Kommentar av 
Vibe Termansen

Onsdag gikk åtte år med autokratisk styre i Polen mot slutten. Nå venter et formidabelt ryddearbeid

Mandag ble Donald Tusk ny polsk statsminister. Onsdag ble den første demokratiske regjeringen på åtte år tatt i ed, og torsdag og fredag deltar Tusk på et EU-toppmøte. Dette er andre gang polakkene har klart å stemme en autokratisk regjering ut av kontorene. Og det kan endre maktbalansen i hele Europa.

Ungarns statsminister Viktor Orbán mister en sterk og viktig alliert og Vladimir Putin vil beklage det, når Donald Tusk onsdag tas i ed som ny statsminister i Polen, skriver historiker Vibe Termansen. 
Ungarns statsminister Viktor Orbán mister en sterk og viktig alliert og Vladimir Putin vil beklage det, når Donald Tusk onsdag tas i ed som ny statsminister i Polen, skriver historiker Vibe Termansen. Foto: REUTERS/Aleksandra Szmigiel/NTB
Vibe Termansen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

På starten av denne uken, på en våt og kjedelig mandag var en av de største kinoene i Warszawa, Kinoteka i Kulturpalasset, fylt med folk som spiste popcorn og så på en direktesending på storskjerm. Hundretusener flere fulgte med via YouTube.

Det var ikke en landslagskamp som ble live-streamet, ikke en månelanding, ikke en ny polsk pave som ble utnevnt.

Det var den nasjonalpopulistiske Lov og rettferdighet-regjeringen som tapte en avstemning i Sejm, underhuset i parlamentet, mens opposisjonens leder, tidligere regjeringssjef og EU-rådspresident Donald Tusk, ble utnevnt til å danne en ny regjering.

Demokratiet i Polen er altså på vei tilbake etter åtte år med trange kår. Det var det polakkene ønsket å være vitne til i går, med eller uten popcorn.

På tirsdag presenterte Tusk sitt regjeringsgrunnlag og sine ministre, som inkluderte Adam Bodnar, som dypt respektert ombudsmann fra 2015 til 2021 var en av de sterkeste beskytterne av rettsstaten mot Lov- og rettferdighets mange reformer. Som ny justisminister vil han fungere som garantist for gjenopprettelsen av rettsstaten.

Etter presentasjonen av ministrene vant den nye Tusk-regjeringen tillitsvoteringen komfortabelt.

Største parti, men møtes av hånlatter

Riktignok er Lov og rettferdighet også etter valget 15. oktober det største partiet i Polen, med 194 seter i underhuset i parlamentet. Men med 460 mandater totalt, er et flertall langt unna. Veldig, veldig langt. Alle forsøk på å kjøpe, true eller overtale andre partier og kandidater har blitt møtt med hånlatter. Ingen ønsker egentlig å leke med Lov og rettferdighet. 

Alle forsøk på å kjøpe, true eller overtale andre partier og kandidater har blitt møtt med hånlatter.

Det kreves 231 stemmer for å få flertall. Den samlede opposisjonen, som har kjempet sammen og skapt et nytt regjeringsgrunnlag, forhandlet ministerposter og stått opp mot Lov og rettferdighet, har 248.

Ifølge regjeringserklæringen vil den nye regjeringen ikke bare reparere rettsstaten, men også forbedre forholdet til EU, demokratiet, forholdene for LHBT-personer og muligheten for å få en lovlig abort – og den vil fjerne propagandaen i statlige medier. Politikerne bak den nye regjeringen har utarbeidet detaljerte to-do-lister for sine første 100 dager ved makten.

Det er bra at de er forberedt, for det ligger et formidabelt arbeid foran dem for å rydde opp etter åtte år med autokratisk styre. Hvordan bli kvitt de voldsomme propagandistene på statlig fjernsyn uten å bli beskyldt for «politisk rensning», à la Lov og rettferdighet?

