Ny WWF-rapport bekrefter at naturkrisen er alvorlig

– Når vi ser på snittet av de ville dyrebestandene, ser vi en jevn nedgang over hele linja. Totalbildet er dystert. Denne rapporten bekrefter at verden står midt i en naturkrise, sier Else Hendel, assisterende generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Torsdag er hun med å legge fram WWFs flaggskiprapport, Living Planet Report, som miljøorganisasjonen legger fram annethvert år – sist i 2020.

Rapporten identifiserer fem årsaker til naturens krisetilstand. Den klart viktigste er arealendringene vi mennesker gjør.

Når vi ser på snittet av de ville dyrebestandene, ser vi en jevn nedgang over hele linja. Totalbildet er dystert

Else Hendel
Assisterende generalsekretær i WWF Norge

– Det at vi driver med avskoging, regulering av ferskvann, bygging av infrastruktur, hytter, veier, og så videre. Dette til sammen utgjør den absolutt største trusselen mot natur. Det utgjør ¾ av naturtapet sammen med at vi henter for mye ressurser ut av naturen, gjennom overfiske og ulovlig jakt for eksempel.

Effekten av klimaendringene har også begynt å slå inn, og er ventet å spille en stadig større rolle for tap av dyr og natur etter hvert som verden blir varmere. I tillegg er forurensning, gjennom for eksempel oljesøl og plastsøppel, og spredning av fremmede arter to av årsakene.

Årets Living Planet Report er den mest omfattende så langt. 89 forskere over hele verden har overvåket 32.000 bestander av 5.230 arter. I år er 838 nye arter og mer enn 11.000 nye bestander inkludert, sammenliknet med 2020.

Tilbakegang på alle kontinenter

Dette er noen av de viktige funnene i rapporten:

• I snitt har bestandene av ville dyrearter i verden, herunder pattedyr, fugler, fisk, krypdyr, og amfibier, gått tilbake med 69 prosent mellom 1970 og 2018.
• Det står dårligst til med ferskvannsartene, der bestandene har gått tilbake med 83 prosent.
• Ferskvannsfisk som vandrer, som ål og laks, har en tilbakegang på 76 prosent i perioden. Fysiske barrierer, som vannkraftverk og dammer, står for omtrent halvparten av tilbakegangen, og utgjør en stor trussel for disse artene.
• Rundt 50 prosent av verdens varmtvannskoraller er allerede tapt.
• Hvert år mister kloden omtrent 10 millioner hektar med skog, et område på størrelse med Portugal.
• Tallene varierer mellom ulike verdensdeler. Nedgangen i dyrebestander mellom 1970 og 2018 er størst i Latin-Amerika og Karibia, med 94 prosent tilbakegang. Deretter følger Afrika med 66 prosent tilbakegang, Asia og Stillehavsregionen med 55 prosent tilbakegang, Nord-Amerika med 20 prosent tilbakegang, og Europa med 18 prosent tilbakegang.
• Tallene for Europa og Nord-Amerika er forholdsvis lave, fordi det store tapet av natur og dyrebestander skjedde før 1970. Tallene betyr ikke nødvendigvis at det står bedre til med naturen i disse delene av verden.
• Flere arter man finner i Norge har opplevd en kraftig tilbakegang. Blant artene som inngår i rapporten er ål, brugde – verdens nest største fisk – dverggås og storspove. Alle disse står på den globale rødlista for truede arter.

– Rapporten inkluderer bestander og arter som vokser, bestander som er stabile, og de som svekkes og er truet, og gir derfor et helhetlig bilde på naturens tilstand, forklarer Hendel.

Hun er selv født i 1975, fem år etter at WWF begynte å kartlegge naturen på denne måten.

– Jeg synes det er nedslående at dette har skjedd i min levetid. Samtidig motiverer det meg til å ha den jobben jeg har. Jeg vet at mennesker har skyld i dette, og derfor tenker jeg også at det er mulig for mennesker å gjøre noe med det. Jeg må kunne se tilbake og si at jeg prøvde.

Etterlyser tre store grep

Hva kan menneskene gjøre med naturkrisen? Tre ting, ifølge WWF:

1. Verne og restaurere naturen.
2. Redusere klimagassutslippene.
3. Gjennomføre omfattende endringer på måten vi forbruker varer og tjenester, gjennom en sirkulær økonomi med mer gjenbruk og mindre bruk av nye materialer fra naturen.

– Norske politikere må verne mer natur, både til havs og på land. I dag er det gratis å bruke naturen, og det må vi endre på gjennom å sette en pris på naturen. Det må koste å bygge ned natur. Det statsbudsjettet regjeringen har lagt fram nå, svarer ikke på de utfordringene vi står overfor. Klima og natur må bli bedre ivaretatt, og det må konkrete endringer til nå, er Hendels klare oppfordring til regjeringen og Stortinget.

Jeg vet at mennesker har skyld i dette, og derfor tenker jeg også at det er mulig for mennesker å gjøre noe med det

Else Hendel
Assisterende generalsekretær i WWF Norge

Vel så viktig er internasjonale tiltak. WWFs internasjonale leder, Marco Lambertini, skriver i rapporten at verden trenger en global plan for naturen, på samme måte som for klima.

For naturen holder det ikke å nå netto null i naturtap, ifølge Lambertini. Natur må restaureres, så kloden får mer intakt natur enn i dag, mener han.

I oktober i fjor erklærte nær 200 land på et digitalt FN-naturtoppmøte at forurensning, ødeleggelse av økosystemer og masseutryddelse av arter er blant det som utgjør en eksistensiell trussel mot vårt samfunn, kultur, velstand og planeten.

I juli vedtok FNs generalforsamling for første gang at alle mennesker overalt har rett til å leve i et rent, sunt og bærekraftig miljø.

I desember møtes verdens land i Montreal i Canada til et nytt toppmøte. Denne gangen for å lage et nytt globalt rammeverk for biodiversitet – en global naturavtale.

– Jeg vil be norske politikere bidra til at den naturavtalen blir så ambisiøs at den svarer ut de store utfordringene vi har. Hvis avtalen blir ambisiøs nok, og verdenslederne forplikter seg til de tre nødvendige tiltakene og gjennomfører dem i sine land, kan vi komme veldig langt, sier Else Hendel.