Debatt

Oljetåke og ønsketenkning om norsk gass

Som de fleste andre eventyr, mangler Offshore Norges fortelling rot i virkeligheten. At myndigheter, importører og distributører i verdens største gassmarked skulle enes om å satse på én leverandør og kutte de andre ut, vitner om manglende forståelse for både gassmarkedets dynamikk og internasjonal handelspolitikk, mener innleggsforfatterne. — Som de fleste andre eventyr, mangler Offshore Norges fortelling rot i virkeligheten. At myndigheter, importører og distributører i verdens største gassmarked skulle enes om å satse på én leverandør og kutte de andre ut, vitner om manglende forståelse for både gassmarkedets dynamikk og internasjonal handelspolitikk, mener innleggsforfatterne.Foto: Greenpeace/Ole Berg-Rusten/NTB

22. september 2025 kl. 05:00

Frode Pleym

Leder, Greenpeace Norge

Andreas Randøy

Rådgiver klima og energi, Greenpeace Norge

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Offshore Norges innlegg gir inntrykk av at EU vil prioritere norsk gass nærmest som eneste alternativ. Begrunnelsen er at europeiske ledere «ser forskjell på regimer som Qatar, Aserbajdsjan og Russland, og EØS- og Nato-medlemmet Norge». Norsk gass skal, ifølge organisasjonen, være tryggere, billigere og renere enn alternativene.

Det er utenkelig at EU frivillig risikerer handelspolitiske mottiltak for å gjøre norsk olje- og gassindustri til monopolist.
Frode Pleym og Andreas Randøy
Greenpeace

Denne fortellingen er sikkert besnærende for oljebransjens egne medlemmer. Men som de fleste andre eventyr, har den ingen rot i virkeligheten. At myndigheter, importører og distributører i verdens største gassmarked skulle enes om å satse på én leverandør og kutte de andre ut, vitner om manglende forståelse for både gassmarkedets dynamikk og internasjonal handelspolitikk.

La oss se på realitetene. I dag mottar EU gass fra en rekke ulike land. Norge er riktig nok største leverandør, med litt over 30 prosent av markedet. Men Algerie, Aserbajdsjan og Storbritannia leverer betydelige mengder rørgass, mens USA, Qatar og Egypt dekker økende deler av behovet gjennom LNG. Russland er på vei ut – innen 2027 ventes importen å være fullstendig faset ned gjennom sanksjonspakker. Dette volumet skal i hovedsak erstattes av LNG, særlig fra USA.

Les også

Holder døren åpen for både olje-omkamp og Melkøya-omkamp: – Vil ikke avvise noen ting

EU satser ikke på én leverandør

Greenpeace deler Offshore Norges motvilje mot å handle med regimer som bryter menneskerettigheter og folkeretten. Men å tro at EU vil gjennomføre en total boikott av slike land er urealistisk. Selv ikke handel med Israel har blitt stanset, til tross for et pågående folkemord i Gaza. Hvordan tror Offshore Norge da at EU-landene ville reagere på et forslag om å si opp gassavtalene med Qatar, Algerie eller Aserbajdsjan – kun for å kjøpe fra Norge? Det er utenkelig at EU frivillig risikerer handelspolitiske mottiltak for å gjøre norsk olje- og gassindustri til monopolist.

Klimaet, økonomien og det norske folk fortjener mer enn luftslott bygget på oljetåke.
Frode Pleym og Andreas Randøy
Greenpeace

Lobbyorganisasjonen hevder videre at EU vil foretrekke norsk gass fordi produksjonen har lavere utslipp. Det er riktig at noen norske felt har lave produksjonsutslipp, men halvparten ligger over det globale gjennomsnittet. Viktigere er det at utslippene fra produksjonen aldri overstiger tre prosent av gassens totale klimafotavtrykk. De resterende 97 prosentene kommer når gassen forbrennes. Det er disse utslippene EU-landene er opptatt av å redusere, fordi det er de som avgjør om klimamålene i Paris-avtalen kan nås.

Tre faktorer styrer derfor EUs energipolitikk. For det første: diversifisering. EU vil aldri erstatte én dominerende leverandør med en ny, uansett hvor «snille» vi måtte være. For det andre: utslippsreduksjon. Gassens totale klimabelastning, ikke produksjonsutslippene, er det avgjørende. For det tredje: strategisk selvforsyning. EU ønsker å redusere importen av fossil energi utenfra for å øke selvforsyningsgraden. Dette vil i tillegg kutte energikostnadene og frigjøre ressurser til sikkerhet og forsvar, høyt prioritert på EUs agenda.

Offshore Norge står fritt til å pynte på virkeligheten for egne medlemmer. Men når organisasjonen forsøker å overbevise norske politikere og offentligheten om at EU i fremtiden vil basere seg utelukkende på norsk gass, er det mer enn ønsketenkning. Det er en distraksjon fra den reelle oppgaven: å forberede Norge på en verden som gradvis faser ut fossile brensler.

Klimaet, økonomien og det norske folk fortjener mer enn luftslott bygget på oljetåke.

Les også