Rapport: EUs utslipp går ned, og Russlands gasskrig akselererer det grønne skiftet 

Da verden stengte ned i mars 2020, falt klimagassutslippene verden over i mange måneder i strekk. Siden har de tatt seg opp igjen i takt med økt økonomisk aktivitet. I månedene april 2021 til juli 2022 økte utslippene i EU sammenlignet med året før. Nå har det snudd. 

I august, september og oktober gikk EU-utslippene ned. Utslippene fra energibruk gikk ned 5 prosent. Det viser en ny oversikt over EUs klimagassutslipp i nær realtid, som den uavhengige forskningsorganisasjonen Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) har utviklet. 

“Reverseringen i utslipp antyder at EUs CO2-utslipp sannsynligvis nå har nådd toppen på et lavere nivå enn før pandemien”, skriver CREA i en analyse om utslippene i EU, publisert torsdag. 

Forfatterne av analysen tror ikke klimagassutslippene i EU kommer til å nå nye høyder, men at effektene av energikrisen akselerer trenden med reduserte utslipp. 

Flere årsaker til at utslippene har gått opp, og deretter ned 

I analysen ser CREA både på hvorfor utslippene i en lengre periode har økt, og hvorfor de nå går ned. 

I den forbindelse skriver de at “utbredte narrativ i media som knytter økning i utslipp til energikrisen er feil”. 

Derfor økte utslippene, ifølge rapporten: 

• Etterspørselen etter energi økte etter pandemien, og særlig under sommerens mange hetebølger, da behovet for nedkjøling var stort. 
• Samtidig har kjernekraft levert mindre kraft enn normalt. Fra januar til september 2022 produserte Europa 84 TWh mindre kjernekraft enn samme periode i 2021. 70 prosent av fallet skyldes at Frankrike har drevet vedlikehold på 12 av sine 56 kjernekraftanlegg, mens 29 prosent skyldes at Tyskland har stengt flere av sine reaktorer. 
• I tillegg har vannkraft levert betydelig mindre kraft i så langt i år enn i fjor, på grunn av tørke, hetebølger og lite vann i magasinene i flere land. 
• Økt bruk av kull- og gasskraft kom som en direkte respons på lite kjernekraft og vannkraft i en periode hvor Europa har hatt stor kraftetterspørsel, og førte dermed til økte utslipp fra energisektoren. 

Seniorforsker Fay Farstad ved Cicero senter for klimaforskning forsker på EUs klimapolitikk, og sier analysen fra CREA tegner et ganske godt bilde av situasjonen. 

– Det er fint at den gir en nyansert fremstilling. Mye av diskusjonen i Norge har tidvis gått på at høye strømpriser bare skyldes utenlandskabler. Rapporten viser at vi har stått i en perfekt storm, hvor værforhold og tørke har gitt oss mindre vannenergi, samtidig som mange atomkraftverk er ute av spill, i tillegg til at det har vært høy energietterspørsel etter pandemien, samtidig som det er krig i Ukraina, sier Farstad til Altinget. 

Derfor går utslippene ned, ifølge rapporten: 

• Rekordmange solanlegg ble installert i Europa i 2021. Fra mai til august 2022 kom 12 prosent av EUs elektrisitet fra solenergi, som bidra til å unngå en potensiell import av gass på 29 milliarder euro, ifølge energitenketanken Ember. 
• Situasjonen for vannkraft har normalisert seg i september og oktober. 
• Det har vært gode forhold for vindkraftproduksjon. 
• Fallet i kjernekraftproduksjonen har stoppet. 
• Etterspørselen etter olje og gass har begynt å falle på grunn av de høye prisene. 
• Det er en sterk vekst i salget av både elbiler og varmepumper i Europa. 

Russlands aggresjon har fått fart på det grønne skiftet i Europa 

Tidligere i oktober kåret avisen Politico Russlands president Vladimir Putin til den mektigste personen som påvirker Europas grønne agenda, med følgende begrunnelse:

Putin har oppnådd noe generasjoner av grønne demonstranter ikke har klart

Politico

“President Vladimir Putin har oppnådd noe generasjoner av grønne demonstranter ikke har klart. Ren energi er nå fundamentalt for europeisk sikkerhet”. 

