Provoserende dårlig skjønn fra Stoltenberg

Absurd brudd på vedtatt politikk

Stoltenberg vet godt at SVs arbeidsprogram peker ut en annen retning for oljefondets investeringer. Vi vil styrke, ikke svekke, retningslinjene for å hindre investering i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten. Og ja, vi mener dette også omfatter selskap som produserer våpen utviklet for å drepe et massivt antall sivile mennesker selv om de samme selskapene også produserer flymaskiner (som Boeing).

SV er nemlig enig med Arbeiderpartiet i at målet er «en atomvåpenfri verden», dette er den vedtatte politikken til Arbeiderpartiet. Og vi er hjertens enige i at vi skal «bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre».

Å «lefle» med investeringer i atomvåpen, slik Stoltenberg nå gjør, motstrider alt dette. Og at vi i det hele tatt nå skriver en kronikk som motsvarer slik retorikk, er intet mindre enn absurd.

Gambling med fremtiden

Stoltenberg argumenterer for atomvåpen som en garantist for vår sikkerhet. Men Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp har helt rett når han påpeker at vi har basert vår overlevelse på flaks, ikke systemer. Så lenge det finnes atomvåpen i verden finnes det ingen garanti for at atomvåpen ikke en dag blir brukt, enten i et angrep, et uhell eller ved en misforståelse.

Dette understøttes av The Bulletin of the Atomic Scientists, som i år stilte «Dommedagsklokken» til 89 sekunder på midnatt. Aldri før har risikoen for atomkrig vært vurdert som høyere. Å investere oljefondet i opprustning av atomvåpen er ikke å sikre fremtiden. Det er å vedde på at klokken ikke slår tolv. 

Vi kan ikke la hensynet til å «eie litt av alt» trumfe hensynet til internasjonal lov og rett.

Gjermund Skaar og Hilde Jørgensen
SV

Ikke et hvilket som helst fond

Stoltenberg frykter at etikkreglene ødelegger ideen om oljefondet som et «indeksfond». Men oljefondet er folkets penger. I SVs program slår vi fast at fondet skal være et virkemiddel for en rettferdig verden. Vi kan ikke la hensynet til å «eie litt av alt» trumfe hensynet til internasjonal lov og rett. Vi har råd til å være ansvarlige med fondet (og nei, vi mener ikke at atomvåpen er «ansvarlig»).

Å åpne døren for atomvåpenprodusenter og selskaper som tjener på okkupasjon, er å si at profitt er viktigere enn prinsipper. At vi som Nato-land er under en «atomparaply» er en sikkerhetspolitisk realitet vi må forholde oss til, men det betyr ikke at vi aktivt skal finansiere og bidra til å jage frem ytterligere opprustning. Avkastning tjent på en industri som bygger verdens undergang, er en avkastning vi kan leve godt foruten.

Vi etterlyser mer rasjonalitet og alvor i diskusjonen, og sier heller som tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (2010):

«We need broad-based, international political determination to achieve total nuclear abolition. We cannot afford any more years of nuclear complacency.»