Grundig nedbygging av demokratiet

Hvordan blir man kvitt de over 2000 politisk utnevnte dommerne slik at maktfordelingsprinsippet kan gjenopprettes? Skal dommene de har avsagt tidligere år fortsette å gjelde, eller skal alt omgjøres, inkludert skilsmisse- og arvesaker og saker om ubetalte parkeringsbøter?

Og slik er det med hele samfunnet, for Lov og rettferdighet har jobbet raskt, og vært grundig i sine åtte år i aksjon. 

Den nye Tusk-regjeringen bør ikke forvente støtte fra presidenten. Andrzej Duda, hvis mandatperiode ikke utløper før i 2025, har gjort det klart at han støtter den tidligere Lov- og rettferdighet-regjeringen helhjertet, og med sin vetorett vil han gjøre livet så vanskelig han kan for den nye regjeringen. 

Etter valget i oktober utpekte Duda tidligere statsminister Mateusz Morawiecki (Lov og rettferdighet) til å danne ny regjering, selv om alle (kanskje unntatt Duda, Morawiecki og partiformannen Jarosław Kaczyński) visste at de ikke ville være i stand til å oppnå flertall og at det derfor var bortkastet tid.

Det har vært spekulasjoner om at han ville prøve å hindre Donald Tusk fra å delta på EU-toppmøtet denne uken, der det skal vedtas et budsjett for 2024 – ut i fra prinsippet om at det ikke spiller noen rolle om det ville vært negativt for landet, så lenge det er negativt for Tusk også.

Men han lykkes ikke. 

Regjeringsskiftet i Polen vil endre dynamikken og maktbalansen i hele Europa.

Onsdag ble den nye regjeringen tatt i ed av president Duda.

Viktor Orbán vil sørge, Putin vil beklage

Og torsdag dro Tusk til EU-toppmøtet i Brussel for å ta opp kampen mot Viktor Orbán om Ukrainas fremtidige forhold til EU – og tine opp noen av de mer enn 30 milliarder euro som er frosset på grunn av Lov- og rettferdighet-regjeringens nedbygging av rettsstaten.

Å kunne presentere Adam Bodnar som ny justisminister og ansvarlig for gjenopprettelsen av rettsstaten i Polen, vil åpenbart hjelpe den saken.

Tusk trenger euromilliardene – både for å vise at hans regjering ønsker det motsatte av lov og rettferdighet når det gjelder demokrati og rettsstat, og for å levere på sine valgløfter: Bedre lønn for lærere, bedre helsevesen og for å fortsette Lov og rettferdighets sjenerøse sosialpolitikk (800 złoty i barnetrygd er ganske mye penger i et land der gjennomsnittslønnen er 7.500 złoty).

Regjeringsskiftet i Polen vil endre dynamikken og maktbalansen i hele Europa.

Ungarns statsminister Viktor Orbán, som mister en sterk og viktig alliert, vil sørge over det.

Russlands statsminister Vladimir Putin, som kan se frem til et EU mer samlet i frontlinjen mot Russland og til støtte for Ukraina, vil beklage det, i likhet med alle andre som ønsker et svakt EU som ikke engang kan holde orden på egne verdier internt.

Men du kan ikke gjøre alle fornøyde. 

Les også

Epokegjørende i 1989

Dette er ikke første gang polakker har tatt fra autokrater makten. Forrige gang, i 1989, var autokratene ikke nasjonalpopulister, men kommunister.

4. august 1989 ble det første delvis frie valget i hele østblokken avholdt. Det skjedde i Polen, der den frie fagforeningen Solidaritet hadde klart å overbevise den kommunistiske ledelsen gjennom de historiske Rundebordssamtalene om at borgerkrig var en dårlig ting for alle, og at folket – i «arbeidernes paradis» – skulle få velge sine ledere (delvis) fritt, og ikke utelukkende fra en liste valgt av kommunistpartiet.

Det var et epokegjørende, nesten revolusjonært brudd med ideen om at kommunistpartiet i Moskva visste hva som var best for folk i hele østblokken. Nå vant ideen fram om at folk, inkludert de i østblokken, skulle stå fritt til å velge hva de vil.

