president Lula ønsker å bevare landets nøytralitet overfor Ukraina og Russland, for å unngå «enhver deltakelse, selv indirekte», selv om han innrømmer at Russland «tok feil» når de invaderte naboen, poengterer forfatterne som et eksempel.

– Etter vårt syn vil Vesten gjort lurt i å behandle India, Tyrkia, Brasil og andre sammenlignbare makter som nye suverene land i verdenshistorien i stedet for objekter som skal dras inn på den «riktige» siden av historien, heter det i rapporten.

USA har historisk sett på Tyrkia og India som «vippestater» som støtter en av to stormakter og som i mange sammenhenger så blir tvunget til å velge side. Meningsmålingene antyder at denne holdningen holder fast.

I India og Tyrkia er oppfatningen annerledes. Der skaper konflikter mellom supermakter en mulighet til å hevde sin relevans og evne til å ta individuelle beslutninger. 

Paradokset: Vestlig enighet og global splittelse

Forskerne mener at det er tydelig at krigen i Ukraina har, i kontrast til forventningene fra Kreml, knyttet sterke allianser mellom EU og USA.

– Hvis risikoen for en transatlantisk splittelse fortsatt eksisterer, kommer den innenfra: En mulig seier for Donald Trump i det amerikanske presidentvalget i 2024 kan være mer truende for vestlig enhet enn noe Russland så langt har klart å skape, heter det i konklusjonen av rapporten.

Les hele rapporten fra ECFR her.