Øystein Eriksen Søreide: Regjeringens uforståelige kompetanseskatt

6. mars starter regjeringen budsjettarbeidet for 2024 med budsjettkonferanse på Klækken hotell. Her skal de legge grunnlaget og rammene som kreves for å sikre trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk. Her skal de ruste Norge for de store oppgavene som venter oss i møte med klimakrise, digitalisering og utfordringene velferdsstaten står overfor.

Ingen av disse målene kan nås uten å tette Norges stadig større kompetansegap.

Regjeringen besluttet i fjor å innføre en ny «kompetanseskatt», i form av fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000. Vedum har uttalt at skatten i det minste skulle være midlertidig, men vi registrerer at det i lovhjemmelen som ble lagt frem og vedtatt ikke står noen ting om tidsavgrensning på avgiften. Vi er altså i stuss både om hvorfor og hvor lenge denne skatten skal få lov å være en uønsket kompetansebrems, men oppfordringen er uansett klar.

Kjære regjering - vis oss at midlertidig er lik ettårig

Øystein Eriksen Søreide

Norske bedrifter har i en årrekke pekt på manglende tilgang på kompetanse som det største hinderet for vekst. Dette gjelder ikke minst kunnskaps- og teknologibedrifter, der en fersk undersøkelse viste at halvparten av bedriftene har måttet skrinlegge eller utsette utvidelse fordi de mangler nødvendig kompetanse.  

Et resultat av denne kompetanseskvisen er at medarbeidere med høy kompetanse også har høy lønn. Uten disse kloke hodene vil vi verken få nye jobber eller grønn omstilling i Norge. Det er derfor en uforståelig skatteøkning, som for sikkerhets skyld bryter med regjeringens egne politiske mål.

For ordens skyld, dette er heller ikke en skatt som bidrar til utjevning. Den rammer bedrifter, ikke «rikinger». Og den rammer oppstartsselskaper, høyvekstforetak og SMB-segmentet i særlig grad, siden disse virksomhetene allerede konkurrerer hardt med etablert næringsliv og offentlig sektor om talentene.

Økt arbeidsgiveravgift på denne mangelvaren - kompetanse - treffer spesialister med høy utdanning. Dette gjør norske IKT-hoder og problemløsere dyrere i drift, og bidrar til svekket internasjonal konkurranseevne.

Dette kan umulig være en villet politikk?