Å gjøre en slik avtale med de kommunistiske lederne og samtidig unngå at Sovjetunionen eller Warszawapakten grep inn, var helt uhørt.

Det faktum at folket møtte opp og stemte, at de stemte på de ikke-kommunistiske kandidatene, at mange av de kommunistiske kandidatene deretter raskt byttet side og at Tadeusz Mazowiecki senere ble valgt som den første ikke-kommunistiske regjeringssjefen i hele østblokken i august 1989, var like utrolig som det var uforutsett.

Men det skjedde. I september skar også Ungarn et hull i jernteppet, i november falt Berlinmuren, i desember måtte til og med Romanias diktator Nicolae Ceaușescu gi opp.

Polakkene, hvis tradisjon for (adels-)demokrati begynte hundrevis av år før vårt, stemte ut autokratene både i 1989 og 2023 med mye drama, bråk og opprørende beskyldninger – men uten vold.

1-0 til demokratiet. 

Onsdag representerer en avslutning av åtte år med autokratisk styre i Polen. Dette er ikke bare en seier for demokratiet i Polen. 

(I motsetning til kommunistene ble disse autokratene også stemt inn i 2015, fredelig og demokratisk, ganske enkelt fordi polakkene foretrakk dem. Det er demokrati.)

Valgoppslutningen har eksplodert

Kanskje Polens regimeskifte kan innlede nye tider i Europa i dag, akkurat som i 1989?

Det er mulig, men det har gått den andre veien i Slovakia og Nederland. Og vi bør nok ikke forvente at det polske eksemplet blir fulgt i Ungarn, der Orbán effektivt har forhindret noen andre enn Fidesz fra å vinne frem med endringer i valglovene, der selve Grunnloven er endret, der sivilsamfunnet ikke er like levende (og sta, skingrende høyt og til og med popcorn-gumlende, det må du ta med deg) som i Polen.

Ved valget i Polen 15. oktober 2023 stemte hele 74 prosent av befolkningen. Det er 34 prosentpoeng (!) mer enn i 2005, året etter at Polen ble medlem av EU. Dette er 12 prosentpoeng mer enn i 1989, da folket måtte bestemme seg for intet mindre enn om de ville beholde kommunistene.

2-0 til demokratiet.

Unge og kvinner avgjorde

De største endringene i stemmegivning ved valget i oktober skjedde blant unge og kvinner, som ønsket seg en ny regjering, mindre trøbbel med EU, mer demokrati og rettsstat, bedre menneskerettigheter (les: LHBT) og ikke minst bedre kvinnerrettigheter (les: abort).

Den største avstemningen skjedde i små og mellomstore byer, der flertallet hittil har stemt på Lov og rettferdighet-partiet. Lov- og rettferdighet-politikere har vært flittige i å besøke disse ellers ganske forsømte regionene i Polen, og i å sørge for at statlige midler nådde helt ut og forgylte det såkalte B-Polen.

I denne valgkampen reiste Donald Tusk selv, og mange andre fra opposisjonen, rundt i små og mellomstore byer og snakket med folk. Så dem. Lyttet til dem. Noe Tusk & co. tydeligvis ikke var like gode på da de sist satt i regjering (fra 2007–15).

Hvis Tusk og de andre politikerne har ambisjoner om å representere og forstå menneskene som bor i hele Polen, og ikke bare de høyt utdannede, velstående, verdiliberale og progressive storbyvelgerne, må det vel også telle som en seier for demokratiet.

3-0, altså.

Onsdag representerte en avslutning av åtte år med autokratisk styre i Polen. Dette er ikke bare en seier for demokratiet i Polen. Det er en seier for demokratiet i hele Europa og vil være avgjørende for Europas fremtid. Hva akkurat det vil bety, vil være interessant å følge. Med eller uten popcorn. 

---

Denne kommentaren er også publisert i danske Altinget, og er oversatt av Veslemøy Østrem.

Les også

Omtalte personer

Donald Tusk

Polens statsminister, partileder, Plaforma Obywatelska (Borgerplattformen)
magister i historie Universitetet i Gdańsk

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00