Spaltist:  
Hadle Rasmus Bjuland

Politiet må få verktøy i kampen mot narkotika

«Det er ikke lenger kø til baren på utestedene, men til do» forteller influenser Martine Halvorsen. Stadig er det nye russepresidenter og elevrådsledere som slår alarm om at narkotika har blitt normalisert på fest. Vi trenger et linjeskift i ruspolitikken.

Resultatet av slagordet «hjelp, ikke straff» er at unge blir latt til seg selv, og må finne veien til avrusning på egenhånd. Det kaller leder for KrFU Hadle Rasmus Bjuland alt annet enn hjelp.
Resultatet av slagordet «hjelp, ikke straff» er at unge blir latt til seg selv, og må finne veien til avrusning på egenhånd. Det kaller leder for KrFU Hadle Rasmus Bjuland alt annet enn hjelp.Foto: Kristelig Folkeparti KrF
Hadle Rasmus Bjuland

Vi har alle hørt slagordet «Hjelpe, ikke straffe». Det har klistret seg til netthinnen hos de fleste av oss og det er vanskelig å være uenig i det.  Det er først når vi bryter ned hva som menes med hjelp uenighetene oppstår. For meg er å avkriminalisere eller legalisere narkotika – alt annet enn hjelp.

Vi vet lovverk skaper holdninger og at forbudet mot narkotika er et av de viktigste tiltakene for å holde rusbruken lavest mulig. Nå må også politiet få verktøy til å kunne håndheve forbudet.

Hadle Rasmus Bjuland
Leder, KrFU

La det være klart: Det er ingen i dag som vil straffe tungt rusavhengige. Det er ikke heller hvor debatten i dag står. Skillelinjene går på hvilken rolle politiet skal ha i avdekkingen og oppfølgingen av narkotikabruk og ikke minst, om hjelpen skal være påtvunget eller ikke.

Samtlige politiske partier fra venstresiden til høyresiden har argumentert for hvorfor å fjerne sanksjonene ved rusbruk er «eneste» rette for å fjerne stigma mot narkotikabruk. Alle ungdomspartiene utenom AUF, Senterungdommen og KrFU går enda lengre ved Cannabis som de vil legalisere. De siste årene har det blitt fremmet ulike forslag på å avkriminalisere narkotikabruk i Stortinget.

Politiets hender er bundet

Selv om Stortinget har stemt ned forslagene til rusreform har – har Høyesterett gjennom flere dommer vedtatt endringer i bruken av strafferettslige reaksjoner i saker om rusavhengiges bruk av narkotika samt kjøp, besittelse eller oppbevaring av narkotika til eget bruk.

Med nye retningslinjer fra Riksadvokaten har Politiets rolle i å avdekke narkotikakriminalitet blitt sterkt begrenset. Retningslinjene slår blant annet fast at det ikke skal gjennomføres tvungen rusmiddeltesting for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene og at ransaking rettet mot en mistenkt rusmiddelbruket ikke må foretas med det formål å avdekke en ukjent selger av stoffet.

Skillelinjene går på hvilken rolle politiet skal ha i avdekkingen og oppfølgingen av narkotikabruk og ikke minst, om hjelpen skal være påtvunget eller ikke.

Hadle Rasmus Bjuland
Leder, KrFU

Politiet har fått sine hender bundet på ryggen og bruk av narkotika er i praksis avkriminalisert. Politiet har ikke verktøyene til å kunne straffeforfølge kriminelle bakmenn. De har heller ikke mulighet til å kunne teste rusbruk blant unge – for å kunne lede de inn i et avrusningsprogram. Den eneste muligheten unge har for å komme seg ut av narkotikaproblemer er å melde seg selv. Dessverre forstår ikke alle alvorlighetsgraden før det er for sent.

Resultatet av slagordet «hjelp, ikke straff» er at unge blir latt til seg selv, og må finne veien til avrusning på egenhånd. Det kaller jeg alt annet enn hjelp.

Ser allerede de negative konsekvensene

De negative resultatene av dagens frislipp ser vi allerede nå. Kripos kunne bare for noen uker siden melde om at antall narkotikasaker er det laveste siden årtusenskiftet. Selv om antall narkotikasaker går ned – er det ingen tegn som vitner om at rusbruken går ned. Nye tall fra FHI viser en dobling i kokainbruk i løpet av de siste to årene. Dette vitner om at færre blir i dag tatt for narkotikabruk – da vil de heller ikke få den hjelpen de kunne fått.

Vekterne på utesteder som melder om en stadig mer normalisert dopkultur. Skoleelever har også varslet en normalisering. Tidligere russepresident ved Sandefjord sa det veldig klart om kokain- bruk «Det er blitt som å ta en snus under leppa». Vi trenger et linjeskift i norsk ruspolitikk - som rydder opp etter de siste årenes mislykkede forsøk på reformer.

Resultatet av slagordet «hjelp, ikke straff» er at unge blir latt til seg selv, og må finne veien til avrusning på egenhånd. Det kaller jeg alt annet enn hjelp.

Hadle Rasmus Bjuland
Leder, KrFU

Må styrke forebyggende arbeid

Først og fremst må vi gi politiet verktøy til å kunne avdekke rusbruk. Dette vil være viktig for å kunne henvise til hjelp. For meg er det et paradoks at Politiet har hjemmel til å kunne ta spyttprøve ved promilletest i trafikken uten mistanke, men de kan ikke ta spyttprøve av ungdommer ved mistanke om rusbruk. Her må det sikres gode nok verktøy som ikke minst også kan enklere avdekke kriminelle bakmenn som utnytter sårbar ungdom.

For det andre må vi styrke det forebyggende arbeidet. Vi vet at de som velger å bruke narkotiske stoffer, ofte har underliggende problemer. For eksempel vet vi at unge som har fått behandling for psykisk sykdom eller ungdom som faller utenfor samfunnet, tester oftere ut rusmidler enn andre. Derfor blir jeg oppgitt av regjeringen som skroter tiltak som fritidskortet og nedprioriterer støtte til frivilligheten som ville vært et av de mest treffsikre tiltakene for å sikre at flere ungdommer er en del av felleskapet.

Vi trenger flere modige influenser som Martine Halvorsen og russepresidenter som forteller hvordan realitetene har blitt. Vi vet lovverk skaper holdninger og at forbudet mot narkotika er et av de viktigste tiltakene for å holde rusbruken lavest mulig. Nå må også politiet få verktøy til å kunne håndheve forbudet.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00