Regjeringens arbeidslinje møter rødgrønn motstand

– Vi har veldig liten sans for straffetiltakene som skal skremme folk i jobb, sier Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson.  

– Dette er et svært skuffende budsjett når det kommer til velferd, sier SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer til Altinget.

Vi har veldig liten sans for straffetiltakene som skal skremme folk i jobb.

Mímir Kristjánsson
Rødts finanspolitiske talsperson

SVs nestleder og nybakte leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Marian Hussein, bruker ordet «hjerterått».

Men regjeringen forsvarer forslagene.

– Flere regjeringer har forsøkt å øke andelen av befolkningen som er i arbeid. Men vi må erkjenne at vi ikke har lyktes godt nok. Vi må derfor utvikle nye og bedre virkemidler, sa finansminiser Stoltenberg.

Her er noen av forslagene som venstresiden reagerer på:

Mindre stønad og barnetrygd til enslige forsørgere

Regjeringen foreslår en kraftig innstramming i overgangsstønaden – en behovsprøvd stønad som gis til enslige forsørgere med barn i alderen 1–8 år. Målet er fase ut hele stønaden – med unntak av en mindre gruppe. 

– Overgangsstønaden kan heve terskelen for at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet. Den kan skape fattigdomsfeller, sa Stoltenberg og påpekte at stønaden også motvirker integrering. 40 prosent av dagens mottakere har innvandrerbakgrunn.

Overgangsstønaden kan heve terskelen for at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet.

Jens Stoltenberg
Finansminister (Ap)

Fra 1. juli neste år foreslår Regjeringen at bare en liten gruppe av nye brukere (aleneforsørgere med særlig omsorgskrevende barn og barn under 14 måneder) vil få mulighet til å få stønaden. De som allerede mottar ytelsen etter dagens regler, vil ikke miste den, men bli omfattet av overgangsregler.

I dag kan man få inntil ca. 293.000 kroner i året, og mottagerne kan også ha krav på flere tilleggsytelser, samt utvidet barnetrygd. Regjeringens forslag vil også få konsekvenser for disse. 

Innstramminger i overgangsstønaden har stort sett alltid blitt møtt med sterke protester fra partier til venstre for Ap. 

Mindre til mødre som ikke har vært i jobb

Regjeringen foreslår også et stort kutt i engangsstønaden ved fødsel. Den gis til dem som ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger. Neste år settes stønaden ned med nesten 33.000 kroner.

Økt engangsstønad har lenge vært en kampsak for KrF, som i perioden fra 2013 til 2020 fikk hevet stønaden fra drøyt 35.000 til ca. 90.000 kroner. 

Departementet meiner at eingongsstønaden bør gjerast meir prinsipiell.

Barne- og familiedepartementet

For KrF har stønaden både blitt sett på som et abortforebyggende tiltak og et rettferdig krav for mødre som ikke har jobbet før en fødsel. SV har etter hvert også blitt tilhenger av økt stønad til denne gruppen. I budsjettforhandlinger med Sp og Ap bidro SV til at satsen ble hevet til dagens nivå fra 2023.

«Departementet meiner at eingongsstønaden bør gjerast meir prinsipiell», skriver Barne- og familiedepartementet i sitt budsjettforslag. Det er begrunnelsen for at satsen fra 1. juli neste år settes ned fra bortimot 93.000 kroner til 60.000 kroner.

Mindre sosialhjelp til dem som mottar barnetrygd

Det var en stor seier for SV da partiet i budsjettforhandlinger med Sp og Ap fikk gjennomslag for at barnetrygden ikke skulle telle med når størrelsen på sosialhjelpen skulle fastsettes. Dette fikk SV gjennomslag for fra budsjettåret 2022.

Konsekvensen har vært at mange barnefamilier som mottar sosialhjelp ikke har fått den redusert fordi de samtidig mottar barnetrygd, som dessuten har økt de siste årene.

Nå foreslår Ap å reversere SV-seieren – til store protester fra SV.

Det skjer imidlertid samtidig som regjeringen foreslår å øke de veiledende satsene for sosialhjelp. Ifølge regjeringen legger forslaget opp til at penger spart ved å ta med barnetrygden skal brukes til å øke de veiledende satsene – men fordelingen vil uansett kunne bli en annen.

Standardisert barnetillegg i uføretrygden

I dag kan uføre foreldre med barn under 18 år få et behovsprøvd barnetillegg på inntil ca. 52.000 kroner per barn under 18 år. Da den borgerlige regjeringen foreslo innstramminger i denne ordningen, ble det svært mye støy – og spesielt mange protester fra rødgrønn side.

Dagens behovsprøvde barnetillegg gir svake arbeidsinsentiver...

Regjeringen

Nå varsler regjeringen at den i løpet av høsten 2025 vil sende et forslag på høring om å legge om barnetillegget. Den varsler en endring fra et behovsprøvd til et standardisert tillegg.

Da H/Frp-regjeringen foreslo det samme i sitt 2016-budsjett, ble forslaget møtt med kraftige protester fra alle de rødgrønne partiene - inkludert Ap. 

Det gis i dag et standardisert barnetillegg til mottagere av arbeidsavklaringspenger og dagpenger. Det er på 37 kroner per dag eller 9620 kroner i året. 

Ønsker forsøk med omstridt skattefradrag

Da Stoltenberg i vår avslørte at han ønsket et forsøk med jobbskattefradrag, kalte SVs Freddy André Øvstegård forslaget for en «skarp og usosial u-sving» og ga det merkelappen høyrepolitikk.

Forslaget er blitt kraftig kritisert fra ulikt hold, men regjeringen iverksetter nå det varslede forsøket. 

– For å få mer kunnskap foreslår regjeringen å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Et arbeidsfradrag skiller seg fra generelle skattelettelser ved at det kun gis i arbeidsinntekt, ikke trygdeinntekt, sa Stoltenberg i finanstalen.

Men han påpekte at effekten av et arbeidsfradrag er usikker. To ulike offentlige utvalg har konkludert ulikt i spørsmålet om et slikt jobbskattefradrag vil ha noen hensikt. Det er derfor regjeringen foreslår en forsøksordning.

Det såkalte jobbskattefradraget er omstridt. En av årsakene er at noen unge i jobb i alderen mellom 20 og 35 år tilfeldig vil bli plukket ut og få delta i forsøket. De får en gevinst i form av skattelettelser som andre, som ikke blir plukket ut, ikke får. «Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver mer generelt, kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber», skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Men mange er også kritiske til forslaget fordi det kun vil medføre en skattemessig fordel for unge i jobb – ikke unge på trygd. LO har sterkt frarådet regjeringen å innføre fradraget. Høyre har tidligere foreslått å innføre et slikt fradrag. Det ble da karakterisert som spinnvilt fra Ap.

Mindre motstand fra Sp

MDG gir uttrykk for å støtte SV og Rødts kritikk mot flere av forslagene, mens Sps finanspolitiske talsperson, Bjørn Arild Gram, sier Sp er mer på linje med Ap i disse spørsmålene. 

– Det å gjøre det mer lønnsomt å gå inn i arbeid, at arbeid lønner seg, er en linje som vi ønsker: å senke tersklene inn, sier Gram.

Han presiserer at han ikke har fått gått grundig inn i alle forslagene ennå og vil komme tilbake til detaljene. 

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også en rekke andre tiltak for å få folk i jobb – tiltak som ikke fører til protester.