EU har lansert den politiske pakken REPowerEU som respons på krigen og energikrisen, som inneholder en rekke forslag for å produsere mer ren energi, spare energi, og diversifisere energikildene i EU. 

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har sagt at massive investeringer i fornybar energi er et viktig svar på Russlands krig. 

“Vi har REPowerEU på bordet. Fornybar energi er billig, det befinner seg her, det gjør oss uavhengige. Fornybar energi er vår energiforsikring for fremtiden”, uttalte von der Leyen i september. 

CREA-analysen bekrefter narrativet om at Russlands aggresjon fremskynder det grønne skiftet i Europa: 

Heller enn å gi incentiver til økt bruk av fossil energi, har de skyhøye gassprisene i Europa ført til flere elbiler og varmepumper, økte investeringer i fornybar energi, og redusert etterspørsel. Den kommer dels gjennom energisparing og energieffektivisering, og dels gjennom stans i industriproduksjon. 

Nå er kraftprisene på vei ned, og ligger 80 prosent under toppnivået i august.

Forhandler om forsterkede mål 

Cicero-forsker Fay Farstad sier det er flere prosesser i EU som trekker i samme retning mot mer ambisiøs klimapolitikk, mer fornybar energi og mindre fossil energi. 

– Det store bildet er at det er et høyt trykk på å få opp fornybarsatsingen. Vi ser en kanskje overraskende bred støtte og solidaritet på tvers av landene, som henger tett sammen med krigen i Ukraina. Land som Polen og Ungarn har vært sterke motstandere av strammere klimapolitikk tidligere, men nå er de mer støttende. 

EU er i gang med såkalt trilogforhandlinger, der EU-kommisjonen, EU-parlamentet og ministerrådet skal bli enige om alle delene av lovpakken Fit for 55, som skal ta EU i land med sine klimamål for 2030. Der inngår nå også tilleggene fra REPowerEU. Ifølge Farstad er det ikke fryktelig store uenigheter, og hun forventer at partene er ferdig forhandlet en gang på nyåret. 

– Flere målsetninger blir trolig skjerpet i lys av krigen. Parlamentet støtter for det meste kommisjonens opptrapping av ambisjonene. Det betyr at det muligens blir en skjerping i målet om å øke fornybarandelen i EU, opp fra 40 til 45 prosent, og en økning i energieffektiviseringsmålet fra 9 til 13 prosent. Men ingenting er vedtatt før alt er vedtatt, og det blir sikkert inngått noen kompromisser, sier Farstad.

Fornybar energi er vår energiforsikring for fremtiden

Ursula von der Leyen
EU-kommisjonens president

– Større realisme i forslagene enn Norge har

Ambisjonene innebærer at EU på sikt skal fase ut all bruk av fossil energi, også gass. CREA-rapporten advarer mot å låse inn store investeringer i ny infrastruktur for gass mens prisene er høye og gass er lønnsomt. 

– Det er en fare for at dette blir ‘stranded assets’, som rett og slett gir økonomiske tap. I Norge diskuterer man å utvikle nye felt for å møte etterspørselen fra Europa. Det innebærer en økonomisk risiko, for etterspørselen er på kort sikt. Å bruke energikrisen i Europa som argument for å utvikle nye felt, henger ikke helt på grep. 

Selv om Europa står i en mørk situasjon med krig mellom Russland og Ukraina, er det grunn til optimisme for klimaet og utslippskutt i EU, ifølge både CREA-rapporten og Farstad. 

– Globalt går EU foran med Fit for 55 og REPowerEU. Realismen i forslagene, med relativt detaljerte finansieringsplaner, og virkemidler. Dette står i litt i kontrast til Norge, hvor planene for å nå 2030-målet fremdeles er ganske vage med tanke på tiltak, virkemidler og finansiering. EU gjør mye riktig her, og selv om det er svakheter også, gir det grunn til optimisme.